Kapittel 16 - Streik – hva gjør redaktørene?

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Sentrale tariffoppgjør kommer gjerne hvert annet år, fordi tariff-avtalene som regel er toårige. I mange år er det skjedd i år med partall, som 2008, 2010, 2012, 2014. I årene imellom kommer gjerne såkalte «mellomårsoppgjør», med mulighet for å forhandle om rene lønns-justeringer, men uten den store dramatikk som hovedopp-gjørene kan ha. I tillegg til sentrale tariffavtaler (som Journalist-avtalen) er be-drift-en som oftest også bundet av Hovedavtalen (grunnregler for arbeidslivsorganisasjonene), og dessuten lokale avtaler som er supplerende/utfyllende til Journalistavtalen. Slike lokale avtaler har gjerne samme varighet/utløpstid som tariffavtalen.

Tariffavtalene mellom Norsk Journalistlag (NJ) og arbeids-giverne på mediesektoren har oftest utløp på vårparten, typisk 31. mars og med en oppsigelsesfrist på to måneder. Et sentralt tariffoppgjør vil dermed gjerne starte med at NJ sier opp sine avtaler med ulike arbeidsgivere omkring 31. januar. Det kan være Mediebedriftenes landsforening (MBL), som har avtale både for avisansatte, ukepresseansatte, digitale medier og etermedier, eller fagpressen eller direkte med NRK, eller andre medieselskaper.

Dette innebærer at oppgjør – med risiko for åpne konflikter – starter i år med partall, og senest med en avtaleoppsigelse fra Norsk Journalistlag ved utløpet av januar måned. Det er imidlertid først ved overlevering av krav og normalt samtidig berammelse av de første forhandlingsmøter mellom partene, at tidsstyring av videre prosess starter. Når kravene overleveres, varsles også plassoppsigelse for samtlige NJ-medlemmer som omfattes av forhandlingene, men dette skal ikke forveksles med plassfratredelse, som vi skal komme tilbake til. Samtidig berammes de første forhandlingsmøter.

Overlevering av kravene setter etter NJs mening også en frist for eventuell utmelding som medlem av NJ. Utmelding skal etter NJs vedtekter meldes med en måneds varsel, men uttreden kan ikke skje etter at tariffkrav er overlevert. Da er man bundet til organisasjonen (og eventuell deltakelse i konflikt), inntil ny tariffavtale foreligger. Bestemmelsen er etter NRs mening ikke god, ettersom det ikke er forutsigbart når en slik virkning inntrer. NR (og MBL) mener at NJ neppe kan sette makt bak bestemmelsen dersom det dreier seg om en reell overgang til redaktørstilling. På den annen side kan det – med riktige forberedelser fra arbeidsgivers (sjefredaktørens) side – forholdsvis enkelt treffes tiltak som hindrer at uenighet om slike spørsmål skal tilspisse en konfliktsituasjon.

Foran et tariffoppgjør er det grunn til å advare mot å inngå noen form for lokal avtale eller protokoll om kjøreregler i egen bedrift ved eventuell konflikt. Av erfaring vet vi at NJs tillitsvalgte tidlig i prosessen forsøker å binde opp ansvarlig redaktør på denne måten. Slike henvendelser bør avvises, uansett når de kommer. Ansvarlig redaktørs orientering om eventuell utgivelse og andre forhold ved eventuell åpen konflikt, bør først komme når det blir aktuelt, f.eks. når det foreligger forhandlingsbrudd eller senest ved meklingsbrudd.

For oversiktens skyld er følgende veiledning delt inn i tre faser: før, under og etter konflikten.

Under konflikten i 2002 bygget NRs anbefalinger i hovedsak på en utredning fra professor Henning Jakhelln, en utredning som ble utarbeidet i etterkant av streiken i 1990. Etter Jakhellns utredning ble det i 1992 laget en «motmelding» fra NJs side, ført i pennen av daværende NJ-jurist Theo Jordahl. Etter konflikten i 2002 ble det laget ytterligere tre utredninger:

  1. Streikebryteri og redaktører, av professor Stein Evju, på oppdrag fra NR
  2. Redaktørers adgang til å benytte produsert journalistisk materiale under journaliststreik, av advokat dr. juris Kyrre Eggen, på oppdrag fra NR. 
  3. Utredning om opptreden under streik, av advokat Einar Stueland, på oppdrag fra NJ. 

Du kan også gå inn på nored.no hvor det blir lagt ut ulike utredninger og orienteringer, samt lenker til andre aktuelle nettsteder med informasjon om tariffoppgjør og mulige konflikter.

Vi understreker at det som er rubrisert som «anbefaling» er nettopp det. Det er opp til den enkelte ansvarlige redaktør å avgjøre hvordan konflikten skal håndteres i egen redaksjon. Våre innspill er primært ment som hjelp for dem som er usikre og har behov for råd og veiledning, samtidig som vi ønsker å tydeliggjøre NRs generelle holdning til enkelte sentrale spørsmål. Vi vil også – så langt det lar seg gjøre – utveksle informasjon om hvordan redaktørene håndterer konflikten og hvilke valg som gjøres. Dette for at hver og en av dere skal ha en viss føling med hva som skjer andre steder, og hvilke vurderinger

og valg kolleger foretar. Vi understreker også at så vel NRs sekretariat som styret og regionledere vil være tilgjengelige for dem som har behov for noen å diskutere vanskelige spørsmål med. En oversikt over navn, telefonnumre og e-postadresser vil du finne på medlemssidene på våre hjemmesider.

 

Tidligere åpne konflikter på medieområdet:

  • 1955: 75 programmedarbeidere i NRK i streik.
  • 1990: Journalister, streik og lockout i aviser.
  • 1993: Journaliststreik i NRK.
  • 2002: Journaliststreik i aviser.
  • 2004: Journaliststreik i aviser.
  • 2006: Journaliststreik i NRK.

 

Fase 1: Forut for eventuell konflikt

a) Tidsforløp

Tidsforløpet i forbindelse med forhandlingene, eventuell megling og eventuell konflikt er som følger:

  • Kravene overleveres en tid forut for de berammede forhandlingsmøtene.
  • I 2004 ble kravene overlevert onsdag 31. mars, og forhandlingene startet onsdag 21. april, mens overlevering i 2006 først skjedde 27. april – vel en uke før forhandlingsstart 3. mai. Parallelt med overlevering av krav varsles det plassoppsigelse for samtlige medlemmer som omfattes av forhandlingene. Dette er altså noe annet enn plassfratredelse, som vi kommer tilbake til.
  • Ved eventuelt brudd i forhandlingene innkalles partene til Riksmeglingsmannen. Det skjer normalt ti dager etter at forhandlingene er avsluttet. I 2004 ble partene innkalt til megling mandag ti. og tirsdag 11. mai, altså drøyt to uker etter forhandlingsbrudd.
  • Dersom forhandlingene bryter sammen, er det viktig snarest å sende ut betingetpermitteringsvarsel til de ansatte i bedriften som ikke er omfattet av plassoppsigelsen. Dette kan skje kollektivt og i form av oppslag, jf. punkt e). I forkant av varselet skal det avholdes møter med de tillitsvalgte. Dette må skje med minst 14 dagers frist. Reglene for dette finnes i Hovedavtalen kapittel VII. Standardformular for permitteringsvarsel finner du som Bilag 3 til denne veiledningen.
  • Når det er gått 10 dager etter at meglingsmannen har nedlagt forbud mot arbeidsstans, kan partene begjære meglingen brutt. Senest fire virkedager etter meglingsbrudd kan plassfratredelse for de organiserte iverksettes. I 2004 ble dette varslet fredag 7. mai. Plassfratredelse innebærer en konkretisering av nøyaktig hvilke medlemmer i hvilke bedrifter som vil bli tatt ut i en eventuell streik.
  • Dersom det ikke oppnås enighet underveis, mekles det normalt til fristens utløp, vanligvis kl 24.00 siste meglingsdag. Dersom det ikke mekles på overtid, trer plassfratredelsen normalt i verk fra samme tidspunkt.

 

b) Møter med de tillitsvalgte

Hva sier jussen? Bortsett fra i de tilfeller hvor det er aktuelt å sende ut permitteringsvarsel for ansatte som ikke er omfattet av plassfratredelsen, er det ingen plikt til å avholde møter med de tillitsvalgte forut for en eventuell konflikt.

 

NRs anbefaling: NR anbefaler at det holdes møter med de tillitsvalgte før meglingen starter, og at ansvarlig redaktør i disse møtene klargjør hvordan ledelsen vil forholde seg til en eventuell arbeidskonflikt. Det innebærer at så vel publisistiske som mer praktiske spørsmål bør avklares. Det bør føres protokoll/referat fra disse møtene. NR vil anbefale at dette dokumentet gis form av en orientering fra ansvarlig redaktør, og at de tillitsvalgtes synspunkter eventuelt tas inn som merknader til denne. Vi vil sterkt fraråde at redaktører går inn på mer eller mindre «ferdigskrevne» avtaler som legges frem fra de NJ-tillitsvalgte, avtaler som gjerne er utformet sentralt i NJ. Uansett er det viktig å få protokollert hva ledelsen har sagt om hvordan man skal opptre, slik at man ikke i ettertid blir beskyldt for å ha opptrådt annerledes enn hva som ble signalisert. Det bør også avtales daglige møter med de tillitsvalgte underveis i en eventuell konflikt. NR vil anbefale at disse møtene avholdes med de tillitsvalgte, og ikke eventuelle «streikeledere», representanter for fylkeslagene i NJ eller andre. Det er også viktig å understreke alle parters – også de streikendes – ansvar for bedriftens renommé i konfliktperioden. Det bør gjøres avtale om hvordan man håndterer eventuelle medarbeidere som er på kurs på det tidspunktet konflikt inntrer.

Eksempel på hvordan en orientering som nevnt kan se ut er lagt ved denne veiledningen som vedlegg 1.

Vi anbefaler at det også avholdes møter/samtaler med eventuelle frilansere, vikarer, løsmedarbeidere og studenter på praksisplass som ikke omfattes av en konflikt. Jf. her punkt 2 b).

 

c) Praktiske spørsmål – utstyr og lignende

Hva sier jussen? En plassfratredelse innebærer i prinsippet at arbeidsforholdet opphører. De ansatte som omfattes av konflikten, har dermed ingen rettigheter til besittelse eller bruk av bedriftens utstyr og dette kan tilbakekalles. Det gjelder pc-er som er betalt av bedriften, biler, mobiltelefoner, nøkler og lignende. Samtidig kan bedriften stoppe all dekning av kostnader knyttet til for eksempel aviser og hjemmetelefon. De ansatte har i utgangspunktet ikke adgang til bedriftens lokaler under en konflikt, og eventuelle personlige eiendeler som den ansatte ønsker tilgang til, må derfor fjernes forut for eventuell konflikt.

 

NRs anbefalinger: Det er vanskelig å gi særlig presise anbefalinger hva gjelder spørsmål om tilbakekalling av utstyr og lignende. Erfaringene fra forrige konflikt viser at praksis var noe forskjellig. Enkelte bedrifter tilbakekalte alt utstyr som bedriften eide, mens andre lot medarbeiderne beholde for eksempel pc-er. Uansett hvilken linje man legger seg på, er det viktig å si fra tydelig om dette på forhånd, og i rimelig tid, gjennom møtene med de tillitsvalgte, og at dette protokolleres og dessuten meddeles alle berørte direkte i skriftlig form. Det er også viktig å avklare hvordan det praktiske skal organiseres. Selv om bedriften lar de ansatte beholde utstyret under konflikten, er det viktig å si klart fra dersom det ikke er aktuelt å dekke utgiftene knyttet til eventuell bruk. Adgangen til bedriftens dataanlegg bør skjermes. Det er også viktig å avklare hvorvidt streikevakter kan oppholde seg på bedriftens område og hvilke forventninger bedriften har til vaktenes opptreden, for eksempel hvorvidt disse skal kunne benytte bedriftens toaletter. Det er også sentralt å slå fast at vaktene ikke skal hindre eller forstyrre besøkende til bedriften.

 

d) Møter med underordnede redaktører

Hva sier jussen? Det er ingen plikt til å avholde møter med de underordnede redaktørene.

 

NRs anbefaling: Underordnede redaktører havner ofte i en vanskelig posisjon under en streik. Mange sitter til daglig nærmest de NJ-organiserte, samtidig som de tilhører redaksjonens ledergruppe og opptrer på vegne av ansvarlig redaktør. Det er derfor viktig at ansvarlig redaktør gir de underordnede redaktører så grundig informasjon som mulig på forhånd, og at det ikke hersker noen tvil om hvordan bedriften og den enkelte underordnede skal opptre under en eventuell konflikt. Det er også viktig at ansvarlig redaktør tydeliggjør at det er han/hun som står ansvarlig for de beslutninger som tas vedrørende organisering av arbeidet under en konflikt og for hva som skal publiseres. De underordnede redaktørene må også bli varslet om mulige permitteringer for deres del. Se for øvrig mer om nettopp dette under punkt e).

 

e) Permitteringer

Hva sier jussen? Dersom det er aktuelt å permittere ansatte som ikke er omfattet av plassfratredelsen, må varsel gis 14 dager før eventuell permittering iverksettes, jf. punkt a). Det normale er at dette gis i form av et betinget permitteringsvarsel. Forut for et slikt varsel skal det avholdes møter med de tillitsvalgte. Ved kollektive betingede permitteringsvarsler er det i utgangspunktet ikke nødvendig å varsle hver enkelt arbeidstaker ved personlig brev. Det holder å benytte oppslag, rundskriv i posthyller eller lignende.

NRs anbefaling: NR har hevdet – og fått gjennomslag for – at det tilligger ansvarlig redaktør å ta beslutninger om eventuelle permitteringer av redaksjonelle medarbeidere. I NRs standardkontrakt er det tatt inn et eget punkt om at «Det tilligger sjefredaktøren å ansette og avsette – og eventuelt permittere – redaksjonelle medarbeidere». I de veiledende normene er ikke permitteringer nevnt spesifikt, men NR mener dette logisk må følge av ansvaret for ansettelser og avsettelser. Så lenge redaktøren er den som står ansvarlig for beslutningen om å utgi eller ikke, må også redaktøren avgjøre hvilken bemanning som må til for å kunne utgi publikasjonen. I en konflikt i NJ-området vil dette kunne ha betydning for så vel underordnede redaktører som grafisk/teknisk personale i redaksjonell linje, i den utstrekning de er å betrakte som «redaksjonelle».

 

f) Særlig om permittering av underordnede redaktører

Hva sier jussen? Det er vanskelig å argumentere for noen annen konklusjon enn at underordnede redaktører må betraktes som «arbeidstakere» og dermed kan utsettes for permittering. Beslutningen om dette må, i hvert fall ifølge Jakhellns utredning fra 1990, tilligge ansvarlig redaktør.

NRs anbefalinger: Selv om NR erkjenner at det juridisk er en adgang til å permittere underordnede redaktører, mener vi det er gode grunner for å overveie om, når, hvor mange og hvem av de underordnede redaktørene som skal permitteres. De underordnede redaktørene, uansett hvilket redaktørnivå de befinner seg på, er blitt rekruttert til disse stillingene, ofte med den forutsetning at de skal bli medlemmer av NR, og at deres lojalitet går oppad til den øverste ledelsen.

På den annen side kan det også være argumenter for å permittere. I tilfeller hvor hele eller store deler av staben for øvrig blir permittert, kan det være vanskelig å unnlate å permittere også i redaktørkorpset, blant annet med henvisning til et slags likhetsprinsipp. Dersom øvrige grupper ansatte får inntrykk av at redaktørene «spares» spesielt, uten at det foreligger produksjonsmessige eller andre argumenter for dette, kan det være uheldig innad i bedriften.

Vi henviser ellers til sjekklister som NR-sekretariatet har utarbeidet, se vedlegg 2.

 

Fase 2: Under konflikten

a) Spørsmål om fortsatt publisering under konflikt

Hva sier jussen? Det er ingen tvil om at bedriften har en soleklar rett til å fortsette publiseringen under en eventuell konflikt. I NJs hefte «Journalist i konflikt» heter det at «NJ er imot publisering under streik», men dette er altså et rent subjektivt synspunkt.

 

NRs anbefalinger: NR mener at det er opptil ansvarlig redaktør å avgjøre hvorvidt bedriften skal fortsette publiseringen under en eventuell konflikt, og i hvilket omfang og på hvilke premisser dette skal skje, og NR vil forsvare så vel de redaktører som velger å fortsette publiseringen, som dem som ikke finner det naturlig eller forsvarlig å gjøre det.

Argumenter til støtte for fortsatt publisering kan være:

  • Ansvarlig redaktør har et ansvar overfor publikum. Samfunnets behov for informasjon blir ikke mindre fordi NJ-organiserte medarbeidere streiker. I Redaktørplakaten slås det uttrykkelig fast at en redaktør alltid skal «ha frie mediers ideelle mål for øyet», og at han eller hun «skal ivareta ytringsfriheten». Mange redaksjoner har tilnærmet monopol på lokal meningsdannelse og informasjon om viktige begivenheter.
  • Ansvarlig redaktør har et ansvar for å ivareta kontrakten med publikum og annonsører.
  • Ansvarlig redaktør har et ansvar for å ivareta hensynet til bedriftens fremtid. En stans i utgivelsen/publiseringen kan svekke bedriften alvorlig og dermed skape utrygghet for fremtiden.
  • Ansvarlig redaktør har et ansvar overfor de ansatte som ikke er omfattet av konflikten. En stans i publiseringen vil raskt føre til permitteringer av andre grupper ansatte.

 

Argumenter mot publisering under konflikt kan være:

  • Ansvarlig redaktør mener generelt at kvaliteten på produktet blir for dårlig til at han/hun vil ta ansvar for det.
  • En redusert publisering vil kunne skade mediets journalistiske renommé, og undergrave troverdigheten og tilliten hos lesere/lyttere/seere.
  • Det redaksjonelle innholdet blir så minimalt at det ikke er grunnlag for publisering.

 

b) Hvem kan gjøre hva under en streik – generelt

Hva sier jussen? Utgangspunktet er enkelt: Enhver ansatt som ikke er omfattet av plassfratredelse, det vil si tatt ut i streik, har juridisk både en rett og en plikt til å fortsette sitt arbeid som normalt. Diskusjonen handler om hva de ulike ansatte kan gjøre utover dette, det vil si om de kan gjøre mer av det man normalt gjør, og om man kan overta arbeidsoppgaver som ellers utføres av personer man har ansvaret for. For ordens skyld: Streikebryterbegrepets status er uklar, både faktisk og juridisk. Det finnes ingen legal definisjon av hva en «streikebryter» er. Formelt innebærer «streikebryteri» heller ikke nødvendigvis noen lovovertredelse. Derimot er det i vårt samfunn en generell holdning som går ut på at det er svært belastende, ja sågar ærekrenkende, å bli beskyldt for å være streikebryter. Diskusjonen om hvor grensene går blir altså vel så mye et «politisk» som et rettslig spørsmål. Det har da heller aldri vært prøvet rettslig eller for tvistenemnd.

c) Ansvarlig redaktørs stilling

Hva sier jussen? Det er alminnelig akseptert at ansvarlig redaktør kan utføre enhver form for redaksjonelt arbeid. Ansvarlig redaktør vil alltid være å betrakte som «daglig leder» på det redaksjonelle området, og i så måte er jussen sikker.

NRs anbefalinger

NR mener det ikke er noen tvil om at ansvarlig redaktør må kunne utføre enhver oppgave som ligger innenfor hans eller hennes ansvarsområde.

d) Underordnede redaktørers stilling under streik

Hva sier jussen? De juridiske teoretikerne spriker, og striden står særlig om det såkalte «delegasjonssynspunktet», altså hvorvidt redaktører utover ansvarlig redaktør skal kunne utføre det arbeidet deres underordnede vanligvis utfører. Professor Henning Jakhelln har vært helt klar på at underordnede redaktører var berettiget til, og sågar forpliktet til, å utføre journalistisk arbeid innenfor sine respektive fagområder. Professor Stein Evju trekker i samme retning, men problematiserer spørsmålet om hvorvidt det går en nedre grense for hvem som skal kunne betraktes som ledere.

NRs anbefalinger: NR støtter det såkalte delegasjonssynspunktet. Det innebærer at underordnede redaktører må kunne gjøre mer av det journalistiske arbeidet de vanligvis gjør, og at redaktører med avdelings- eller seksjonsansvar må kunne utføre redaksjonelt arbeid som utføres av redaksjonelle medarbeidere som de har ansvaret for. NR anbefaler derimot ikke at underordnede redaktører krysser avdelingsgrenser og utfører arbeid innenfor områder hvor de vanligvis ikke utfører journalistisk arbeid og hvor de ikke har avdelings- eller seksjonsansvar. Hvor grensene skal trekkes for hva som regnes som redaksjonelle ledere i denne sammenheng, må være opp til ansvarlig redaktør å avgjøre. Det samme gjelder spørsmålet om omfanget av det journalistiske arbeid som underordnede redaktører skal utføre, herunder også redaktører uten avdelings- eller personalportefølje.

Ansvarlig redaktør har som arbeidsgiver styringsrett og instruksjonsrett overfor sine medarbeidere – også de underordnede redaktører. Etter NRs syn er det viktig at ansvarlig redaktør tydeliggjør både innad og utad at han/hun er ansvarlig for alt arbeid i redaksjonen og er den som definerer rammene for de underordnede redaktørers arbeid – også i en konflikt.

Uavhengig av dette er det en åpenbar fordel at ansvarlig -redaktør og de underordnede redaktører er enige om hvilke oppgaver de underordnede redaktørene skal utføre under en konflikt. NR mener det ikke gir grunnlag for arbeidsrettslige sanksjoner dersom underordnede redaktører ønsker å begrense sitt arbeid til det som ligger innenfor de juridiske rammene som delegasjonssynspunktet trekker opp.

 

e) Utvidet arbeidstid for redaktører under en streik?

Hva sier jussen? Jussen er ikke helt presis på dette punktet. Professor Stein Evju åpner for at enkelte vurderinger knyttet til grensene for arbeidsområdet for arbeidstakere «på det høyere eller høyeste plan» vil kunne bli annerledes enn for andre arbeidstakere. Dette gjelder som kjent spesielt for ansvarlig redaktør, som kan utføre alle arbeidsoppgaver innen det redaksjonelle arbeidsområdet. En må anta at ansvarlig redaktør da også kan jobbe mer enn vanlig. Mer komplisert blir det for de underordnede redaktører. En «analog» tolkning av spørsmålet om arbeidsområde vil kunne føre til den konklusjon at en viss utvidet arbeidstid må kunne aksepteres. Men det er altså vanskelig å trekke en bastant konklusjon ut fra Stein Evju og Henning Jakhellns utredninger.

NRs anbefalinger: NR mener graden av og bruken av utvidet arbeidstid for underordnede redaktører må ses i lys av hva slags arbeidsoppgaver det er snakk om. En planlagt bruk av utvidet arbeidstid anbefales ikke. Dersom helt uventede begivenheter, for eksempel dramatiske nyhetshendelser, gjør det naturlig å la underordnede redaktører jobbe noe overtid, må dette kunne forsvares innenfor de retningslinjer som gjelder.

 

f) Bruk av vikarer, frilansere, løsmedarbeidere, studenter o l

Hva sier jussen? Uorganiserte vikarer, frilansere, løsmedarbeidere og studenter i -praksis som har inngått avtale med bedriften om vakter, frilans-oppdrag eller lignende, er i utgangspunktet forpliktet til å oppfylle disse avtalene. På samme måte er bedriften forpliktet til å la dem jobbe. Dette vil ikke kunne karakteriseres som streikebryteri.

NRs anbefalinger: NR mener det er fornuftig å drøfte konsekvensene av en mulig konflikt med de vikarer, frilansere, løsmedarbeidere og eventuelle studenter på praksisplass man har inngått avtaler med, i god tid forut for en eventuell konflikt. I den vurderingen som deretter må gjøres, er det fornuftig å ta hensyn både til bedriftens behov på kort sikt, men også de langsiktige konsekvensene av at vikarer og frilansere fortsetter sitt ordinære arbeid mens deres kolleger er i streik. Formelt er det ingen tvil om at frilanserne og vikarer har rett til å jobbe, og at bedriften har full anledning til å benytte dem i samme omfang som normalt. Samtidig kan det være fornuftig å vurdere virkningen av en slik linje. Dette må imidlertid – nok en gang – bli opptil den enkelte ansvarlige redaktør å beslutte. En mulighet å vurdere er alternativt å la disse medarbeiderne jobbe med mer langsiktige prosjekter, der det er mulig, eksempelvis i magasiner.

 

g) Bruk av stoff og bilder som er produsert før streiken

Hva sier jussen? I en utredning utført av advokat dr. juris Kyrre Eggen på oppdrag fra NR, viser Eggen blant annet til Journalistavtalens punkter om overdragelse av enerett til utnyttelse av det stoff som redaksjonelle medarbeidere produserer i tjenesten. Med dette som utgangspunkt konkluderer Eggen med at bedriften har anledning til å utnytte det materiale som streikende redaksjonelle medarbeidere har produsert før streiken trådte i kraft. Etter Eggens mening kan bedriften:

  • ferdiggjøre uferdig journalistisk materiale
  • publisere ferdig ikke tidligere publisert journalistisk materiale og
  • publisere tidligere publisert materiale på nytt

Den eneste føringen som ligger for bruk av slikt materiale er at opphavsmannen navngis, slik åndsverklovens § 3, andre ledd slår fast. Det innebærer at journalister og fotografer som vanligvis har sin byline på trykk, vil ha krav på dette også når upublisert materiale eller arkivmateriale benyttes i en konfliktsituasjon.

NRs anbefalinger: NR støtter Eggens syn slik det fremkommer ovenfor, i den forstand at det rent juridisk neppe er noen tvil om bedriftens adgang til å utnytte materiale produsert forut for streiken. Et annet spørsmål er selvsagt hvilken linje den enkelte redaksjon velger, og da ut fra hvilket konfliktnivå man vil legge seg på. Det er trolig særlig tre spørsmål som melder seg:

  • Bruk av stoff som er ferdig, men ikke publisert. Dette vil som oftest ikke utgjøre store mengder og er nok for de fleste et svært temporært problem
  • Bruk av arkivbilder
  • Eventuell kreditering ved bruk av materiale som nevnt ovenfor

Argumentasjonen fra NJs side er i stor utstrekning rettet inn mot den mulighet at publisering av stoff produsert av streikerammede journalister forut for streiken, gjør at de utad kan oppfattes som streikebrytere. De streikendes syn på eventuell kreditering av materiale som nevnt avklares i forkant, og ansvarlig redaktør tydeliggjør hvordan bedriften vil forholde seg til dette. Det gjelder også materiale som er produsert med tanke på faste bilag, spesialsider og lignende.

Ansvarlig redaktør bør vurdere å gjøre publikum oppmerksom på at publikasjonen er rammet av streik, eventuelt også i form av en merknad til de enkelte artikler eller bilder som er produsert av medarbeidere som på publiseringstidspunktet er i streik.

h) Bruk av byråstoff

Hva sier jussen? Materiale fra nyhetsbyråer som man har faste avtaler med, vil utvilsomt kunne benyttes i samme grad som normalt. For materiale fra byråer som er produsert av medarbeidere som er rammet av konflikten, vil de samme juridiske prinsipper som ovenfor måtte legges til grunn.

NRs anbefalinger: NR mener det må stå ansvarlig redaktør fritt å benytte materiale fra byråer som bedriften har avtaler med og som man normalt mottar materiale fra. I hvilken utstrekning man vil bruke mer av dette stoffet under en konflikt er – nok en gang – et spørsmål om hvilken linje man vil legge seg på i forhold til potensielt konfliktnivå.

 

i) Bruk av stoff fra andre

Hva sier jussen? Bedriften står fritt til å benytte stoff av typen leserinnlegg, kommentarartikler, referater, notiser og lignende slik man vanligvis gjør. Det er, formelt, heller ikke noe til hinder for at man i større grad enn normalt, støtter seg på eksterne referenter, for eksempel i forbindelse med sports- eller kulturarrangementer.

NRs anbefalinger: NR ser ingen grunn til at ikke bedriften skal kunne bruke innsendt stoff som normalt. Hvorvidt man vil «utvide» denne bruken i en konfliktsituasjon er et spørsmål den enkelte ansvarlige redaktør må ta stilling til, også dette et spørsmål som vil ha betydning for konfliktnivået. Uansett er det viktig å oppgi kilde for materiale som er innsendt av andre, slik at dette ikke fremstår som produsert av publikasjonens egne medarbeidere. Erfaringsmessig er det ved tidligere konflikter rettet kritisk søkelys på ukritisk bruk av (uredigerte) pressemeldinger, til dels med innhold som bryter med reglene for skille mellom redaksjonelt stoff og reklame.

 

j) Stoffutveksling

Hva sier jussen? Videreføring av eksisterende stoffutvekslingsavtaler er uproblematisk. Utvidelse av slike avtaler, eller inngåelse av nye avtaler, vil trolig også være juridisk forsvarlig, så lenge det er mulig å løse vederlagsspørsmålet gjennom avtalemessige reguleringer som allerede er gjort på området. Hvis ikke kan dette være problematisk.

NRs anbefalinger: NR mener det må være helt legitimt å videreføre eksisterende avtaler. Etablering av helt nye avtaler for systematisk stoffutveksling vil vi derimot ikke anbefale, med mindre det dreier seg om iverksettelse av en ordning som har vært forberedt lenge og uavhengig av konflikten.

 

Fase 3: Etter konflikten

Det er viktig hele tiden å ha for øye at arbeidskonflikter er forbigående. De beslutninger som tas i forkant av og underveis i løpet av en konflikt, bør hele tiden vurderes opp mot det faktum at de som streiker skal tilbake på jobb og arbeide sammen med dem som har stått i arbeid under konflikten.

Først og fremst bør ansvarlig redaktør avvikle møter med de underordnede redaktørene. I den første fasen etter konflikten kan det være fornuftig å ha hyppige møter i redaktørkollegiet.

Deretter bør de tillitsvalgte innkalles til møte så raskt som mulig, for å lytte til eventuelle innspill. Dersom det er laget en protokoll/referat i forkant av konflikten, bør denne danne utgangspunktet for ansvarlig redaktørs evaluering/vurdering av hvordan konfliktperioden ble gjennomført. Vær tydelig på at alt som har skjedd fra bedriftens side er ansvarlig redaktørs ansvar, og at eventuelle reaksjoner/tilbakemeldinger kun skal rettes mot ham/henne.

Deretter kan det være fornuftig å avholde møte med hele redaksjonen, og orientere om at konflikten er over og ønske folk velkommen tilbake på jobb.

Vær våken overfor eventuelle «aksjoner» i den første fasen. Erfaringene etter tidligere streiker viser at det i en del redaksjoner var tilløp til at stemningen ikke nettopp var veldig hyggelig. Ofte er det særlig de underordnede redaktørene som klarest får merke dette på kroppen. Vær strengt formell overfor denne typen reaksjoner. Understrek at bedriften forventer korrekt opptreden, men at det ikke hersker noen smileplikt i bedriften. Ta vare på de underordnede redaktører som måtte oppleve stemningen som ubehagelig.

 

NRs beredskap

Under en eventuell konflikt vil NRs sekretariat selvsagt være i kontinuerlig beredskap for å bistå medlemmer som måtte ha behov for det, og det samme gjelder NRs tillitsvalgte i styre og regionforeninger.

Sekretariatet

  • Arne Jensen – arne.jensen@nored.no –  907 78 747
  • Reidun Kjelling Nybø – rkn@nored.no – 911 05 511

Oppdaterte lister over styremedlemmer og regionledere finner du her.

  • Bilag 1: Eksempel på orientering fra sjefredaktør til tillitsvalgte.
  • Bilag 2: Sjekkliste for møter og møters innhold
  • Bilag 3: Standardformular for permitteringsvarsel

BILAG 1:

 

Ved eventuell konflikt i Norgesposten:

Orientering gitt av sjefredaktøren dags dato:

1. Beslutning om fortsatt utgivelse.

Sjefredaktør har besluttet fortsatt utgivelse ved eventuell arbeidsnedleggelse fra NJ-organisertes side.

    

2. Redaktørens arbeid under streik

Sjefredaktøren kan utføre ethvert arbeid i redaksjonen. Hun/han er også streikelederens faste kontaktperson. Oppnås ikke kontakt med sjefredaktør, kan redaktør NN kontaktes.

Underordnede redaktører/avdelingsledere kan utføre arbeid de ellers har delegert til andre (professor Henning Jakhelln, betenkning for Norsk Redaktørforening, 1990, tidligere leder av Arbeidsretten, Stein Evju, betenkning for NR 2002).

Følgende redaktører vil være i arbeid under en eventuell konflikt:

 

3. Bedriftens utstyr: 

Firmaets biler, med nøkler, skal innleveres ved plassfratredelse.

Mobiltelefoner, fotoutstyr og hjemme-pc vil ikke bli krevd innlevert. De streikende må imidlertid selv betale utgiftene til bruken av bedriftens utstyr mens konflikten varer.

Adgang til bedriftens dataanlegg vil bli sperret ved plassfratredelse.

Alle adgangskort til bedriften kuttes ut i streikeperioden, og reaktiveres når streiken avblåses. De streikendes personlige eiendeler som ønskes disponibelt ved eventuell streik, må således fjernes før plassfratredelse.

 

4. Streikevakter 

Streikevaktene skal påse at det ikke foregår streikebryteri.

Streikevaktene kan oppholde seg utenfor avishuset i åpningstiden, men skal ikke hindre publikum adgang.

Streikevaktene kan informere publikum om årsakene til streiken.

Streikevakter kan i ekspedisjonens åpningstid bruke toalettet i korridoren innenfor ekspedisjonen.

 

5. Bruk av allerede produsert stoff

Ved publisering etter plassfratredelse forbeholder sjefredaktøren seg rett til å bruke alt stoff som er levert til deskbearbeidelse før plassfratredelse.

Stoffarkiv og bildearkiv kan brukes på vanlig måte.

Ved bruk av materiale/bilder med byline vil det bli gjort oppmerksom på at dette er stoff produsert før plassfratredelse og/eller hentet fra arkiv.

 

6. Medarbeidere på oppdrag, kurs m.v.

Medarbeidere som er på reise i oppdrag for bedriften, skal straks avbryte oppdraget og reise hjem. Medarbeidere som deltar på kurs i IJ-regi, kan fullføre kurset. Det samme gjelder medarbeidere som eventuelt skulle startet IJ-kurs etter plassfratredelse.

 

7. Daglige møter 

Sjefredaktøren inviterer til at det holdes et fast daglig møte mellom sjefredaktøren –eller den han/hun utpeker i sitt sted – og den/de tillitsvalgte for redaksjonsklubben utenfor hovedinngangen kl 13.00. Ledelsen medbringer personlig post. 

 

8. Frilansere, vikarer, studenter o.l.

Personale som ikke er i streik, må forutsettes å utføre sitt arbeid på vanlig måte, dog ikke slik at de utfører annet arbeid enn normalt.

 

9. Byråstoff, innsendt stoff

Ansvarlig redaktør vil benytte byråstoff som produseres under konflikt og stoff som produseres i henhold til avisens normale stoffutveksling i samme omfang som ellers. Det samme gjelder innsendte artikler, leserinnlegg m.v. fra lesere, debattanter, kronikkforfattere og andre utenforstående som ikke er omfattet av konflikten.

 

10. Lønn/feriepenger 

Tilgodehavende av lønn og feriepenger utbetales som normalt.

 

11. Lockout

Disse kjørereglene gjelder også ved en eventuell lockout.

 

 

Storby, dags dato

 

 

Hans Hansen

Sjefredaktør

 

BILAG 2

 

Sjekkliste for sjefredaktøren ved konflikt

 

Sjekkliste for møter ved forhandlingsbrudd:

Redaktøren må straks, i forbindelse med forhandlingsbrudd, innkalle til orienteringsmøter for å gi betingede permitteringsvarsler. Slikt varsel skal gis med 14 dagers varsel, og normalt vil det gå minst 14 dager etter forhandlingsbrudd, før det blir iverksatt arbeidsstans.

Møter bør holdes med

  • underordnede redaktører (NR-medlemmer og eventuelt andre).
  • tillitsvalgte i redaksjonen (og andre avdelinger hvis du også er adm.dir.)
  • frilansere, vikarer, løsmedarbeidere, studenter o.l. om deres rettigheter/plikter.

 

Tema for disse møtene vil minimum være å orientere om det betingede permitteringsvarsel. Redaktøren kan selv bestemme om hun vil orientere på dette tidspunkt om hva hun vil gjøre med utgivelse av mediet/mediene under eventuell arbeidsnedleggelse.

 

Neste nøkkelfase er ved meglingsbrudd:

Når et meglingsbrudd foreligger, skal det maksimalt gå fire dager før meglingen må avsluttes, og arbeidsnedleggelsen/stengningen kan iverksettes. På dette tidspunkt må redaktøren i alle fall ha klart for seg om utgivelse skal fortsette under eventuell arbeidsnedleggelse.

På dette tidspunkt må det også gis konkret permitteringsvarsling.

Også nå bør møter holdes med

  • underordnede redaktører (NR-medlemmer og eventuelt andre).
  • tillitsvalgte i redaksjonen (og andre avdelinger hvis du også er adm.dir.)
  • frilansere, vikarer, løsmedarbeidere, studenter o.l. om deres rettigheter/plikter.

 

A: Sjekkliste møte underordnede redaktører:

  • Drøfte spørsmålet om utgivelse eller ikke (hvis dette ikke er drøftet/avklart tidligere).
  • Avklare ansvarlig redaktørs forventninger til underordnede redaktørers arbeidsplikt.
  • Avklare for hvem det eventuelt blir gitt endelig permitteringsvarsel.
  • Avklare kommunikasjonslinjer og holdninger for dem som fortsatt skal arbeide overfor de streikende.
  • Avklare omfanget av eventuell utgivelse (bruk av forhåndsprodusert stoff, arkiv-materiale mv).
  • Forholdet til frilansere, løsmedarbeidere, vikarer, studenter, -ikke-organiserte.

 

B: Sjekkliste møte tillitsvalgte i redaksjonen:

  • Orientere om publisering eller ikke ved arbeidsnedleggelse.
  • Eventuelt gi nærmere informasjon om form/omfang ved utgivelsen.
  • F.eks. om bruk/ikke-bruk av forhåndsprodusert stoff, ferdige bilag og lignende, arkivstoff og -bilder, bruk av ikke-organiserte m.v., og -eventuelle andre konfliktpunkter det gjerne blir diskusjon omkring.
  • F.eks. om hvordan redaktøren eventuelt ved bruk av forhåndsprodusert stoff vil orientere om forholdet til de streikende, og eventuelt i hver utgave vil orientere om at dette er en redaktørprodusert publikasjon i en situasjon der journalistene er i streik.
  • Avklare for hvem det eventuelt blir gitt endelig permitteringsvarsel.
  • Understreke alles ansvar – også streikendes – for ansvarlig oppførsel i konflikt.
  • Avtale eventuelt daglig møte/kommunikasjon med hovedtillitsvalgt.
  • Understreke at redaktør kun vil forholde seg til de lovlig valgte -tillitsvalgte, og ikke til andre som måtte påberope seg å representere redaksjonens medarbeidere (som lokallagsledere, NJ-representanter eller andre).
  • Avklare hvem som er ansvarlig redaktørs stedfortreder i slik -k-ommunikasjon.
  • Orientere om utbetalinger av eventuell lønn og annet som man har til gode.
  • Orientere om hvordan medarbeidere på kurs, reise m.v. skal stille seg.
    • Orientere om redaktørens holdning til frilansere, løsmedarbeidere, vikarer, studenter.
    • Orientere om bedriftens utstyr som må leveres inn ved konflikt.
      Kan være:
      • Nøkler o.l.
      • bil
      • mobiltelefon
      • bærbar pc
      • annet utstyr som tilhører bedriften
  • Orientere om stopp/stengning av bedriftens levering/betaling
    av for eksempel
    • hjemmetelefon
    • avisabonnementer m.v.
    • adgang til bedriftens data-anlegg
    • stopp i bedriftens kostnadsdekning av ymse tjenester
  • Orientere om at medarbeiderne bør ta med eventuelle private saker fra arbeidsplassen før arbeidsnedleggelsen, ettersom de ikke vil ha adgang til arbeidsplassen under arbeidsnedleggelsen.
  • Orientering om hva man forventer av korrekt oppførsel fra -streikevakter utenfor bedriftens lokaler.

 

C: Møte med frilansere, løsmedarbeidere, vikarer, studenter, -uorganiserte:

  • (Redaksjonens tillitsvalgte bør inviteres til å være med på dette møtet.)
  • Orientere om publisering eller ikke ved arbeidsnedleggelse.
  • Eventuelt gi nærmere informasjon om form/omfang ved utgivelsen.
  • Orientere om redaktørens forventninger til disse arbeidstakergruppene ved konflikt.
  • Avklare for hvem det eventuelt blir gitt endelig permitteringsvarsel.

 

Bilag 3

 

STANDARDFORMULAR FOR PERMITTERINGSVARSEL

 

PERMITTERING VED ARBEIDSMANGEL

Permitteringsbrevet må utformes konkret og ut fra omstendighetene. Varslet gis skriftlig til den enkelte med mindre man lokalt blir enig om annet, jf. Hovedavtalen  § 8-4 nr. 1. Varslet bør i alle fall inneholde: