Dette sier Vær Varsom-plakaten

Allerede i den første utgaven av Vær Varsom-plakaten fra 1936 ble selvmord og selvmordsforsøk nevnt.

«Selvmord, selvmordsforsøk og sinnssykdom bør ikke omtales uten i helt ekstraordinære tilfelle» het det da. Seinere er Vær Varsom-plakaten revidert 12 ganger. Ved første revisjon, i 1956, forsvant advarselen mot å omtale sinnssykdom ut, og punktet om selvmord ble formulert slik: «Selvmord og selvmordsforsøk omtales ikke, dersom ikke ganske særegne omstendigheter – f. eks. i samband med alvorlige forbrytelser – gjør det forsvarlig.»

Ved revisjonen i 1975 ble regelen endret igjen til en hovedregel om å ikke omtale selvmord: «Selvmord og selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales.»

30 år seinere, i 2006 og etter en omfattende debatt om temaet, ble ordlyden endret til: «Vær varsom med omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Hensikten var å bidra til større åpenhet om selvmord. Samtidig manet den nye ordlyden mediene til varsomhet og oppfordret til at omtale bør begrunnes i et allment informasjonsbehov. Nytt var henvisningen til faren for imiterende atferd når det gjelder omtale av metode. Teksten er identisk med forslaget som kom fra Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo underveis da forslaget fra revisjonskomiteen var på høring høsten 2005. Det opprinnelige forslaget fra komiteen så slik ut: «Vær varsom med omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale av metode eller andre forhold rundt selvmordet eller selvmordsforsøket som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov.»

Selv om endringen i Vær Varsom-plakaten innebar en økt åpenhet rundt selvmord, betydde ikke endringen at det var fritt fram for omtale, understreket daværende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, i forbindelse med at NP-styret hadde vedtatt den nye ordlyden i punkt 4.9.

- Man plikter å avveie informasjonsbehovet mot både mot personvernet og faren for «smitte», eller såkalt imiterende selvmordshandlinger. Her har styret valgt å følge klare råd fra fagmiljøene, uttalte Kokkvold til VG.

I tiden etter endringen av Vær Varsom-platen påpekte flere det problematiske i at man tok inn en formulering om faren for imiterende atferd eller såkalt smitteeffekt av metodebeskrivelse. I sin masteroppgave om medieomtale av selvmord og selvmordsforsøk i presseetikk og praksis fra 2007 konkluderte Liv Iren Hognestad med at hensynet til imiterende atferd i ordlyden er problematisk både for mediene og Pressens Faglige Utvalg. Hun tok til orde for at regelen burde endres.

I det første året etter endringen i Vær Varsom-plakaten undersøkte medieforskerne Hege Lamark og Jan Erik Andreassen norske mediers dekning av selvmord og laget rapporten «Selvmord i forbifarten». De intervjuet også journalister og redaktører om det nye punktet i VVp og trakk fram at flere syntes det var vanskelig å forholde seg til pålegget om å unngå omtale av metode eller andre forhold «som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger». Men flertallet av intervjuobjektene var likevel positive til revisjonen av VVp.

Seinere har flere tatt til orde for en ny revisjon av Vær Varsom-plakaten. Nyhetsredaktør i

TV 2, Karianne Solbrække uttalte til Klassekampen i desember 2018 at punkt 4.9 bør ut av VVP ved neste revisjon, mens NRs assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø mener mye tyder på at dagens formulering blir for vag og vanskelig å forstå. I en kronikk i Medier24 i november 2018 problematiserte hun også at det i ordlyden forutsettes at PFU skal kunne gjøre seg opp en mening om hvilken type selvmordsomtale som kan bidra til å utløse flere selvmord.

Her er veilederen i utskrivingsvennlig format

Tilbake til hovedsiden for veilederen.