Kapittel 2 - Motiver dine medarbeidere

Truls Rogstad, opplæringskonsulent i AS Rehabil

Hva kjennetegner en god leder? Vi hører stadig om sterke egenskaper som er viden akseptert som kriterier for å være gode ledere. Men har vi virkelig alle disse egenskapene vi beskriver i vår CV? Og hvis vi har dem, bruker vi dem? Prøv å sette deg i dine ansattes sko, og vurder deg selv som leder. Blir du oppfattet som en fokusert teambuilder og en motivator?

Å være leder handler om å ha menneskene dine med deg. En viss respekt i kraft av ditt lederskap får du alltids gratis. Tillit og personlig respekt må du gjøre deg fortjent til, og da må du investere tid til å bli kjent med dine ansatte og dyrke deres begeistring. Lykkes du, er jeg sikker på at du får en lettere og mer inspirerende hverdag som leder.

Moderne målinger sier at et menneskes emosjonelle egenskaper er minst like viktig, om ikke viktigere, enn intelligens. En leder -trenger ikke nødvendigvis å være den mest faglig oppegående personen i bedriften. Viktigere er det at han eller hun har evnen til å kommunisere med mennesker, og er i besittelse av de sosiale egenskapene som må til for å motivere disse menneskene til å yte sitt beste. Du -trenger altså ikke å være eldst, mest erfaren eller mest kunnskapsrik. Du -trenger bare å være god på å sette mennesker i samspill.

I dette kapittelet får du 10 tips som kan hjelpe deg til å bli bevisst på hvordan dine medarbeidere har det under din ledelse, og hva du kan gjøre for at de skal trives, vokse og skape resultater:

Tro på det du gjør!

Som leder må du ha en plan. Du må ha en idé om hvordan du skal oppnå målene dine, og du må etablere en kultur som definerer hvem du skal ha med deg på laget. Den planen må være synlig for dine ansatte, og de må føle et eierskap til den hvis dere skal lykkes som et team.

Deler av planen er definert fra høyere hold. Deler av planene legger du selv. En god motivasjonsleder lar også teamet være med å legge planen. Da blir eierskapet sterkere. Det er lite sannsynlig at alle kan påvirke de økonomiske målene; som oftest er målene forankret i budsjetter. Men metoden for å oppnå målene kan alle være med å påvirke.

Tydelige ledere med tydelige mål skaper trygge rammer på arbeidsplassen. Klarer du å være både tydelig og inkluderende, er du på god vei til å skape motiverte medarbeidere.

Som leder er du sikkert opptatt av dine ansattes arbeidsmoral og holdning til jobben de gjør.

Stikk fingeren i jorda. Er du like bevisst på dine egne holdninger som du er på andres?

Er du virkelig en tvers igjennom lojal representant for selskapet, som går foran med et godt eksempel, eller har du lett for å ta avstand fra bestemmelser du ikke er enig i?

Du trenger ikke å være enig i alle avgjørelser som fattes høyere opp i virksomheten. Det er bra å ha en åpen, konstruktiv dialog med beslutningstakere, spesielt hvis du mener beslutninger som fattes ikke gagner selskapets beste. Likevel er det viktig at du som leder har respekt for at en beslutning faktisk er tatt, og ikke åpenlyst kritiserer den overfor dine ansatte.

Still deg selv følgende spørsmål:

  • Er du stolt av å jobbe i selskapet du er ansatt i?
  • Deler du selskapets verdisyn og føler du at verdiene lar seg etterleve?
  • Føler du deg som en god rollemodell for dine medarbeidere?
  • Er du lojal mot beslutningene selskapet har tatt?
  • Føler du eierskap til målene du forventes å oppnå?
  • Klarer du å bevare en positiv innstilling også i motgang?
  • Jeg tror at hvis du viser integritet i jobben, vil du få mer respekt og mer motiverte medarbeidere.

 

Vis din begeistring

Det begynner med deg. Tro på det du gjør!

Som leder er du et forbilde for dine ansatte, både på godt og ondt. Er du selv begeistret og har en positiv innstilling, smitter det over på de ansatte. Mangler du motivasjon og utstråler negativitet, smitter det enda lettere. Du som leder får de medarbeiderne og det arbeidsmiljøet du skaper med din lederstil.

