Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

Adresseavisen

Feil og tilsvar

Våre lesere skal vite at de blir korrekt informert gjennom Adresseavisen. Derfor retter vi opp feil som blir begått.

Faktiske feil

Adresseavisen retter opp faktiske feil så snart vi blir oppmerksamme på dem. Dette skjer uavhengig av om noen ber oss om å rette feilen eller ikke. (Se Vær Varsom-plakaten 4.11)

Feil av rent faktisk art rettes opp under den vanlige vignetten ("Adresseavisen retter" på nytt om navn-siden) eller i forbindelse med oppfølgingssaker om samme tema når det er mest naturlig.

Enkelte feil er av en slik art at det vil være riktig å gi rettelsen eller beklagelsen et større oppslag i avisen. Dette avgjøres fra sak til sak avhengig av hvor viktig saken er eller hvor alvorlig følgene av våre feil kan bli. Det gjelder når vår troverdighet står på spill, når det er av stor betydning for enkeltpersoner eller når vi er pålagt dette etter fellende uttalelse i PFU eller av domstolene.

Så langt det er mulig, vil redaksjonsledelsen høre synspunkter og forklaringer fra medarbeiderne som har laget det omdiskuterte oppslaget før eventuelle rettelser eller beklagelser settes på trykk.

 

Feilsitert 

Vi retter også av eget tiltak når det er klart at vi har sitert en muntlig kilde ukorrekt eller lite dekkende på viktige punkter. Vi retter ikke opp uttalelser som er gitt, men som intervjuobjektet i ettertid angrer å ha kommet med. Når det står påstand mot påstand, vurderer vi i hvert enkelt tilfelle om innlegg med utdyping/presisering fra intervjuobjektet skal trykkes eller ikke.

 

Partenes  rett til tilsvar

Parter med tilsvarsrett (f.eks. parter i saken) har rett til å få på trykk eget utformet innlegg dersom det holder seg til sakens faktiske side og er av rimelig omfang. (Se Vær Varsomplakaten 4.15 og straffelovens §430) 

 

Innlegg og kommentarer

Innlegg som gir uttrykk for uenighet i våre vurderinger eller prioriteringer behandles som vanlige innlegg.

Aftenposten

Feil – Beriktigelser – Beklagelser

Aftenposten skal bestrebe seg på at det som kommer på trykk, er korrekt og balansert. Det påhviler hver enkelt redaksjonell medarbeider et selvstendig ansvar for å bidra til at dette mål blir nådd.

Både straffeloven og pressens selvdømmeordning har bestemmelser om imøtegåelse, beriktigelse og beklagelse når det er gitt feil opplysninger eller fremsatt uholdbare påstander.

Når redaksjonen blir gjort oppmerksom på slike tilfeller, plikter vi å rette opp og beklage snarest mulig.

Feil skal forelegges angjeldende medarbeider før rettelse/beklagelse publiseres.

Rettelser og presiseringer utstyres med vignett «Aftenposten retter» eller «Aftenposten presiserer».

Utgavesjef avgjør når disse skal brukes.

Beklagelse eller dementi utstyres med vignetten «Aftenposten beklager». Redaksjonsledelsen avgjør når denne vignett skal brukes, likeså innholdet i beklagelsen/dementiet.

Som hovedregel sletter eller endrer ikke Aftenposten artikler på nettet. Skal det gjøres unntak fra denne regelen, må ett eller flere av følgende kriterier være oppfylt:

–   det foreligger en vesentlig feil i artikkelen

–   det dreier seg om private forhold uten vesentlig offentlig interesse, og som kan være til sterk personlig belastning for den omtalte person

–   det dreier seg om bilder av eller utsagn fra mindreårige

–   det er snakk om å beskytte personer mot seg selv eller andre

Bare sjefredaktør, eller den han bemyndiger, kan fatte beslutning om å slette eller endre en artikkel.

aftenposten.no kan legge inn tilleggsinformasjon i en tidligere publisert nettartikkel når det har skjedd en vesentlig utvikling i saken, og denne utviklingen ikke er beskrevet i andre artikler på aftenposten.no.

Redaksjonsledelsen skal forelegges saker som er innklaget for Pressens Faglige Utvalg (PFU), eller der advokat er trukket inn.

Kjennelser i PFU utstyres med tittel og PFUs vignett. 

ANB

FEILRETTING

I ANB skal alle opplysninger være så grundig sjekket at feil normalt ikke skal forekomme. Dersom feil likevel oppstår, skal

- rettelse, beklagelse eller dementi sendes ut så snart som overhodet mulig og varsles godt.

