Mener droner gir bedre journalistikk
Strenge krav vil føre til at droner blir forbeholdt de store redaksjonene, og selv de vil få problemer med å oppfylle kravene. Det skriver Kristine Foss i Norsk Presseforbund, Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag og Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening i en kronikk i Dagens Næringsliv.
Foss er jurist i NP, Lindahl Nyrud er medierettsadvokat i NJ og Kjelling Nybø er assisterende generalsekretær i NR.
Dronebruken har eksplodert. For mediene har droner (små ubemannede luftfartøyer) blitt et stadig viktigere verktøy for å dokumentere og presentere stillbilder og levende bilder fra ulike typer hendelser – alt fra ulykker, katastrofer og andre nyhetshendelser, til dokumentarer og spillefilmer. Droner gir unike bilder med en helt annen kvalitet og nærhet enn tidligere, og gjør det mulig å komme til på steder vi ikke kunne før. Droner gir bedre journalistikk, skriver Foss, Lindahl Nyrud og Kjelling Nybø.
De mener det på bakgrunn av droners skadepotensiale er betimelig at Rachel Finn og David Wright i DN 7. august etterlyser en ansvarliggjøring i alle ledd og en synliggjøring av hvilke retningslinjer man har for bruk av droner. Men de minner samtidig om at mediene allerede har slike retningslinjer.
Foss, Lindahl Nyrud og Kjelling Nybø reagerer på forskjelligsbehandlingen mellom profesjonelle dronebrukere og personer som bruker droner til fritidsformål som går fram av forslaget til retningslinjer som Luftfartstilsynet jobber med å utforme. Aktører som hverken er underlagt redaktøransvar eller Vær Varsom-plakat står fritt til å filme og fotografere begivenheter og steder, mens reglene mediene må forholde seg til er langt strengere.
- Disse strenge kravene vil føre til at droner blir forbeholdt de store, pengesterke redaksjonene, og selv de vil få problemer med å oppfylle de strenge kravene som stilles. Mindre redaksjoner vil ikke ha en sjanse, skriver de tre kronikkforfatterne.