For at du skal lykkes med å motivere andre må du først pleie din egen motivasjon!

Din motivasjon, i likhet med dine medarbeideres motivasjon, er summen av flere krefter:

Ytre krefter: Hvordan menneskene rundt deg, arbeidsoppgavene og selskapets attraksjonsverdi inspirerer deg i det daglige. Den ytre motivasjonen får næring og tæring av alt som påvirker deg utenifra:

  • Arbeidsmiljøet
  • Betingelser og goder
  • Selskapets verdisyn
  • Selskapets forretningsidé og produkt
  • Selskapets kommersielle suksess og markedsposisjon

Indre krefter: Hvordan du motiverer deg selv i hverdagen. Din indre motivasjon er påvirket av dine prestasjoner og ambisjoner:

  • Personlige resultater
  • Personlige målsettinger
  • Din evne til å bevare en positiv innstilling i motgang såvel som i medgang

Man kan gjerne si at frykt også er en sterk motivator til å øke prestasjoner. Dette fikk mange føle på kroppen under finanskrisen. Frykt kan kanskje motivere deg til å jobbe hardere, men den skaper ikke begeistring og inspirasjon.

Det er lett å glemme å ta pulsen på sin egen begeistring, spesielt når du ikke lenger er ny og nyforelsket i bedriften. Akkurat som i et mellommenneskelig forhold, kan motivasjonen kjølne om den ikke stadig får ny næring. Du trenger positive impulser, rom for din personlighet, og du trenger å føle deg ivaretatt av mennesker rundt deg. Det er også viktig å ha en god balanse mellom jobb og fritid, slik at du får nullstilt deg og samlet krefter.

Skulle din motivasjon begynne å kjølne, trenger du en oppskrift på hvordan du skal hente begeistringen frem igjen:

  • Fokuser på verdiene selskapet representerer og hva de betyr for deg
  • Klapp deg selv på skulderen og anerkjenn de positive resultatene du har fått til
  • Forestill deg hvordan det vil føles å oppnå resultatene du har satt deg som mål å nå
  • Sørg for at målet er innen rekkevidde

 

Dyrk teamfølelsen

Arbeidsmiljøet er et levende vesen. Det kan tas og føles på av de som jobber i selskapet og menneskene som kommer i kontakt med selskapet. Du som leder må gjøre ditt for å dyrke et godt arbeidsmiljø, samtidig som hver enkelt ansatt har et personlig ansvar for å bidra.

Ditt største ansvar for miljøet er å legge fundamentet for kulturen. Det gjør du ved tydelig å legge listen for hva du aksepterer av holdninger og kommunikasjon fra dine ansatte. Du er ansvarlig for all mobbing, trakassering og diskriminering som foregår under din ledelse.

Forskjeller er i seg selv ikke negativt for arbeidsmiljøet, det som er utslagsgivende er hvordan disse forskjellene aksepteres og takles i hverdagen.

Vi mennesker har lett for å forhåndsdømme andre mennesker og sette dem i bås. Prøv heller å skape forståelse for at mennesker er forskjellige og sett fokus på de positive sidene ved disse forskjellene. Da skaper du en rik og inkluderende kultur, og da får du et interessant team som har mye å lære av hverandre. Du kan selvfølgelig ikke styre kjemi eller tvinge noen til å like hverandre, men du kan og du skal forlange at alle behandler hverandre med respekt.

Sunn kommunikasjon er viktig. Noe av det som er mest ødeleggende for et arbeidsmiljø, og som skaper størst splid, er baksnakking. Ta dårlig kommunikasjon ved roten og få dine medarbeidere til å snakke til hverandre og ikke om hverandre.

Vær alltid åpen for konstruktiv kritikk fra dine ansatte. Pass samtidig på også å stille krav til dem som stiller krav til deg. Om noen kommer til deg for å løse et problem, så spør først hva vedkommende har gjort for å prøve å løse problemet selv, og hvordan vedkommende ville ha løst problemet om ikke du hadde vært tilgjengelig til å gi råd. Om noen ønsker forandringer, bør de selv bidra med konstruktive forslag og ta del i forandringen.

Selv i de beste team kan det oppstå gnisninger når forskjellene tar for mye plass.