- den berørte journalist rådspørres dersom redaksjonsledelsen vurderer beklagelse eller dementi.

Gjengangeren

Feilretting

Dersom uriktige opplysninger er publisert i Gjengangeren, skal feilene så snart som mulig rettes opp. Terskelen for rettinger skal ligge lavt.

Den berørte journalisten skal, så langt det lar seg gjøre, rådspørres ved rettinger og beklagelser. 

HK-Nytt

HK-Nytt skal være troverdig: Derfor skal det som formidles være korrekt, saklig, nøyaktig, grundig og etterrettelig. Dersom feil skulle forekomme, skal beklagelse eller dementi gis en godt synlig plass så raskt som mulig. 

  • HK-Nytts redaksjonelle medarbeidere har rett til å bli forespurt før eventuelle dementier eller rettelser
  • HK-Nytts redaksjonelle medarbeidere har rett til å bli gjort kjent med eventuelle omfattende endringer/rettinger i manuskript før det blir publisert
  • HK-Nytts redaksjonelle medarbeidere har rett til egen signatur på egne artikler/bilder som blir publisert, eller å nekte slik signatur, jfr Åndsverkloven og Lov om Fotografi
  • De skal forespørres før eventuelt videresalg av egne artikler og bilder

NTB

Feilretting

Dersom uriktige opplysninger er sendt ut av NTB skal feilene rettes opp så snart som mulig. Medier som har publisert uriktige opplysninger skal oppfordres til å bringe korrigert melding fra NTB.

Dersom det er sentrale feil i meldingen som må rettes opp sendes "ny1" så raskt som mulig. I til.red. linjen skal det gå klart fram hvorfor vi sender ny melding. I de tilfellene der feilen ikke er av en slik karakter at det er nødvendig å sende "ny1", rettes feilene i arkivet slik at den korrekte meldingen blir arkivert.

I tilfeller der det har gått mer enn ett døgn siden en melding som inneholder uriktige opplysninger er blitt sendt ut, skal det sendes ut en ny melding med infolinje "NTB retter". Dette gjelder når opplysningene er avgjørende for hovedinnholdet i saken (ikke navneretting og lignende).

Dersom meldingen inneholder så grove feil at hele meldingen må trekkes, skal beskjed om dette sendes både på hovedlinjen og på priv.linjen. Det skal gis en kort begrunnelse for hvorfor vi ser oss nødt til å trekke meldingen. I info-linjen skal det stå "NTB trekker melding." Redaksjonsledelsen skal underrettes før en melding trekkes.

"NTB beklager" brukes kun i de tilfeller der vi har sendt ut meldinger som klart strider mot Vær Varsom Plakaten og/eller straffeloven. Bruk av "NTB beklager" skal bare skje etter beslutning av redaktørene.

Den berørte journalist skal, så langt det lar seg gjøre, rådspørres dersom redaksjonsledelsen vurderer å trekke eller beklage en melding.

Sandefjords Blad

Dersom uriktige opplysninger er publisert i SB, skal feilene så snart som mulig rettes opp med vignett på en av de første nyhetssidene.

"SB beklager" brukes kun i de tilfeller der vi har publisert opplysninger som klart strider mot Vær Varsom-plakaten og/eller straffeloven. Bruk av "SB beklager" skal bare skje etter beslutning av redaktørene.

Den berørte journalist skal, så langt det lar seg gjøre, rådspørres dersom redaksjonsledelsen vurderer å beklage en nyhetsmelding.

Ringerikes Bladf

Feil skal rettes opp, uavhengig om det er kommet eksterne tilbakemeldinger. Alle feil skal rettes så fort som mulig på nett og i neste dags avis. Feil som får uheldige konsekvenser, skal beklages. Feil som berører en person, skal også beklages til den berørte hvis mulig. Alle beklagelser skal godkjennes av en redaktør.

Tidens Krav

Tidens Krav skal være raus med å beklage når vi gjør feil. Da skal rettelser/beklagelser trykkes så snart som mulig på en måte som samsvarer med feilens karakter.

Beklagelser/rettelser skal godkjennes av redaksjonsledelsen.

 

Fagbladet

Feil, beriktigelse, beklagelse og sletting

Fagbladet skal bestrebe seg på at alle opplysninger som publiseres er korrekte, og at innholdet er innenfor rammene av pressens publiseringsregler og lovverkets bestemmelser. Alle medarbeidere i bladet har et ansvar for å bidra til dette.

