Vi må fortsette å snakke om seksuell trakassering

Denne kronikken ble opprinnelig publisert på Medier24 20. november 2019

Torsdag denne uka ber vi medarbeidere i mediebransjen om å svare på spørsmål om uønsket seksuell oppmerksomhet, seksuell trakassering og overgrep. Det er på dagen to år siden den forrige undersøkelsen ble sendt ut. Den gangen hadde en samlet bransje nettopp hatt en kollektiv aha-opplevelse, for #metoo kom som et sjokk – slik bevegelsen overrumplet store deler av det norske arbeidslivet og samfunnet forøvrig.

Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har en rekke ganger gjennomført arbeidsmiljøundersøkelser der trusler mot journalister og redaktører har vært tema, men seksuell trakassering innenfor mediebransjen har vi aldri kartlagt – før #metoo.

Og selv om mange mediebedrifter hadde rutiner for forebygging og håndtering av trakasseringssaker før høsten 2017, så har læringskurven vært bratt de fleste steder. Bevisstheten på denne typen problemstillinger er langt høyere enn tidligere. I medieorganisasjonene merker vi det på økt antall henvendelser om slike saker og et åpenbart behov for kunnskap om hvordan man forebygger og håndterer seksuell trakassering. Og vi opplever at medielederne har et genuint ønske om å sikre at denne typen ukultur ikke får oppstå og overleve på og rundt arbeidsplassene. 

– Gi meg de vanskeligste PFU-sakene, gi meg alle andre typer konflikter – bare jeg slipper en sak til som dette, sa en redaktør som sto midt i en vanskelig trakasseringssak for en tid tilbake. Det er fullt forståelig, for slike saker krever enormt mye av alle involverte – ikke minst ledere og tillitsvalgte.

Derfor er disse sakene også så fristende å skyve på. Det er menneskelig å lukke øynene og håpe at det går over. Men det gjør ikke det. Derfor er det viktig at ledere og tillitsvalgte forstår rollen sin og griper inn raskt og skaffer seg oversikt. Særlig har toppledere et viktig ansvar her. De må vise, ikke bare i ord, men i handlinger, at trakassering ikke aksepteres. 

«Jeg er veldig lei meg for at jeg ikke har turt å snakke om dette tidligere. Det er fint at noen spør.»

Det skrev en av de 5741 personene som besvarte undersøkelsen i 2017.

Tilbakemeldinger som dette fortalte oss hvor viktig det var raskt å komme på banen og jobbe målrettet med kartlegging og forebygging. Dette er en del av profesjonaliseringen av bransjen vår. Vi er ikke blant dem som kan skryte av å være best i klassen på gode systemer i alle sammenhenger. Vi var lenge en sinke på kriseberedskap. Hendelser som tsunamien i Indiahavet i 2004 lærte oss at vi ikke kan sende journalister i felt uten støtteapparat og gode systemer. Mange redaksjoner har lært mye av nødetatene når det gjelder systematisk opplegg for krisehåndtering, debriefing og kollegastøtte. 

Å kunne jobbe i et arbeidsmiljø der du føler seg trygg, bør være en selvfølge, også for medarbeidere i mediebransjen. Dessverre har «cowboykulturen» vært en del av bransjen vår i altfor mange år. Vi dyrker den ofte selv også – fordi det finnes så mange gode historier knyttet til de mange journalistmytene. De fleste av disse historiene – både mengden alkohol, sene nattetimer og samrøre med kildene – passer dårlig sammen med en profesjonell og etisk bevisst bransje. I Norsk Redaktørforening har vi historisk hørt og snakket mye om doble konjakker og høyrygget Chesterfield. Nå treffes våre medlemmer like ofte på tredemølla som i baren etter endt konferansedag. Det kler oss.

Siden Alexander Schau varslet om seksuell trakassering via 24 twittermeldinger for drøyt to år siden, har mye skjedd i mediebransjen. Kartleggingen i regi av medieorganisasjonene ble satt i gang knapt to uker etter Schaus meldinger, og undersøkelsen ble fulgt opp av mange andre bransjer. I undersøkelsen ba vi deltakerne komme med råd til ledere og arbeidsgivere. Mange medieledere laget egne rutiner i samarbeid med de tillitsvalgte. Norsk Journalistlag utformet råd til sine tillitsvalgte om forebygging og håndtering av seksuell trakassering. Norsk Redaktørforening laget en veileder til medlemmene. Den er delt med medlemmene og gjennomgått på en rekke kurs og møter, ikke minst i regionforeningene rundt omkring i landet.

Vi har også laget et webkurs om seksuell trakassering, i samarbeid med Mediebedriftenes Landsforening og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Kurset er tredelt, basert på LDO-veilederen Sette strek og anbefales på det varmeste. Lurer du på om du kan gi kollegene en klem lenger, så får du klart svar av kursleder Claus Jervell i kursets første del. Del to handler om forebygging og del tre om håndtering, og hver av delene tar ca 20 minutter. Del gjerne lenken. Trenger du en anledning til å snakke om seksuell trakassering, anbefales også denne quizen utarbeidet av LDO.

En samlet mediebransje står bak den undersøkelsen som nå sendes ut. I tillegg til Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Landslaget for lokalaviser og Norsk Redaktørforening, er vi glade for at de øvrige medlemsorganisasjonene i Norsk Presseforbund – NRK, NENT Group, Discovery Norge og Norsk Lokalradioforbund – denne gangen er med på undersøkelsen. Vi håper du tar deg tid til å svare - uansett om du har opplevd seksuell trakassering eller ikke.

Alle bedrifter med fem ansatte eller flere er forpliktet til å ha rutiner for intern varsling. Mange mediebedrifter har i tillegg rutiner for håndtering av seksuell trakassering. Det viktigste er å ha rutiner som er kjent for medarbeiderne. Regler og rutiner er ubrukelige hvis de ikke er kjent for de det gjelder. Siden ferske medarbeidere, frilansere og vikarer er særlig utsatte grupper, er det helt avgjørende at reglene er kjent for dem. Ofte er prosessen når man utarbeider denne typen råd og regler den aller viktigste – da har man mulighet til å trekke inn medarbeiderne og tillitsvalgte og kan øke bevisstheten.

Men dette er ferskvare, og prosessen må gjentas. Nye folk må få opplæring, ledere og høyt profilerte medarbeidere må være bevisst på egen rolle, vi må vise måtehold rundt alkohol- og viktigst: Vi må fortsette å snakke om seksuell trakassering. Vi må dyrke en åpenhetskultur i mediebransjen. Åpenhet kler oss. Da bør vi også sørge for at åpenhet og ikke taushetskultur preger våre mediehus. Det er viktig at vi skaper redaksjonelle miljøer der det er trygt for alle. Da vil vi også kunne rekruttere, utvikle og beholde de beste talentene.