Redaktør i konflikt

Redaktørrollen er konfliktfylt. Derfor er det viktig å vite hvordan du skal håndtere dem.

Det er nesten ikke grenser for hva slags konflikter en redaktør kan komme opp i gjennom sitt virke. Derfor er også bistand til medlemmer som kommer opp i konflikter en av NR-sekretariatets viktigste løpende oppgaver. Sekretariatet bruker en stor del av sin tid på rådgivning og bistand. I prinsippet har medlemmene tilgang på hjelp døgnet rundt, 365 dager i året - det som kalles "NRs hotline" - se venstre stolpe. For konflikter som gjelder utøvelsen av redaktørrollen - i praksis konflikter med andre redaktører (overordnede) eller eiere - har NR dessuten en ordning med juridisk "førstehjelp", det vil si hjelp til førstehånds advokatbistand tilsvarende pt kr 20.000 + mva.

Mange konfliktflater

De potensielle konfliktflatene for norske redaktører er mange:

  • Myndigheter
  • Kilder
  • Publikum
  • Nyhetsobjekter
  • Annonsører
  • Politikere
  • Eiere
  • Andre redaktører
  • Journalister/underordnede

Flere roller

Listen kan utvilsomt gjøres lengre. Det blir ikke enklere av at redaktøren opptrer i flere roller:

  • Redaksjonelt ansvarlig
  • Arbeidsgiver
  • Arbeidstaker 

Ulike typer forhold

I tillegg må vi ta med den dimensjonen at redaktørkonflikter kan handle om ulike typer forhold:

  • Publisistiske
  • Ikke-publisistiske

Tre hovedgrupper

I en forholdsvis enkel og kortfattet fremstilling som denne, kan det være hensiktsmessig å dele redaktørkonfliktene inn i tre hovedtyper:

  1. 1. Konflikter med utenforstående
  2. 2. Konflikter med medarbeidere/kolleger (journalister, andre redaktører, direktør)
  3. 3. Konflikter med eiere/styre

Nedenfor følger noen huskeregler og sjekkpunkter for hver konflikttype.

1. Konflikter med utenforstående

Dette vil ofte - men ikke alltid - handle om publisistiske valg eller forhold knyttet til de journalistiske eller publisistiske prosessene. Det kan dreie seg om personer som føler seg krenket, kilder som mener seg misbrukt, lesere som reagerer, annonsører som ikke får inn en annonse de hadde ønsket, påstander om krenkelse av opphavsrett osv. I denne type konflikter er det tre spørsmål som må stilles:

  • Har vi handlet i tråd med lover og forskrifter?
  • Har vi handlet i tråd med Vær Varsom-plakaten og det etiske regelverket for øvrig?
  • Har vi handlet i tråd med våre egne retningslinjer eller policy?

De to første spørsmålene kan NR-sekretariatet ofte bistå med å svare på, eventuelt henvise til personer eller instanser som kan gi svar. Svaret på det siste spørsmålet hviler mest på redaktørens og redaksjonens egne valg. Men også her har mange redaktører gitt uttrykk for at det er nyttig å ha noen utenfor redaksjonen å kunne drøfte fortrolig og uformelt med, noe NR-sekretariatet ofte bidrar med. I mange sammenhenger bidrar slike samtaler til å avklare hvilke argumenter man har for og mot ulike løsninger, hvilket i seg selv er en styrke når reaksjoner utenfra skal håndteres. Et råd kan ikke understrekes nok: Har du eller din redaksjon gjort noe som er i strid med lover, regler eller egen policy, så gjør en innsats for å rette opp feilen og kom den som klager i møte. Mange redaktører ville spart betydelig med tid og ergrelser (og noen ganger penger), ved å være litt mer imøtekommende når det er åpenbart at det er gjort feil fra redaksjonens side.

2. Konflikter med medarbeidere/kolleger

Alle som har vært redaktør en stund vet at interne konflikter er noe man ikke kan unngå. Noen generelle råd kan imidlertid gjøre det enklere å håndtere dem:

  • Ikke vent med å ta tak i konflikter!
  • Lær deg lover og avtaleverk - og følg dem nøye
  • Sørg for å informere de som skal informeres
  • Dokumenter prosessene - ta vare på all korrespondanse og før referat/protokoll fra møter

Et område hvor det for noen år tilbake var skarpe konflikter mellom redaktører og journalister var i forbindelse med de sentrale lønnsforhandlingene som endte i streik. Særlig spørsmålet om hva redaktørene kunne gjøre og ikke gjøre under konflikt var gjenstand for ganske heftig debatt. NR utga dengang, og vil gjøre det igjen dersom situasjonen oppstår, en egen streikeveiledning for sine medlemmer.

I noen tilfeller oppstår det også konflikter mellom redaktører. Ofte er begge medlemmer i NR. NR gir da bistand til dem begge, dersom de begge henvender seg til oss. Det skjer ved at generalseketær og assistrende generalsekretær blir rådgiver for hvert sitt medlem. NRs rolle er imidlertid ikke å være fagforening. Vår bistand vil uansett gå ut på å forsøke å finne minnelige og fornuftige løsninger, som begge parter kan leve med.

I redaksjoner med toleder-modell kan det oppstå konflikter mellom redaktør og direktør. I de veiledende normene for redaktørers lønns- og arbeidsvilkår (også kalt "Normene") er det i §9 slått fast at "Sjefredaktøren(e) skal samarbeide med bedriftens forretningsmessige ledelse og i sine disposisjoner ha for øye at det bør være et gjensidig harmonisk samarbeide mellom den redaksjonelle, økonomiske og tekniske virksomhet". Samtidig slås det uttrykkelig fast at redaktøren møter i styret, med tale- og forslagsrett, og at det tilligger redaktøren å ansette og avskjedige redaksjonelle medarbeidere.

3. Konflikter med eiere/styre

Forholdet mellom redaktøre og eiere/styre er - som kjent - regulert primært gjennom Redaktørplakaten og fra 2009 også delvis gjennom Lov om redaksjonell fridom i media.

Dersom det oppstår en konflikt mellom deg som redaktør og dine eiere eller styre, er det ofte lurt å søke råd så tidlig som mulig. Mange lar det gå en tid, og lar konflikten få utvikle seg - åpent eller i det stille - før man ber om bistand. Erfaringen tilsier at jo tidligere slike prosesser tas på alvor og på riktig måte, jo lettere er det å komme frem til konklusjoner som på alle måter er til å leve med.

Selv med en "god" sak overfor eiere/styre, er det viktig å minne om at det vil være svært vanskelig, for ikke å si umulig for en ansvarlig redaktør å gjøre jobben sin i en situasjon hvor han eller hun ikke har tillit hos sine eiere. Nettopp derfor er det viktig, og særlig om man har tenkt å bli værende i stillingen, å få løst potensielle konflikter så raskt som mulig.

Her kan NR-sekretariatet gi bistand, og - som nevnt - også med muligheter for juridisk "førstehjelp". Selv om denne typen konfliktsaker er arbeidsrettslige, og mange av dem har potensiale til å havne i retten, er det svært sjelden at de sakene som havner i NR-sekretariatet ender med en rettslig prosess.

Vi har gode erfaringer med å bistå og mekle i slike situasjoner. Den juridiske førstehjelpen på kr 20.000,- + mva hjelper oftest et godt stykke på vei med sikte på å finne forhandlingsløsninger, vel og merke dersom det ikke er aktuelt å finne løsninger som gjør at redaktøren kan og vil fortsette i stillingen.