ETISKE HUSREGLER FOR VÅRT LAND
1. Innledning
1.1 Grunnlag
Vårt Land er en kristen dagsavis. Grunnlaget for vår virksomhet finner vi i våre vedtekter. Avisen har dessuten vedtatt en visjon for virksomheten, som utdyper og supplerer vedtektene.
Vedtektene sier at vi skal drive en dagsavis på evangelisk-luthersk grunn. Det innebærer at våre etiske regler må kunne forsvares ut fra kristen etikk.
Vi har ved å utgi dagsavis også forpliktet oss på det felles etiske regelverket for pressen i Norge, som blant annet kommer til uttrykk i Vær Varsom-plakaten.
Vedtektene sier at avisen står ubundet av de politiske partier, og ikke kan bli organ for noen særskilt kirkelig organisasjon. Her har vi altså et særskilt formulert uavhengighetskrav.
Vi har formulert fire verdier vi ønsker å styre etter: Raus, redelig, musisk og djerv. I denne
sammenhengen er særlig verdien redelig relevant. Vi har definert verdien redelig slik: «Vi er troverdige og til å stole på. Vi skal være åpne om våre hensikter og behandle mennesker med respekt».
1.2. Redelighet
Vårt Land har valgt ståsted og verdigrunnlag. Vår journalistikk skal ikke være nøytral. Det betyr ikke at vi kan se bort fra faglige krav til etterrettelig journalistikk.
Redelighet tilsier at vi skal tilstrebe å gi en sann og riktig framstilling. Vi skal ikke i utgangspunktet ta parti for noen. Idealet er at to meningsmotstandere begge vil synes at de faktiske forhold er korrekt framstilt, selv om de kan være uenige om tolkningen av dem. I vitenskapelig sammenheng kalles dette intersubjektiv gyldighet.
Rett forstått er dette det samme som objektivitet. Objektivitet er ofte blitt forstått som nøytralitet eller som balanse. Men man er ikke objektiv om man lar være å ta stilling til hva som er rett eller nøyer seg med å la alle få fremme sitt syn. Objektivitet krever at vi også gjør det som er mulig for å finne ut hva som er sant.
En mer formell definisjon av objektivitet gis gjennom negasjonen - manglende objektivitet:
En artikkel er ikke objektiv dersom følgende kriterier er oppfylt:
- Artikkelen inneholder faktiske feil. Om den mangler vesentlige momenter, er det også en feil.
- Disse feilene favoriserer systematisk en bestemt oppfatning, og det er en oppfatning som journalisten må antas å ønske å fremme.
Objektivitetsidealet legger dermed i praksis hovedvekten på kildearbeid - på å skaffe og verifisere fakta - og dernest på at analysen skal baseres på disse fakta.
1.3 Uavhengighet
Leserne skal kunne ha tillit til at medarbeiderne i Vårt Land har gjort sitt beste for å klarlegge de faktiske forhold, blant annet ved at vi vurderer informasjon fra alle kilder like kritisk. Leserne skal være trygge på at vi ikke har skjulte interesser av å framstille et saksforhold på en bestemt måte. Dette er en vesentlig forutsetning for å oppfylle objektivitetsidealet.
Alle bindinger som redaksjonelle medarbeidere har til organisasjoner, interessegrupper eller til egne økonomiske interesser, kan skape tvil om dette.
Men det er ikke mulig å være totalt uavhengig. For en avis som bygger virksomheten på verdier, er det ønskelig å ha medarbeidere som er engasjert i mange sammenhenger, både i kristen virksomhet og I samfunnet for øvrig. Slikt engasjement bør likevel ikke føre til at man setter seg i en stilling der det kan oppstå tvil om hvor lojaliteten ligger.
1.4 Habilitet
Habilitet handler om at det ikke skal oppstå berettiget tvil om at vår journalistikk styres av
utenforliggende hensyn, som personlige interesser og bindinger til andre. Det avgjørende er ikke hvorvidt dette faktisk er tilfellet, men at vi ikke setter oss i en situasjon der det kan stilles berettigede spørsmål ved våre motiver. Hver enkelt medarbeider har et selvstendig ansvar for å ivareta sin habilitet.
1.5 Åpenhet
Den viktigste sikkerhetsventilen i forhold til uheldige bindinger, er åpenhet. Redaksjonelle medarbeidere har plikt til å opplyse sjefredaktøren om bindinger og økonomiske interesser som har eller kan få betydning for egen eller avisens habilitet og omdømme. Det gjelder også opplysninger om ektefelle, samboer eller umyndige barn. Dette skal registreres i en protokoll, som skal være tilgjengelig for vedkommende avdelingsleder. Sjefredaktøren kan offentliggjøre denne informasjonen dersom det anses som nødvendig.
Avdelingslederen avgjør, eventuelt sammen med sjefredaktøren, om disse bindingene er av en slik art at vedkommende ikke skal skrive om bestemte emner.
Sjefredaktøren rapporterer sine eventuelle bindinger til styreleder.
2. Om journalistisk objektivitet
2.1. Tillitsverv
Medarbeidere i Vårt Land kan ikke ha tillitsverv som reiser berettiget tvil om redaksjonens integritet.
Vårt Land ønsker samfunnsengasjerte medarbeidere, men de bør ikke ha formelle eller uformelle posisjoner som gjør at de opptrer som aktører i de prosessene og institusjonene Vårt Land skal drive journalistikk på.
Jo større makt det er knyttet til tillitsvervet og jo nærmere tillitsvervet er til arbeidsfeltet vedkommende har i redaksjonen, jo mer forsiktig må man være.
Ingen redaksjonelle medarbeidere bør ha viktige maktposisjoner i samfunnet, særlig ikke i kristelige organer. Landsstyrer, hovedstyrer og bispedømmeråd er eksempler på organer som medarbeidere ikke kan være medlemmer av. Det samme gjelder riksdekkende styringsorganer i partier og interesseorganisasjoner. Rent faglige organisasjoner er unntatt. Det må stilles strengere krav til redaktører enn til øvrige medarbeidere. Redaktører bør bare ha lokale tillitsverv.
Redaksjonelle medarbeidere bør være varsomme med å dekke organisasjoner eller interessegrupper der nær familie eller nære venner har sentrale stillinger, verv eller arbeidsforhold. Dette gjelder for eksempel der disse personene sitter i landsstyre, hovedstyre eller bispedømmeråd.
2.2 Journalistisk virksomhet utenfor Vårt Land
Journalister i Vårt Land kan, etter avtale med sin avdelingsleder, påta seg journalistiske oppdrag utenfor huset. Slike skal ikke hindre vedkommende i å utføre journalistiske oppgaver i Vårt Land med integriteten i behold.
Artikler og bilder av eksklusiv art skal ikke videreformidles til andre media før de har stått på trykk I Vårt Land.
2.3 Reiser
Som hovedregel betaler Vårt Land sine reiser selv.
Unntak fra regelen kan gjøres når tilbudet gir adgang til journalistisk interessante områder som ellers ikke er tilgjengelige, eller når tilbudet gjør det mulig å få utført journalistisk prioriterte oppgaver som redaksjonen ellers ikke har ressurser til.
Redaksjonsledelsen avgjør om det er aktuelt å fravike hovedregelen.
Den som inviterer skal på forhånd informeres om at Vårt Land på fritt grunnlag bestemmer de
journalistiske prioriteringene på reisen og hva som skal publiseres.
En restriktiv holdning til sponsede reiser gjelder også når vi kjøper stoff av frilansere.
Vårt Land skal ikke delta på reiser som har til hensikt å gi reklame for næringsvirksomhet.
Journalister står fritt til å søke og motta stipender som tildeles i samarbeid med presseorganisasjonene, Fritt Ord og lignende.
2.4 Økonomi
Eierskap i bedrifter kan gi bindinger som skaper tvil om vår habilitet. Redaksjonelle medarbeidere bør derfor være varsomme med å pådra seg slike bindinger. Redaktører må vise spesiell aktsomhet.
Vi ser en prinsipiell forskjell mellom langsiktig sparing i aksjer og kortsiktig aksjespekulasjon. Hvis man er ute etter kortsiktig gevinst, er muligheten større for at man kan ha personlig fordel av artikler som blir skrevet. I tillegg kan stort engasjement i aksjespekulasjon oppleves som problematisk i forhold til avisens verdigrunnlag, og dermed skade avisens omdømme.
Redaksjonelle medarbeidere i Vårt Land skal ikke drive kortsiktig aksjehandel. I praksis betyr det at aksjer ikke kan omsettes før etter seks måneder. Dette gjelder også andre egenkapital- og
låneinstrumenter, som for eksempel opsjoner og obligasjoner. Slik aksjefond i dag fungerer, ser vi ingen avgjørende forskjell på aksjefond og enkeltaksjer.
Redaksjonelle medarbeidere skal uoppfordret opplyse til sjefredaktøren om økonomiske interesser - også i nærmeste familie - som har eller kan få betydning for egen habilitet eller avisens omdømme. Dette skal registreres på samme måte som øvrige bindinger omtalt under punkt 1.5. Sjefredaktøren rapporterer sine eventuelle bindinger til styreleder.
2.5 Fakta, kommentarer og meningsytringer.
Vær Varsomplakaten krever at det klart skılles mellom fakta og kommentar. Det skal gå klart fram når avisens ansatte gir uttrykk for meninger i våre spalter.
Ansatte i Vårt Land skal vise lojalitet mot avisens formål og ideologi og den meningsprofilen sjefredaktøren ut fra dette mener avisen skal ha. Nyhetsjournalister må være forsiktige med meningsytringer som kan så tvil om deres journalistikk er uavhengig.
Vi har følgende regler for meningsjournalistikken i avisen:
1. Vis respekt, særlig for dem du er uenig med
2. Unngå nedsettende karakteristikker
3. Ikke så tvil om andres motiver
4. Ikke fordrei andres meninger
5. Hvis du bruker egne eller andres private erfaringer i argumentasjonen,
vær obs på at du ikke utleverer andre eller bruker dem for egne formål.
6. Ikke generaliser enkeltpersoner ut fra gruppetilhørighet (muslimer,
fundamentalister, pietister etc)
7. Sjekk så langt som mulig at de fakta du går ut fra er korrekte.
Det er ønskelig at redaksjonelle medarbeider deltar i samfunnsdebatten utenfor Vårt Land. Men de må ikke ytre seg på en måte som kan skade avisens omdømme eller skape tvil om avisens redaksjonelle linje.
6. Sosiale medier/internett
6.1 Vårt Lands nettsider.
Det er ingen prinsipiell forskjell på å skrive på Vårt Lands egne nettsider som vl.no eller verdidebatt.no og å skrive i papiravisen. De samme etiske regler gjelder. Dersom man oppretter egne blogger på Vårt Lands nettsider, er det i prinsippet underlagt de samme regler som skriving av kommentarer i papiravisen.
6.2 Blogger og sosiale medier.
Å skrive blogg på internett eller å delta i sosiale medier som twitter og facebook, er i prinsippet det samme som å delta i den offentlige debatt ved innlegg i aviser, deltakelse i fjernsynsdebatter eller på debattmøter.
Det er ønskelig at VL-medarbeidere er aktive i samfunnsdeltakere. Men det må ikke skje på en slik måte at det går ut over den journalistiske troverdigheten. Spesielt viktig er det at nyhetsjournalister ikke tar stilling på en slik måte at det skaper tvil om deres journalistikk er uavhengighet. Ansatte i Vårt Land må heller ikke ytre seg slik at de skader avisens omdømme.
3 Annonsering og markedsføring
3.1 Annonsering
Annonser som forsøker å etterligne redaksjonelle sider eller som benytter faksimile av redaksjonelt stoff, tillates ikke.
Annonser som i form og utstyr kan forveksles med redaksjonelt stoff skal merkes «annonse».
