Lov om opphavsrett til åndsverker (åndsverkloven) har regler om hva som skal regnes som åndsverk og hvem som har ulike former for rettigheter til åndsverk, samt hvordan man i begrenset grad kan bruke eller sitere åndsverk som er offentliggjort.

Skaperen av et åndsverk råder fullt ut over et verk så lenge det ikke er offentliggjort, som for eksempel å selge det til en person, et firma eller til et massemedium.

Fotografiske bilder kan være et åndsverk, men selv om det ikke kommer inn under slikt vern, er det likevel et lignende vern for slike bilder.

Som hovedregel kan altså et medium ikke offentliggjøre et åndsverk (artikkel, maleri, skulptur, fotografi etc) eller et fotografisk, verk uten samtykke av rettighetshaver.

Et viktig unntak fra denne hovedregelen er at åndsverk kan offentliggjøres i forbindelse med aktuelle nyhetsbegivenheter knyttet til det samme verket (for eksempel hærverk på "Sinnataggen" eller tyveri av "Skrik" eller i forbindelse med åpning av utstillinger, avdukinger osv.) Dette fremgår av åndsverkslovens  § 23a, hvor det heter: "Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis."