1. Hvorfor en veileder
Når store kriser og ulykker inntreffer, er pressens rolle viktigere enn noen gang. Vi skal rapportere om det som skjer og ha et kritisk blikk på innsatsen til de som håndterer det som har skjedd. Samtidig skal mediene ta hensyn til de som er rammet av det som har skjedd – ofre, pårørende og andre som er tett på hendelsene.
Det er en vanskelig balansegang og et evig tema for debatt – både i og rundt mediene – og både underveis og i etterkant av det som skjer.
Denne veilederen er blitt til i forbindelse med markeringen av at det er ti år siden 22. juli-terroren. I forkant av jubileet arrangerte Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening et seminar i samarbeid med Norsk Presseforbund. Første utkast til veileder ble presentert der, og i det videre arbeidet ba vi om tilbakemeldinger fra redaktører, journalister og publikum.
Presseetikken gjelder hele den journalistiske arbeidsprosessen, men det vil være ulike hensyn som gjør seg gjeldende i innsamlingsfasen og publiseringsfasen. Når man står midt oppi en dramatisk hendelse, vil man måtte ta andre hensyn enn når man omtaler en hendelse lang tid i etterkant.
I innsamlingsfasen er det måten journalisten møter kilden på som er kritisk. I publiseringsfasen er det de redaksjonelle valg om hva som skal publiseres og hvordan det publiseres, som er det mest sentrale. Det er viktig å holde disse to fasene og ulike vurderingstemaene fra hverandre.
Kriser rammer ofte mange mennesker hardt, og medieomtalen vil alltid kunne oppfattes som en tilleggsbelastning. Med kunnskap, dialog og omtanke vil redaktører og journalister imidlertid kunne unngå å legge stein til byrden for de som er hardest rammet. «Ord og bilder er mektige våpen» heter det i Vær Varsom-plakaten. I denne typen saker trenger vi en ekstra påminnelse om dette. I tillegg til de konkrete rådene som gis i denne veilederen, vil vi oppfordre redaksjonene til løpende diskusjon om redaksjonelle vurderinger og valg – og til å vise mest mulig åpenhet om disse spørsmålene. Både for enkeltmedarbeidere og for redaksjonen som helhet er det viktig å legge opp til diskusjon, deling og evaluering underveis. Dette fører både til kompetanseheving i redaksjonen og det er en god måte å bearbeide de sterke inntrykkene som kan følge med krevende oppdrag.
Vi er for øvrig en rekke personer en takk skyldig for store og små bidrag til denne veilederen. Ingen nevnt og ingen glemt – tusen takk alle sammen!