Skal du aktivt inn å mekle, så legg forholdene til rette for et trygt og skjermet miljø, der alle parter kan snakke sammen fritt og uforstyrret uten hastverk. Har begge en felles tillit til deg som en diplomatisk tredjepart, er det gode muligheter for at de åpner seg hver for seg. Da har du kanskje oppskriften på hva som skal til for at de skal trives sammen. Når de kjenner hverandre bedre, vet de også hvilke ømme tær de skal unngå å tråkke på, og da er det lettere å finne en måte å komme overens på. Pass på å ta samtalen så tidlig som mulig før det går for langt, og ingen av partene er villig til å løse floken.

Som leder har du taushetsplikt om de betroelsene dine ansatte kommer med. Det skal du selvfølgelig respektere. Samtidig løser man ikke problemer i taushet, så det er viktig å gjøre det du kan for at den ansatte som opplever problemet, selv tar aktivt del i å løse det.

Dreier betroelsen seg om forhold som du som leder er nødt til å reagere på, må du skape aksept og forståelse for at du ikke gjør jobben din om du ikke reagerer. Hvis vedkommende fortsatt nekter deg å reagere, er det faktisk illojalt, og da må du konfrontere den ansatte med dette. Du må vurdere om dette virkelig er en person du bør ha med deg på teamet hvis vedkommende bare har til hensikt å så splid. En samtale om noe man ikke kan gjøre noe med har liten verdi, og vil neppe føre til positive forandringer.

Et godt team er avhengig av å kommunisere godt. Det kan være at du må lære bort kunsten.

 

Invester i en god start

Dine viktigste kunder er dine medarbeidere. Det betyr at du som leder må være en tydelig representant for en kultur på arbeidsplassen, der dine medarbeidere inspireres til å ta eierskap til konseptet, verdiene og målene som bedriften representerer. Dette er den største, og viktigste oppgaven du har som leder.

Er det ikke typisk at arbeidsgivere som investerer i trivsel blant medarbeidere, også har mindre turnover og lavere sykefravær, samt mindre stress og konflikter med personalet? Jeg tror også at en ansatt som føler seg verdsatt og verdifull vil prestere mer, og strekke seg lenger for bedriften.

Tenk deg selv hvordan det er å være ny i en bedrift. Du er sårbar og mye er nytt for deg.

Førsteinntrykket nyansatte får av en ny arbeidsplass, er ikke ulik en kundes inntrykk av en forretning han eller hun setter foten innenfor for første gang. Holdningen blir i stor grad farget av denne opplevelsen, og det kan bli vanskelig å rette opp igjen et negativt førsteinntrykk.

Når man innleder et ansettelsesforhold til mennesker, må man forberede seg. Det er ikke nok å ha en opplæringsplan hvis den ikke blir brukt. Sett av tid til en grundig og strukturert forberedelse, og involver de menneskene som skal ha ansvar for opplæringen. Sørg for tid og rom for læring, og et treningsmiljø der en nyansatt kan få lov til å gjøre feil, uten at dette får store konsekvenser for selskapet eller kundene.

Hvis du skaper et godt lærings- og mestringsmiljø for dine nyansatte, vil de føle seg trygge og ivaretatt fra første dag, og de vil oppleve deg og selskapet som profesjonelle. Dette tror jeg vil gjøre at de føler seg motivert til å yte sitt beste. Blir den ansatte kastet ut i en brannslukningsaksjon, risikerer du å skape angst og en dårlig opplevelse av jobben.

Det er viktig at du som leder kvalitetssikrer opplæringen i ettertid, og at dette skjer raskt når opplæringen har tatt slutt, før eventuell vranglære og misforståelser slår rot. God opplæring skaper ansatte som er trygge på konseptet, produktet og kundene.

Det blir også lettere å slippe tak når du har tillit til at de menneskene du har på jobb, er godt nok rustet til å gjøre jobben sin på en profesjonell måte. Du sover bedre da. Det blir som regel penger av det også.

 

Vær til stede

Hvis du spør tusen medarbeidere om hva de føler de savner mest fra sin leder i hverdagen, tror jeg det å bli verdsatt og anerkjent vil toppe listen. Det er ikke nok å heve lønn for strevet, vi vil føle oss betydningsfulle i den jobben vi gjør. Det er viktig for vår egen selvutvikling, og det er viktig for motivasjonen og lojaliteten overfor selskapet.

