Oslo-dominert nasjonal debatt
De regionale motstemmene når ikke fram i den nasjonale debatten, viser fersk forskning på kommentarjournalistikken.
Det er førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø ved Universitetet i Nordland som har laget studien av kommentar- og meningsjournalistikiken i seks regionaviser. Rapporten heter "Motstemme og folkeopplyser på vei mot en digital offentlighet". Forskerne undersøkte kommentarjournalistikken i de seks regionavisene Adresseavisen, Avisa Nordland, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Nordlys og Stavanger Aftenblad. Morlandstø og Mathisen intervjuet også flere kommentatorer og redaktører i mediehusene. Kommentariatet i Oslo karakteriseres som navlebeskuende, og den nasjonale offentlige debatten som en arena der de regionale stemmene sjelden får en plass.
Rapporten konkluderer med at kommentarjournalistikken i regionavisene fyller sin samfunnsrolle både som kritiker, meningsbærer, folkeopplyser og patriot. De utfordrer og kritiserer både "sine egne" og sentrale myndigheter.
Selv om regionpressen først og fremst ser på seg selv som et talerør for egen region, fant forskerne at nærmere 70 prosent av ledere og kommentarer tar utgangspunkt i nasjonale og internasjonale saker. På tross av dette oppleves de likevel ikke stemmer i den nasjonale debatten, med unntak av når det trenges et distriktsalibi, som de sier. Bergens Tidende er den regionavisen som oftest synes å være representert i nasjonale debatter.
Kommentarsjangeren har lange tradisjoner i trykt presse, men er også viktig på nett. Og her opplever informantene at gjennomslagskraften er større. Kommentarene deles og spres på nettet og det gjør det lettere å bli hørt på den nasjonale arenaen. Digitaliseringen endrer dermed premissene for den nasjonale debatten, og utfordrer hovedstadsdominansen.
Kommentatorene som ble intervjuet opplever at kommentarjournalistikk og meningsytringer appellerer mer til unge mediebrukere enn tradisjonell nyhetsdekning gjør. Og da særlig på digitale plattformer. Forskerne mener det gir grunn til å diskutere om meningsjournalistikken kan bli nyhetsmedienes "redningsplanke" for å nå unge mediebrukere.