5. Noen typetilfeller
Det er viktig å skille mellom ulike typetilfeller av kontakt med berørte/pårørende:
a) Kontakt med direkte berørte på et åsted eller umiddelbart etter hendelsen
b) Kontakt med berørte eller pårørende når den første dramatikken har lagt seg.
c) Dekning av minnegudstjenester, markeringer e l.
Undersøkelsen som Nasjonalt senter om vold og traumatisk stress gjorde etter Utøya-terroren, viste at nettopp måten journalistene kontaktet pårørende og overlevende på, var et punkt hvor mange hadde dårlige opplevelser. Det ligger i kortene at den første kontakten, mens det er en pågående situasjon er usedvanlig krevende, fordi man må vurdere fremgangsmåten i sanntid.
I en slik situasjon er det viktig at man er særlig tydelig på premissene, er varsom med hva man spør om og tar hensyn til at personer i sjokk og sorg er særlig sårbare.
Når det ikke lenger er snakk om en pågående situasjon, vil det ofte være mulig og også fornuftig, å forsøke å finne noen som kan være kontaktperson overfor de involverte. Se råd nr 7 i kapittel 6 av denne veilederen.
Selv om det vil være stor forskjell på kontakt med de som er rammet en pågående situasjon og i etterkant, er det viktig å være klar over at personer som er utsatt for traumer vil kunne være preget av dette i lang tid. Derfor bør man bruke tid på vurderingene rundt hvorvidt disse kildene er klar over følgene av å stille opp i mediene. Det er en stor fordel å bruke journalister med erfaring på dette området i møte med de som er mest berørt. Her er det også svært viktig med kunnskapsdeling innad i redaksjonen.
Det enkleste av disse punktene burde være planlagte hendelser som minnegudstjenester og markeringer. Her er det naturlig å etablere kontakt med dem det gjelder i forkant, slik at man tar de nødvendige hensyn, og primært finner en felles forståelse for hvordan begivenheten kan dekkes.