I tilfeller hvor redaksjonen blir gjort oppmerksom på feil eller mangler, plikter den å rette opp og eventuelt beklage så raskt det er praktisk mulig. Rettinger, presiseringer og beklagelser er redaktørens ansvar, men skal på forhånd forelegges den eller de journalister som saken gjelder.

Nettpubliserte artikler kan som hovedregel ikke slettes. Redaktøren kan bestemme at artikler skal fjernes hvis det er vesentlige feil i artikkelen. Artiklene legges i disse tilfellene på lukket område.

Stavanger Aftenblad

Aftenbladets husregler:
Intervjuobjekter eller andre som mener de er blitt uriktig gjengitt i Aftenbladet, skal ha en vid rett til å korrigere det som har stått på trykk. Dersom vi mener at korrigeringen er feilaktig, skal det i hvert enkelt tilfelle vurderes hvor nødvendig det er for oss å ta til motmæle, og i hvilken form det i så fall skal skje. Den medarbeider som har skrevet den opprinnelige artikkel skal kontaktes, så sant dette er praktisk mulig, før vi korrigerer eller dementerer noe. Dementier og rettelser skal normalt plasseres på Folk-sidene.

Fædrelandsvennen

FVN Husregler:

Intervjuobjekter eller andre som mener de er blitt uriktig gjengitt i Fædrelandsvennen, skal ha en vid rett til å korrigere det som har stått på trykk. Dersom vi mener at korrigeringen er feilaktig, skal det i hvert enkelt tilfelle vurderes hvor nødvendig det er for oss å ta til motmæle, og i hvilken form det i så fall skal skje. Den medarbeider som har skrevet den opprinnelige artikkel skal kontaktes, så sant dette er praktisk mulig, før vi korrigerer eller dementerer noe. Presiseringer, rettelser og beklagelser skal stå på en egnet og godt synlig plass i avisen. 

Sunnmørsposten

Sjølv om vi i det daglege arbeidet legg vekt på å etterleve reglane i Ver Varsam-plakaten både når det gjeld omtanke og nøyaktigheit, skjer det at vi av og til gjer feil. Målet vårt er alltid at fakta skal vere rette og at sakene på alle måtar skal halde ein forsvarleg etisk standard. For å gjere det synleg at dette er verdiar vi held høgt, brukar vi tre vignettar når vi skal rydde opp.

"Sunnmørsposten presiserer"

Denne vignetten skal brukast når det ikkje er påviselege feil i saka, men når vi i ettertid ser at formuleringar eller vår bruk av stoffet kan ha ført til mistydingar.

Bruk av vignetten kan avgjerast av vaktsjef.

Dette er altså ikkje ein vignett som – i utgangspunktet – skal brukast for å fortelje at den eine eller den andre ikkje er Sunnmørspostens kjelde. Slike presiseringar kjem vi som hovudregel ikkje med. Om det i ein spesiell situasjon blir aktuelt, skal saka leggast fram for ansvarleg redaktør.

«Sunnmørsposten rettar»

Denne vignetten skal brukast i samband med alle typar rettingar, både faktafeil og feilsitat.

Bruk av vignetten kan avgjerast av vaktsjef.

«Sunnmørsposten beklagar»

Denne vignetten skal brukast i to samanhengar:

  1. Når vi gjennom urette opplysingar eller påstandar har skada folk, firma eller institusjonar.
  2. Når vi har presentert ei sak eller informasjon som det rett og slett ikkje er hald i, og som derfor aldri burde ha kome på trykk.

Vignetten skal berre brukast dersom Sunnmørsposten kan lastast.

Bruk av vignetten skal avgjerast av ansvarleg redaktør.

Når vi skal skrive tekstene som skal brukast under desse vignettane, skal vi ikkje vere defensive og prøve å dekke til tabbar som vi eventuelt har gjort. Skriv rett ut kva som er feil, utan å bortforklare.

Lindesnes

Intervjuobjekter eller andre som mener de er blitt uriktig gjengitt i Lindesnes, skal ha en vid rett til å korrigere det som har stått på trykk. Dersom vi mener at korrigeringen er feilaktig, skal det i hvert enkelt tilfelle vurderes hvor nødvendig det er for oss å ta til motmæle, og i hvilken form det i så fall skal skje. Den medarbeider som har skrevet den opprinnelige artikkel skal kontaktes, så sant dette er praktisk mulig, før vi korrigerer eller dementerer noe. Presiseringer, rettelser og beklagelser skal stå på en egnet og godt synlig plass i avisen.