Frikjent for nettidentifisering

I en dom i Oslo tingrett i 2015 ble to menn dømt for å ha hatt seksuell omgang med en jente som var 14 år på gjerningstidspunktet. Tiltalte publiserte en omtale av dommen på sitt nettsted, inkludert navnene på de domfelte. Den ene av disse anmeldte redaktøren av nettstedet for brudd på privatlivets fred etter den dagjeldende straffelovens § 390. Påtalemyndigheten valgte å ta ut tiltale, og i februar i fjor ble han frifunnet i Drammen tingrett. Dommen ble anket, og Borgarting lagmannsrett har nå kommet til samme konklusjon som tingretten. Lagmannsretten er ikke i tvil om at en opplysning om at en person er straffedømt er en opplysning om et "personlig forhold" i straffelovens forstand, og at publisering på nettet utvilsomt er "offentlig meddelelse", slik det er formulert i loven. På den annen side understreker retten prinsippet om åpenhet og referatadgang i rettspleien og at dette er viktig i en rettsstat. I tillegg har retten blant annet vist til at det av forsiden på dommen fra Oslo tingrett fremgår at det gjelder "ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse", og at "Det klare utgangspunktet er da at navnene på de domfelte kan offentliggjøres". Videre understreker retten at "Lagmannsretten er enig med aktor i at det ikke var nødvendig å offentliggjøre domfeltes navn, men kan ikke se at dette er tilstrekkelig til å gjøre publiseringen rettsstridig. Ytringsfriheten beskytter også unødvendige eller uheldige ytringer."  Etter en "samlet vurdering" kom retten til at publiseringen av navnene på de domfelte ikke var rettsstridig og at tiltalte derfor måtte frifinnes. Du kan lese hele dommen her.