3. Dette sier presseetikken

Det er primært fire punkter i Vær Varsom-plakaten som er aktuelle i selve møtet med personer som er direkte berørt av ulykker, kriminelle handlinger, katastrofer eller kriser.

De to som er knyttet til selve møtet med kildene er punktene 3.3 og 3.9. I punkt 3.3 heter det:

3.3: Det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder. Hvis det inngås avtale om sitatsjekk, bør det gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke frister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

I denne sammenheng er det den første setningen som er den viktigste. Den handler om at det er en felles forståelse mellom deg som journalist og den du snakker med om hva som er målet med den samtalen dere har og hvordan journalisten skal kunne bruke den informasjonen du gir han eller henne.

Denne bestemmelsen må håndheves særlig nøye overfor kilder som ikke er medievante. Det understreket Kildeutvalget i sin rapport (s 31). 

3.9: Opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet. Misbruk ikke andres følelser, manglende medieerfaring, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

Punktet ble lett revidert i forbindelse med gjennomgangen av VVP kapittel 3 i kjølvannet av Kildeutvalgets rapport, uten at realitetene var ment å endres. Punktet er fortsatt det mest sentrale i møtet med mennesker som selv har vært involvert i dramatiske hendelser, og som dermed kan være så sterkt påvirket av det de har opplevd at det går ut over deres dømmekraft når det gjelder å vurdere hvorvidt de skal la seg intervjue og eksponeres i media. Undersøkelsen som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress  gjorde av Utøya-ungdom viste at det særlig var måten de ble kontaktet på som ble opplevd som ubehagelig/invaderende. Et annet ankepunkt var at enkelte journalister tok kontakt uten å være forberedt, for eksempel ikke hadde satt seg inn i vedkommendes historie, eller ganske enkelt spurte om det var noe nytt i saken.  

I denne sammenhengen er det primært to regler som er aktuelle – punkt 4.6 og 4.8.

4.6  Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

Dette kan synes å være delvis overlappende med punkt 3.9, men da må vi altså huske på at punkt 4.6 er rettet inn mot selve publiseringsfasen og ikke innhenting av opplysninger og intervjuer. Det samme gjelder punkt 4.8, som peker på et særlig hensyn i presseetikken:

4.8 Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

Det såkalte barnepunktet i VVP har blitt innskjerpet av PFU de siste årene, men det gjelder som sagt primært med hensyn til hva som publiseres, ikke så mye hvordan journalistisk materiale innhentes.

I tillegg kommer også punkt 4.1 om saklighet og omtanke, som jo er et overordnet hensyn, men særlig viktig i de situasjonene vi her snakker om.

Tilbake til hovedsiden for veilederen