10. Dette sier damene i undersøkelsen

En oppsummering av sitater fra både redaktørene og journalistene v/Ellen Arnstad, konsernredaktør i Aller

Ikke vent på å bli oppdaget, vis deg fram.

Jobben krever engasjement og oppmerksomhet hele døgnet, i ferier og helger. Arbeidsmengden øker etterhvert som redaksjonen kutter, alle støttefunksjoner er borte, og redaktørrollen er blitt mye større de siste årene.

Nyt egen suksess - klapp deg selv på skuldra når du får til ting.

Tenkte nok ikke godt nok gjennom hvordan det påvirket privatlivet.

Stort ansvar, der er det bare du selv som kan sette grenser for hvor mye ansvar du påtar deg.

 

Det som kan kalles annerledes, er kanskje min egen oppfatning av jobben i forkant - og at jobben viste seg å være enda mer tilfredsstillende enn jeg trodde.

 

Det er ennå irriterende mye maktspill.

Mer krevende å coache kolleger enn det jeg trodde.

Vær raus med deg selv, alle gjør feil og tabber.

 

Kvinner må la mannen være hjemme med ungene. Mannen må ta full pappaperm og vel så det, sånn at kvinner ikke sakker akterut på jobb.

Ledelse/styret må ikke gi seg på å finne kvinnelige kandidater. Det er alltid mulig. Våg å tenke litt utenfor boksen.

 

Slutt å skrubb - gi dem lik lønn selv om de ikke naturlig er så kravstore som mannlige søkere.

 

Hva med "støttegruppe" for ferske ledere?

 

Min erfaring er at menn hegner om plasser og posisjoner og hjelper hverandre.

 

Gode ledere er ikke født slik, de er blitt slik. Som leder har du plikt til å lete opp gode "rekrutter". 

 

Alle ledergrupper og organisasjoner speiler samfunnet og utviklingen best hvis man har begge kjønn, ulik bakgrunn og alder representert. Viktig i alle bransjer, og ikke minst i vår.

 

It's a man's world.

 

Bransjen er ikke blitt mindre mannsdominert med digital utvikling.

 

Tror det fremdeles er litt "gutteklubb-tendenser" på toppen i bransjen, mens kvinner slipper lettere til som underordnede redaktører.

 

Vi blir tilsidesatt når vi er i permisjon. Se heller på dette som en berikelse!

Menn i toppstillinger har en tendens til å ansette folk som ligner på dem selv.

Jeg har ikke vitenskapelig belegg for å si dette, men tror noen ganger menn er flinkere til å tro på seg selv og sine kvalifikasjoner enn det kvinner er. Derfor vegrer kvinner seg kanskje for å søke på stillinger, selv om de er godt kvalifisert.

Bevissthet i rekruttering og vilje til å ha  bredde i ledergruppa er nødvendig. Styrene burde også bli målt på det. Egentlig har mediebransjen sluppet billig unna det søkelyset vi har på andre bransjer.

Det kan jo hende at kvinner holder kvinner nede? Det kan også føles som altomfattende å skulle ha et stort ansvar både på jobb og hjemme. Hvis man da må velge, så velger mange kanskje hjemmet først - fortsatt i 2016.

Mange forventer at kvinner skal lede som menn. 

Tenk utradisjonelt, ikke skriv stillingsannonsen etter forrige mann.

Ingen er født ledere, men mange har gode egenskaper.

Fortell at det går an å lære underveis. Alt behøver ikke være perfekt.

Vær autoritær og sett deg i respekt når det trengs. Ikke vær for hårsår og selvhøytidelig. Sett grenser, logg deg ut til tider.

Jeg liker å være på et nivå der jeg kan bestemme, ikke "kun" være en "doer".

Tilby en jobb som gir plass til hele livet.