Redaktøransvar bygger dels på et avtaledokument og dels på rettsregler:
- Redaktøren er gitt mandat og myndighet av utgiver/eier til å lede den redaksjonelle virksomhet fullt og helt. Dette er slått fast i Redaktørplakaten, et dokument som Norsk Redaktørforening og daværende utgiverforening, Norske Avisers Landsforbund, ble enige om i 1953. Avtalen er senere fornyet og ble senest bekreftet i moderne og medienøytral form mellom NR og Mediebedriftenes Landsforening i 2004.
- Rettslig er redaktøren både strafferettslig og sivilrettslig ansvarlig for det redaktøren selv er med på å publisere gjennom sitt medium, enten som forfatter eller gjennom aktiv medvirkning til å publisere andres eventuelle forbrytelser. Tilsvarende ansvar har også øvrige redaksjonelle medarbeidere.
- Ansvarshavende redaktør har dessuten et eget strafferettslig ansvar gjennom "det særlige redaktøransvar" i straffeloven § 431. Etter denne bestemmelsen kan redaktøren - som hovedregel - trekkes til ansvar også for et hvert innhold som er publisert i redaktørens trykte publikasjon og i kringkasting, selv om redaktøren ikke selv har sett eller godkjent innholdet før publisering. Det er per i dag uklart om dette ansvaret kan gjøres gjeldende for det som bare publiseres på nett.
Se dokumentasjon: