Kort om opphavsrett og journalistikk

Åndsverkloven styrer opphavsrettighetene knyttet til åndsverk og rettigheter til fotografiske bilder. Journalister og redaktører er på den ene siden interessert i vern av sine rettigheter som skrivende, illustrerende og redigerende opphavsmenn til åndsverk, på den andre side interessert i gode låne- og sitatregler for å kunne bruke eller sitere fra offentliggjorte verk i vår profesjon og i offentlig debatt.

Under denne fanen finner du mer om lovlig journalistisk bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale, samt om offentliggjøring av personfoto og om vederlagsordninger gjennom Kopinor og Norwaco.

Åndsverk i journalistikk

Et åndsverk er verk som skapes gjennom tekst (litterært, journalistisk), på vitenskapelig eller på kunstnerisk område (herunder også fotokunst). Det er en forutsetning at det er en inviduell, skapende åndsinnsats bak arbeidet og på et visst nivå, slik at det når det som kalles "verkshøyde". I vår sammenheng har åndsverket primært med utformingen å gjøre. Rene faktaopplysninger, f eks om en hendelse, er ikke åndsverk - men den journalistiske eller litterære framstillingen vil ofte være åndsverk. Verkshøyden er egentlig lav, det skal ikke så mange åndfullheter til før en tekst er individuell. I tillegg til tekstprodukter er selvsagt tegninger beskyttet som åndsverk, mens fotografier kan enten være beskyttet som åndsverk eller som fotografirettighet etter lovens §43a.

Offentlige dokumenter unntatt

Noen tekstprodukter er unntatt fra opphavsrett, og i mange land gjelder det særlig offentlige dokumenter fordi det er ønskelig at disse skal være fritt tilgjengelig for alle. I Norge er dette regulert i lovens §9, som omfatter lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak som gjøres av offentlig myndighet. I vår sammenheng er det viktig å notere seg at det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som utarbeides av offentlig myndighet. Unntaket omfatter derimot ikke åndsverk som ikke er skapt til det aktuelle dokumentet, og som gjengis eller siteres fra i dokumentet.Vedlagte tegninger og fotografier vil det eksempelvis ofte være knyttet rettigheter til.

Fotografisk verk og fotografisk bilde

Loven skiller mellom fotografisk verk og fotografisk bilde. Det første er åndsverk og nyter full beskyttelse som alle andre verk etter loven, mens fotografisk bilde har et noe lavere vern (kortere vernetid), men er fortsatt beskyttet med enerett til fotografen i åndsverkloven §43a. Bestemmelsene om fotografier kom inn i loven da fotografiloven ble opphevet samtidig med revisjon av åndsverkloven i 1995.

Bilde som avbilder maleri kan ha dobbelt vern

Vær oppmerksom på at et fotografi som avbilder et åndsverk, for eksempel foto av et maleri, kan være beskyttet både som fotografisk verk og åndsverk, eller som fotografisk bilde og åndsverk - og ofte slik at rettighet til å gjengi bildet krever samtykke eller adgang etter loven både fra fotograf og kunstner, og kanskje vederlag til begge.

Ulike vernetider for åndsverk og fotografisk bilde

Åndsverk og fotografisk bilde har forskjellige vernetider. Vernetiden for åndsverk utløper først etter 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Vernetiden for fotografens verk utløpet 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 50 år etter utløpet av det år da bildet ble laget. Er vernetiden ikke utløpt når opphavsmannen dør, vil arvingene overta rettighetene (som eventuelt ikke er overdratt/solgt tidligere). For verk som offentliggjøres anonymt er vernetiden 70 år etter utløpet av det år det ble offentliggjort.

Opphavsretten reguleres i åndsverkloven (lov av 12. mai 1961). Opphavsmannen har enerett til å fremstille eksemplarer av verket utenfor det private område. Når det er gjort offentlig tilgjengelig, kan det lånes eller siteres fra verket etter nærmere regler i loven, som omtales under TEKST OG TALE og KUNSTVERK OG FOTO.

Når offentliggjøring av personfoto omtales her og ikke under JUSS, skyldes det at reglene om publisering av personbilder er plassert i åndsverkloven §45c, etter at den tidligere fotografiloven ble opphevet i 1995. Se PERSONFOTO.