Fikk ikke kilde-medhold i Høyesterett

I mars i år ble Klomsæt frifunnet i Oslo tingrett for beskyldningene om at han hadde legget materiale fra 22. juli-etterforskningen til flere medier. I forkant av dette hadde Klomsæt fått tilbakekalt sin oppnevning som bistandsadvokat, en avgjørelse han senere har gått til søksmål for å få omstøtt. I forbindelse med anken i straffesaken har påtalemyndigheten ønsket å føre som bevis trafikkdata fra tre mobiltelefoner ved Klomsæts kontor, data som viser at flere navngitte journalister var i kontakt med kontoret i det tidsrommet påtalemyndigheten mener den påståtte lekkasjen fant sted. Både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at beslaget av trafikkdataene var ugyldig, med henvisning til Klomsæts taushetsplikt og de såkalte bevisavskjæringsregler som da gjelder. Påtalemyndigheten ønsket likevel å føre trafikkdataene som berører journalistene som "bevis for hånden", i og med at e ikke ble levert tilbake,  og fikk Borgarting lagmannsretts medhold i dette. Avgjørelsen ble anket til Høyesterett. På prinsipielt grunnlag benyttet NR seg av muligheten til å sende innlegg til Høyesterett når allmenne interesser tilsier dette. Advokat Jon Wessel Aas hos Bing Hodneland argumenterte for hvorfor trafikkdata knyttet til samtaler med journalister bør avskjæres som bevis - av hensyn til kildevernet. Du kan lese hele NRs innlegg her, og Borgarting lagmannsretts kjennelse her. Høyesteretts ankeutvalg har nå imidlertid avvist denne argumentasjonen i sin kjennelse. Ankeutvalget skriver: “Klomsæt og Norsk Redaktørforening har hevdet at fremleggelse av utskrift over telekommunikasjon vil være i strid med journalisters rett til kildevern etter straffeprossessloven § 125 og krenker retten til privatliv og ytringsfrihet etter EMK artikkel 8 og 10, da det ikke foreligger lovhjemmel for inngrepet. Disse anførslene har klart ikke noe for seg. Kildevernet etter straffeprosessloven § 125 gir bare de nevnte personer rett til å nekte å oppgi kilde. Den omstendighet at en journalist nekter å oppgi kilde, er selvsagt ikke til hinder for at påtalemyndigheten på annen måte finner kilden.”  Du kan lese hele ankeutvalgets kjennelse her.