Fritt fram i Vigelandsparken
Nå kan din redaksjon fritt bruke skulpturene i Vigelandsparken på illustrasjonsbilder så lenge bruken ikke er krenkende. Fra nyttår gikk nemlig opphavsretten ut for Gustav Vigelands skulpturer.
Da var det nemlig over 70 år siden Vigeland døde. Ifølge Åndsverksloven er åndsverk beskyttet hele kunstnerens liv og 70 år etter kunstnerens død. Det betyr at Vigelands arbeider nå kan utnyttes, også kommersielt, så lenge utnyttelsen ikke krenker opphavsmannen eller verket.
Vigeland-museet har tatt grep og søkt om varemerkeregistrering for de mest kjente skulpturene, for å kunne ha en viss kontroll over bruken av dem.
Skulpturene har vært flittig brukt på bilder, og så lenge det har dreid seg om dagsaktuelle saker (for eksempel vandalisme mot Sinnatagen), har mediene adgang til å avbilde skulpturene (åndsverksloven § 23A), men mer tidløse illustrasjonsbilder krever tillatelse fra opphavsmannen så lenge kunstverket er beskyttet av Åndsverksloven. Denne beskyttelsen oppheves altså 70 år etter kunstnerens død.
I 2015 mister Edvard Munchs beskyttelse fra åndsverksloven. Oslo kommune har jobbet med å sikre seg varemerkerettighetene til de mest kjente bildene til Munch, ifølge Dagsavisen.