Straffeloven

Norsk strafferett bygger på det såkalte naturlige ansvarssystem, der gjerningsmannen (og eventuelle medvirkere) kan trekkes til ansvar for lovbrudd. Et kunstig ansvarssystem er et system der man på forhånd har pekt ut noen som uansett skal stå ansvarlig. Et slikt objektivt (ene)ansvar er gjennomført i Sverige. I Norge har vi det såkalte "blandede system", ved at et særlig strafferettslig ansvar er stilt opp for redaktøren i §269 i ny straffelov av 2005.

Det særlige strafferettslige ansvar for redaktøren betyr at hun/han som hovedregel kan straffes også for innhold som vedkommende ikke har sett. Har redaktøren selv formulert det påklagde utsagn eller er fullt ut kjent med at det publiseres, kan redaktøren holdes ansvarlig etter det naturlige system - som gjerningsmann eller som medvirker.

Formålet med innføring av et særlig strafferettslig ansvar fra redaktøren (i kriminalloven av 1842) var at man enkelt skulle kunne peke på en som var ansvarlig for de trykte ord, og særlig for innlegg som var forfattet av anonyme eller under psevdonym. Ansvaret ble videreført i §431 i straffeloven av 1902 som 1. oktober 2015 ble erstattet av den nye straffeloven, hvor redaktøransvaret er plassert i §269.

Medieansvarsordningen i Norge har vært gjennomgått av et offentlig utvalg, Medieansvarsutvalget, som avga sin innstilling (NOU 2011:12) på forsommeren 2011. Du finner utredningen i sin helhet her.

Nedenfor finner du ordlyden i den någjeldende §269. Verken den tidligere eller nåværende straffeloven etablerer et særlig strafferettslig redaktøransvar for elektroniske plattformer, men snakker kun om "trykt skrift eller kringkastingssending".

§269. Redaktørens ansvar for innholdet i trykt skrift eller kringkastingssending 

Den som treffer avgjørelse om innholdet i et trykt skrift eller en kringkastingssending, er strafferettslig ansvarlig dersom det der offentliggjøres noe som ville ha pådratt redaktøren ansvar etter noen annen lovbestemmelse om han hadde kjent til innholdet.

Straffen etter første ledd er bot eller fengsel inntil 6 måneder. Det kan ikke idømmes strengere straff enn etter den lovbestemmelse som ville ha vært anvendelig om den ansvarlige hadde kjent til innholdet.

Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som godtgjør at det ikke kan legges ham noe til last med hensyn til kontroll med innholdet eller tilsyn eller rettledning eller instruks for hans stedfortreder, medarbeidere eller underordnede.

Medvirkning straffes ikke.

Straffeloven pålegger også utgivere og redaktører av trykte medier og kringkasting en del andre plikter. En del av pliktene etter den gamle straffeloven ble oppheve 1. oktober 2015, men noen står fortsatt igjen, blant annet plikten til å oppgi hvem som er utgiver og hvem som er redaktør, samt retten til tilsvar eller imøtegåelse.  Flere tidligere paragrafer er i den nye loven samlet i én:

§ 270. Andre forpliktelser ved utgivelse av trykt skrift

Den som står for trykkingen av et skrift, og som unnlater å oppgi foretaksnavn og trykkested, straffes med bot. På samme måte straffes en trykker som gir uriktig informasjon som nevnt i første punktum. Straff kommer ikke til anvendelse ved trykking av stemmesedler, prisangivelser, formularer og lignende.

Er det i et blad eller tidsskrift ikke angitt hvem som er redaktør, straffes redaktøren og utgiveren med bot. På samme måte straffes redaktøren og utgiveren dersom feil person er oppgitt å være redaktør. Den som har samtykket i uriktig å oppgis som redaktør, straffes med bot.

Den som er redaktør for et blad eller tidsskrift, og som ikke inntar en imøtegåelse av en anførsel som der er fremsatt i første eller annet nummer av bladet, på like iøynefallende sted som det imøtegåtte, straffes med bot. Redaktøren kan også ilegges løpende mulkt frem til imøtegåelsen trykkes. Kravet om imøtegåelse må fremsettes av den som anførslene direkte angår senest innen ett år etter utgivelsen, begrense seg til anførsler av faktisk art og ikke inneholde noe straffbart.

Med redaktør forstås den som treffer avgjørelse om innholdet i et trykt skrift.

Medvirkning straffes ikke.