2. Omtale av døde
Ikke identifiser omkomne før de pårørende er underrettet, og sett aldri de pårørende i redaktørstolen.
Hvis det er døde etter ulykker og andre alvorlige hendelser, er det politiets oppgave å informere om dette.
Vær spesielt oppmerksom på kombinasjonen av identifiserende kjennetegn ved publisering - det er ikke bare navn som kan identifisere en omkommet.
Vi minner om den tydelige regelen i VVP 4.6: Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet.
Navn på personer som omkommer i ulykker er som utgangspunktet offentlige. Det har Politidirektoratet slått fast i brev til Norsk Redaktørforening i 2020. Det fremgår også av Justisdepartementets rundskriv (Rundskriv G 56/81 av 19.2.1981), hvor det heter:“Når det ellers gjelder anvendelsen av offentlighetsloven i saker som behandles av politiet, vil man nevne at departementet har lagt til grunn at f. eks. navn på omkomne etter ulykker m.v. i alminnelighet ikke er unntatt fra offentlighet. Forutsetningen må imidlertid være at de pårørende først er underrettet.”I kriminalsaker kan navn på drepte holdes tilbake, men kun av etterforskningsmessige hensyn.
Les brevet fra Politidirektoratet her.
En vanlig formulering i forbindelse med offentliggjøring av navn på omkomne, er at disse offentliggjøres “i samråd” med pårørende. Det gis da indirekte og feilaktig inntrykk av at de pårørende deltar i beslutningen om offentliggjøring.
Dette er en avgjørelse som den enkelte redaktør skal ta, med de forpliktelsene som Vær varsom-plakaten pålegger oss. Pårørende skal slett ikke måtte ta denne type avgjørelser i en vanskelig situasjon, og vi som redaktører skal ikke overlate redaktøransvaret til pårørende, politi eller andre.
Vær nøye med hvilke formuleringer som brukes her. Det klokeste her vil være å opplyse om at de pårørende er varslet om dødsfallet og at politiet deretter har frigitt navnet.
Er det noe du lurer på? Ta kontakt med NR-sekretariatet.