De fleste ansatte setter pris på at du som leder er synlig til stede, og viser at du tar aktivt del i virksomheten. Viser du interesse og forståelse for dine ansattes hverdag, samtidig som du coacher dem i å takle utfordringer på en positiv måte, da blir du inspirerende å jobbe for.

De aller fleste mennesker blir motivert av skryt. Flinke motivasjonsledere legger merke til det de ansatte gjør bra, og gir umiddelbar positiv respons på det. Gi ros med mening, ikke bare klapp en ansatt på skulderen og si «bra jobba», men fortell konkret hva du synes er bra.

Da blir rosen enda sterkere.

Vi er dessverre av natur mye flinkere til å kritisere enn vi er til å rose. Mye av dette ligger i at vi lett går i fella, og tar det for gitt at folk gjør en god innsats. Det er ingenting å gjøre med det som fungerer, så da fokuserer vi heller energien og tiden vår på det som må gjøres noe med.

Alle er opptatt av rettferdighet. Rettferdighet handler ikke om å behandle alle likt. Hvis en ansatt som gjør en ekstra innsats ikke får anerkjennelse for dette, da blir poenget borte med å gjøre en ekstra innsats. Man skal selvfølgelig gi alle den samme respekt og omsorg, og alle må få en lik sjanse til å uttrykke sine meninger. Men hvis du ikke gjør forskjell på folk som gjør en forskjell, så blir de ikke rettferdig behandlet. Da slutter vedkommende etter hvert å gjøre en god jobb, eller finner en annen jobb der han eller hun blir mer verdsatt. Slike mennesker har du ikke råd til å miste.

Jeg tror ikke du skaper splid i arbeidsmiljøet ved å gjøre forskjell på folk, så lenge du ivaretar respekten for alle, og viser at du bryr deg om alle. Det handler om å skape forståelse for at innsats fortjener belønning og blir lagt merke til. Gir du positiv anerkjennelse, og feirer i felleskap de som gjør en ekstra innsats for teamet, så tror jeg det vil inspirere andre til også å søke anerkjennelse. Da kan det hende du oppnår to ting på en gang: flinke medarbeidere som føler seg verdsatt, og mindre fremtredende medarbeidere som kanskje blir inspirert til å gjøre en ekstra innsats de også.

 

Vis omsorg

Mennesker tar med gleder og frustrasjoner fra privatlivet med seg inn i arbeidslivet, og omvendt. Dette passer ikke alltid inn i hverdagen, med de forventningene og kravene vi står overfor. Aksepter at dine ansatte kan ha gode og dårlige dager, og gi dem spillerom til å takle utfordringer i hverdagen, istedenfor å gjøre dem til gjenstand for mistro og baksnakking. Ved å vise forståelse og hensyn, samtidig som du stiller tydelige krav og forventninger, kan du bidra til å redusere et stressmoment som kan føre til sykdom. Da blir jobben en trygg arena, istedenfor en ytterligere belastning i en allerede vanskelig situasjon.

Helse miljø og sikkerhet (HMS) handler ikke bare om å trygge de fysiske forholdene på jobben, selv om det selvfølgelig er viktig. Det handler også om de psykososiale forholdene Det betyr at du som leder, ikke bare må utøve nulltoleranse mot trakassering og mobbing, du må også ha de antennene som trengs for å legge merke til når dine ansatte ikke har det bra med seg selv.

Når vi begynner i en ny jobb, har vi gjerne vist oss fra våre beste sider for å bli attraktive i jobben. Vi har snakket om hva vi er gode på og vært nøkterne om hva vi ikke er så gode på. Men det skal mye tillit til for å snakke om hva vi sliter med. Alle opplever i varierende grad fortvilelse i livet. Noen mer enn andre.

Enkelte takler motgang i livet uten å vise det på jobben: Faktisk er det mange som ser på jobben som en kjærkommen terapi der man tar pause fra fortvilelsen ved i stedet å fokusere på jobben. Det skyver det vonde litt på avstand, og man fyller dagen sin med mening midt oppe i det meningsløse.

Hvis en medarbeider opplever noe traumatisk på jobben, er det viktig at du reagerer umiddelbart. Er en ansatt skadet, tilkaller du ambulanse, og sørger for at vedkommende får førstehjelp fra den personen i nærheten som er mest kompetent til å gi det. Har en ansatt opplevd trusler om vold ringer du politiet, sikrer spor og skaffer profesjonell hjelp fra et kriseteam. Når du har kontaktet den nødvendige hjelpen, må du ta hånd om den traumatiserte, og gi beskjed til resten av dine ansatte før de får høre om det i media.

Mennesker opplever traumer på forskjellige måter. Sjokk er en forsvarsmekanisme som skyver de traumatiske inntrykkene ned i underbevisstheten, der de blir bearbeidet i ro og mak. Det skaper en følelse av uvirkelighet som mange opplever skremmende. Det finnes ingen felles oppskrift for hvordan man takler og reagerer på traumatiske situasjoner, derfor er heller ingen reaksjoner unormale. Det må du forstå, og det må den ansatte også forstå.

Skulle en medarbeider bli syk, vær oppmuntrende og vis at du bryr deg. Vis at både du og dine medarbeidere ser frem til at vedkommende blir frisk og kommer tilbake på jobb igjen. Blir den ansatte lenge borte, er det viktig å ta en telefon for å holde vedkommende oppdatert om hva som skjer. Inviter ham eller henne til møter og samlinger, gitt at helsen tåler det. Har du et inkluderende arbeidsmiljø, er det ikke usannsynlig at de andre ansatte også ringer og holder kontakten, uten at du nødvendigvis oppfordrer til det.

Mennesker som er lenge borte fra jobben, kan føle seg isolert fra arbeidsplassen. Da er det ekstra viktig at man holder kontakten, slik at vedkommende føler seg oppdatert på det som skjer selv om han eller hun ikke er til stede. Det vil gjøre at den ansatte fortsatt føler seg betydningsfull, og som en del av teamet. Det vil sannsynligvis føre til at vedkommende ønsker seg tilbake i jobb så fort som mulig.

 

Ha det gøy på jobb!

Du skal selvfølgelig være en seriøs leder. Det betyr ikke at du trenger å være alvorlig. Humor er sykdomsforebyggende, og bryter isen mellom mennesker. Sunn inkluderende moro og uskyldig spøk der alle ler med hverandre er bra, og skaper trivsel på arbeidsplassen. Den beste humoren er den som er positivt ladet og som er moro for alle. Vokt deg for negativt ladet humor som ironi og sarkasme, for selv om en ironisk bemerkning kan oppfattes som humoristisk av andre, så kan den virke sårende for den det gjelder. Om det er takhøyde for negativ humor, må du passe på at ingen blir såret eller hengt ut, ellers kan det være grobunn for en mobbekultur.

Lek og konkurranser styrker teamet og skaper resultater. Folk er forskjellige og ingen skal tvinges til å ha det gøy. Er det likevel trygghet og rom for forskjellige personligheter i teamet ditt, blir kanskje flere med på moroa for teamets skyld om ikke for sin egen. Kanskje de samtidig oppdager nye sider ved seg selv?

Sosiale arrangement gir noen mennesker energi, og tapper andre for krefter. Noen gleder seg, andre gruer seg. Her må det også være lov å være forskjellige. En kick off blir lettest husket for sitt sosiale innhold, mer enn for det faglige. Du trenger ikke å vente til julebordet med å ha det moro. Du kan ha det gøy i hverdagen, både gjennom uhøytydelige sammenkomster og rom for spøk og latter, og gjennom aktiviteter som kampanjer og konkurranser. Det trenger ikke å koste skjorta. Man kan legge et salgsmøte til akebakken, og runde av med en akekonkurranse, eller kombinere personalmøte med en liten grillfest i parken eller på stranda. Det er ikke usannsynlig at det får opp deltakernivået.

Du kan også bruke humor som et virkemiddel for å sette deg i respekt på en annerledes måte. Du kan lage morsomme og barnslige regler for avstraffing som er mer effektive enn en kald skulder, og til glede for langt flere. Alle kan kaste puter på den som ankommer sist til personalmøtet. Da blir det ekstra viktig å komme tidsnok, ikke bare på grunn av respekt for andres tid, men også fordi det er mye mer gøy å kaste puter enn å bli kastet på. Jeg tror at om noen skulle la seg fornærme av en slik avstraffing, vil de sannsynligvis sørge for ikke å komme for sent.

De færreste av oss blir for gamle til å leke i en eller annen form. Idrettskulturen vår er et bevis på det. Akkurat som lek stimulerer læring hos barn, fremmer lek samarbeid og konkurranseinstinkt hos voksne.

 

Slipp mennesker til

Du har et lag med flinke mennesker. Bruk det!

Alle er flinke i noe. Det første du må gjøre er å oppdage hva, så må du få den ansatte til å gjøre den samme oppdagelsen selv. Jeg har ennå ikke møtt et menneske som ikke synes det er positivt å være god i noe. Klarer du å relatere det dine ansatte er gode på til konkrete ansvar og oppgaver i bedriften, har du for alvor begynt å jobbe med personalutvikling.

Alle vinner på ansvarsdelegering. Du som leder får en nødvendig avlastning, og dine ansatte får en mer spennende hverdag slik at de trives bedre. Et lag fungerer uendelig mye bedre når alle er betydningsfulle og bidrar med det de kan best. Så hvis alle vinner på det, hvorfor kvier ledere seg for å delegere?

 

La oss se på motargumentene:

  • Ikke tid
    Sannheten er at du får mer tid når du delegerer. Ikke med en gang, men etter hvert.
  • Det er raskere å gjøre ting selv enn å bruke tid på opplæring
    Det kommer an på hvor ofte du vil gjøre ting selv.
  • Folk slutter så fort – det er ikke noen vits i å delegere ansvar
    Prøv å snu det på hodet: Kan det være at valget ikke å investere tid i ansatte er årsaken til at de slutter fort?

 

Du må faktisk være villig til å investere tid til opplæring og oppfølging av mennesker som skal hjelpe deg. Det finnes ingen snarveier. Du må skape spillerom for å gjøre erfaringer. Du må til og med løpe risikoen at de kan slutte og at opplæringen har vært forgjeves. Du må ta den risikoen fordi det også er en god sjanse for at de vil bli hos deg.

Husk at ansvarsdelegering ikke fritar deg for ansvar. Det du gir fra deg er den operative håndhevingen av ansvaret i det daglige. Du som leder er fortsatt ansvarlig for resultatet av din ansvarsdelegering. Du må tåle å stå til ansvar for de feil som gjøres underveis mens de lærer, og du må skjerme menneskene som gjør feilene.

Ikke gi opp med en gang en ansatt gjør en feil. Det har også du selv gjort. Husk at du har investert tid og energi i å motivere et menneske til å ta ansvar. Istedenfor å fjerne ansvaret, bør du analysere hva som gikk galt, slik at du og den ansatte lærer av situasjonen, forstår konsekvensene og velger annerledes hvis en lignende situasjon skulle oppstå.

 

Vær en god coach

For at du skal kunne både fungere både som sjef og som kollega overfor dine ansatte, er det viktig at du er god på å skille sak og person, og at dine ansatte forstår dette skillet. Hvis de ansatte forstår at din konstruktive kritikk har til hensikt å bygge opp, ikke rive ned, er de også mer mottagelig for å takle kritikken på en saklig måte, uten å ta det personlig.

Hvis de ansatte bare får høre hva de gjør galt, er det lett å tro at du som leder ikke setter pris på dem, eller enda verre: at du kanskje ikke liker dem. Det blir demotiverende, og da forsvinner gnisten for arbeidet og respekt for deg som leder.

Så hvordan får du til et tydelig skille mellom sak og person? Jo, du blir god på å bygge tillit. Hvis du er flink til å vise at du setter pris på dine ansatte, hjelper du dem med å bygge en trygg plattform de kan vokse på. Denne plattformen er viktig for mestring, og gjør at de blir bedre rustet til å utvikle seg både som mennesker og som medarbeidere. Husk igjen å være konkret når du roser. Da blir effekten sterkere. Vær også konkret når du kommer med konstruktive tilbakemeldinger om ting som bør forbedres. Det er avgjørende for at vedkommende skal kunne gjøre noe med det.

Hvis du styrker selvbildet og selvtilliten til en ansatt med positiv feedback og konstruktive tilbakemeldinger, da skaper du ikke bare tillit, det åpner muligheten for at den ansatte tar et skritt ut av komfortsonen og strekker seg mot høyere mål, mer spennende oppgaver og mer ansvar. En slik forandring krever mot, og mot krever selvtillit.

Menneskene som ønsker å utvikle seg under din ledelse, er ekstra viktige å ta vare på. Coaching handler i stor grad om å få mennesker til å fatte egne beslutninger, og bli trygg nok til se i speilet etter svar, istedenfor å vende seg til deg slik de er vant med. Det handler om å stole på magefølelsen, og fatte beslutninger basert på sunn fornuft, og det er skummelt.

Når folk tar skrittet ut av sin komfortable flytsone er det viktig å gjøre det kontrollert. Jeg har sagt det før og jeg gjentar: Folk er forskjellige. Det som er en utfordring for meg, er ikke nødvendigvis en utfordring for deg. Derfor er det viktig at du setter deg ned med den ansatte du skal coache, og at dere sammen definerer hvilket ansvar vedkommende kan påta seg:

  • Hva ønsker den ansatte å ta ansvar for?
  • Hva har den ansatte erfaring og kompetanse med?
  • Hva har den ansatte vist anlegg for?

Når dere har definert hvilket ansvar den ansatte skal påta seg, må dere sammen legge en plan for hvordan hun eller han skal trene for å nå målet sitt.

En delmålstrapp er fin å bruke for å dele opp hovedmålet i mindre, konkrete målbare prosesser. Da gaper man ikke over for mye på en gang og får en kontrollert og tidsbestemt trening og mestring av hvert enkelt delmål som samlet sett gir kompetansen til å håndtere ansvarsområdet.

Vær flink til å feire!

Dere har vært flinke. Vis det!

Når et lag presterer, er det viktig at det blir gjort stas på de positive resultatene, både enkeltindividenes prestasjoner og teamets. Det kan være en felles middag på byen, det kan være billetter til kino med kjæresten, kanskje til og med en reise hvis resultatene har vært spesielt gode. Det er ikke størrelsen på premien som er det avgjørende, men det faktum at vi feirer og tar oss tid til å anerkjenne at vi har vært flinke.

Positive opplevelser med teamet er viktige fordi opplevelsene skaper felles minner. Slike minner er gull verdt, og du kan ta dem frem og bruke dem som reservebatteri i vanskeligere tider. Du har sikkert hørt at alt var så mye bedre før? Det sosiale limet mellom mennesker er veldig sterkt. Man trenger en gang ikke å like jobben sin eller lederen man jobber under. Likevel trives folk på grunn av det sosiale limet i teamet.

Hvordan feirer man så i vanskelige tider med dårlige økonomiske resultater?

Man leter etter noe positivt! Vi tar oss råd til å feire selv om vi ikke har råd til det. Vi trenger positiv energi i hverdagen, og da må vi feire enten vi fortjener det eller ikke. Får vi ikke positive impulser og klarer å beholde troen på det vi gjør, blir det vanskeligere å oppnå gode resultater.

Du bør absolutt ikke slutte å feire selv om det er hardere tider.

Man kan selvfølgelig begrense kostnadene av feiringen. Det er leit at mange lar være å feire fordi de tror de ikke har grunn til det og heller ikke har råd. Det er da man trenger det mest og det er da du ikke har råd til å la være. For trenger opplevelsene egentlig å koste så mye?

Bare spør deg selv:

  • Er det viktig for teamet ditt å ha sosialt samkvem?
  • Har du bevart evnen til å tenke positivt selv i motgang?
  • Er du kanskje litt kreativ?

Da finner du sikkert en god nok grunn til å feire!

Det finnes utallige måter å feire på, og mange av disse er helt gratis!

  • Sykkeltur i marka
  • En tur på stranda
  • En fotballkamp på sletta
  • Et spleiselag og/eller en hjemmefest trenger heller ikke å koste all verden?

Er behovet for å feire og det sosiale limet sterkt nok, kan folk betale sin egen middag på byen, det viktigste er å komme sammen.

Lykke til!

Oppsummert

  • Tro på det du gjør
  • Vis din begeistring
  • Dyrk teamfølelsen
  • Invester i en god start
  • Vær til stede
  • Vis omsorg
  • Ha det gøy på jobb
  • Slipp mennesker til
  • Vær en god coach