Annonser som strider mot lovverket, er villedende eller har et innhold som strider med avisens linje, tillates ikke. Det gjør heller ikke annonser som er unødig provoserende i form eller innhold.
Det skal være et klart skille mellom annonseavdelingen og redaksjonen.
Annonse-/informasjonsbilag skal produseres i annonseavdelingen.
Annonseselgere skal ikke oppsøke redaksjonen for å få informasjon om planlagte artikler.
Annonser fra organisasjoner som har sponset journalistreiser, skal ikke henvise til artikler som har stått på trykk i Vårt Land.
3.2 Markedsføring
Aktiviteter knyttet til abonnementssalg og annet markedsføringsarbeid skal ikke baseres på redaksjonell medvirkning.
Vårt Lands omtale av egne sponsor-arrangementer og virksomheter i Mediehuset Vårt Land skjer ut fra en redaksjonell vurdering.
4. Forhold til kilder
4.1 Kildebruk
Det er god presseskikk å være kritisk i valg av kilder, bruke flere uavhengige kilder og å kontrollere at opplysningene er korrekte.
Vårt Land har som hovedregel å bruke åpne kilder. Det styrker vår troverdighet. Anonyme kilder kan brukes der vi bringer videre vesentlige opplysninger som ellers ikke ville blitt kjent. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk. Vårt Land har et særlig ansvar for å bruke et bredt kildegrunnlag.
4.2 Sitat
Det må være et absolutt krav å gjengi uttalelser korrekt. Leseren skal være trygg på at uttalelser og meningsinnhold er riktig. Dette er også en forpliktelse overfor intervjuobjektene.
Endring av uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. Vi har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektenes uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.
Intervjuobjekter bør, dersom de ber om det, få vite hva de er sitert på. I noen tilfeller forlanger hun/han å trekke hele intervjuet. Dette må vurderes fra sak til sak. Kontakt
avdelingsleder dersom du er i tvil om hva du skal gjøre.
Vi bør være åpne for at ønske om å gjøre endringer i manus kan skyldes at vi ikke har vært presise nok eller ikke har forstått hva de har villet formidle
Myndighetspersoner og andre medievante mennesker kan likevel ikke regne med å få gjøre større endringer i manus utover å rette opp i faktafeil og/eller rydde opp i åpenbare misforståelser. Men «vanlige folk» og mindre medievante intervjuobjekter bør få lettere adgang til å korrigere eller justere uttalelsene sine
Vi må sikre oss at de som blir intervjuet, er klar over:
- Premissene, at det er en intervjusituasjon.
- At meningsinnholdet i det de sier vil kunne komme på trykk.
- At meningsinnholdet i uttalelser ikke kan endres etter at intervjuet er over, bortsett fra rent faktiske
feil.
- At journalisten står fritt til å redigere uttalelsene, så lenge innholdet ikke endres.
Hovedpoenget med sitater er at de skal være korrekte gjengivelser av det som ble sagt. Vi følger likevel den vanlige norske konvensjon:
- Anførselstegn angir nøyaktige sitater
- Sitatstrek gjengir innholdet i det som ble sagt, men ikke ordrett. For eksempel kan språklige feil og inkonsekvenser rettes opp, og kronglete språk forenkles.
Endelig er indirekte tale også en form for sitat. Det gir mulighet for å gjengi hovedinnholdet i resonnementer, men uten å bruke de samme ord. Men også indirekte tale må stemme med innholdet i det som ble sagt.
4.3 Kilders mulighet for å styre informasjon
Kilder vil gjerne ha en mulighet for å styre informasjonen de gir oss ut fra sine premisser. I
utgangspunktet ønsker vi å få informasjonen uten noen restriksjoner, men her kan man komme i et giogta-forhold, hvor alternativet kan være ingen informasjon. Noen regler å gå etter:
- Avisen mottar som hovedregel aldri informasjon mot løfte om taushetsplikt.
- Sperrefrist kan oppfattes som en tidsbegrenset avtale om taushetsplikt. Det gir kildene mulighet til å styre tidspunktet for informasjon. Vi godtar sperrefrister som har til hensikt å gi oss mulighet til å sette oss bedre inn i stoff, og som skal stille alle medier likt. Men også sperrefrist er i utgangspunktet en avtale som forutsetter to parter. Når vi aksepterer å motta stoff med sperrefrist, inngår vi en slik avtale.
Men kildene kan ikke ensidig styre vårt tidspunkt for informasjon ved selv å pålegge oss en sperrefrist. Vi vurderer selv berettigelsen av en sperrefrist.
omgang med profesjonelle informasjonsmeglere/lobbyister skal du kreve å vite hvem som er
oppdragsgiver. Vær obs på ikke å bli kildestyrt i din fremstilling av en sak.
4.4 Barn som kilde
Barn og unge har rett til å ytre seg og Vårt Land skal la dem komme til orde. Men vi skal være ekstra aktsomme når barn intervjues. Vis hensyn. Unngå å la barna uttale seg om foreldrenes meninger og holdninger. Ikke bruk bilder eller tekst som kan virke belastende eller kompromitterende.
Vårt Land har et særskilt ansvar for å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt godkjenning.
Er barnet under 16 år, er det en hovedregel å kontakte foresatte for godkjenning.
Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.
4.5 Elektroniske kilder
For Vårt Land på nettet gjelder selvsagt de samme retningslinjene som for papiravisen. Det er likevel verdt å være klar over at tempo og stadig publisering av saker krever ekstra årvåkenhet av journalister og arbeidsledere.
Internett og annet elektronisk materiell, herunder bilder og grafikk, fordrer skjerpede krav til
kildekritikk. Elektronisk verktøy er allemannseie og åpner dermed for forfalskning og manipulasjon.
Gjennom årvåkenhet, aktsomhet og bruk av flere uavhengige kilder er det vår oppgave å skille de seriøse fra de useriøse aktørene.
Vi skal være oppmerksomme på at nettsteder og andre elektroniske kilder som gir et autorativt inntrykk, kan være forfalskninger, enten med oppdiktede navn og adresser, eller forfalskninger i andres navn. Hvis i tvil, søk råd hos eksperter internt eller eksternt.
Når man siterer saker som har vandret på nettet, bør man så langt som mulig sjekke opprinnelsesnettstedet.
5 Bilder
5.1 Manipulering
Nyhets- og reportasjebilder skal ikke manipuleres. Dokumenteringsverdien i slike bilder må bevares.
Manipulering av bilder er tillatt i illustrasjonssammenhenger. Det bør tydelig framgå at bildet er manipulert, og bildene skal merkes med «illustrasjonsfoto»/«fotomanipulasjon».
.2 Ulykker og katastrofer
Vi bør være meget forsiktig med bruk av bilder som viser døde og lemlestede mennesker fra ulykker, terrorhandlinger etc.
Forsiktighet må også vises når vi formidler bilder av mennesker i ekstremt pressede situasjoner, for eksempel overlevende fra ulykker.
Hensyn skal tas både til de som avbildes og til de som bildene presenteres for.
5.3 Personvern
Vis respekt for mennesker i følelsesladede situasjoner, for eksempel i bønn, sorg eller sterk affekt.
Når en fotograferer mennesker i lignende sammenhenger eller på offentlige steder, bør en tilstrebe å få de avbildedes tillatelse til å publisere bildet.
Som hovedregel skal tillatelse fra foreldre eller foresatte innhentes ved fotografering av barn under 16 år.
5.4 Gjenbruk
Brukes et bilde i en annen sammenheng enn den opprinnelige, bør en være aktsom. Om nødvendig, kan en informere om det i bildetekst: «Bildet er tatt i en annen sammenheng».
5.5 Nettet
Bilder som blir lastet ned fra nettet eller mottatt via epost, kan være manipulert. Sjekk ektheten i
bildene, dersom avsender ikke er velrennomert eller tidligere benyttet av Vårt Land. Vær oppmerksom på hva slags bilder du kan laste ned og bruke, og hvilke som er omfattet av opphavsrett.