1. Hvorfor minnelig ordning - hvorfor veileder?

Det er ikke nødvendigvis noe mål aldri å bli klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Journalistikk som utfordrer vil også ofte være journalistikk som utløser klager. Derimot bør det være et mål ikke å bli felt for brudd på god presseskikk. Én måte å unngå det på er å komme frem til en såkalt minnelig ordning med klager. 

Systemet med minnelig ordning er beskrevet i PFUs vedtekter § 5, fjerde og femte ledd:

«Innen én uke skal innklaget part gi beskjed om hvorvidt man har satt i gang forsøk på å finne en minnelig løsning. Så snart en slik løsning foreligger, skal sekretariatet ha beskjed.

Der minnelig ordning ikke er oppnådd, har innklaget part vanligvis én ukes frist til å svare på innsendt klage. Klager får deretter én uke til eventuelle bemerkninger og innklaget medium har én ukes frist til å levere sitt endelige svar.»

Ytterligere forklaringer på fremgangsmåten er beskrevet i retningslinjene for saksbehandlingen i PFUs sekretariat, punkt 1):

«Når sekretariatet sender klagen direkte til publikasjonen/mediet, blir publikasjonen/mediet oppfordret til å forsøke å komme frem til en minnelig ordning med klageren, slik vedtektene forutsetter.

Mange klager kan avgjøres på denne måten. Hvis det oppnås en minnelig ordning, må sekretariatet få beskjed om dette innen 14 dager.

Hvis det ikke er mulig å komme frem til en minnelig ordning, skal den påklagede publikasjon/mediet levere et tilsvar til klagen. Dette tilsvaret får klageren anledning til å kommentere.»

Det ligger altså klare oppfordringer til de redaksjonene som blir innklaget om å forsøke å komme frem til en minnelig ordning med klager. Det er det flere gode grunner til:

  • Det kan gi en positiv effekt, i form av at klageren (og klagerens bekjentskapskrets) får et positivt inntrykk av redaksjonen og redaktøren. Heller enn å krangle ønsker man å forsøke å finne fornuftige løsninger og lytte til dem som er misfornøyde.
  • Det igjen kan i neste omgang bidra til å styrke mediets merkevare og troverdighet.
  • Det kan gi redaksjonen og redaktøren nyttig og viktig kontakt med publikum, også de som kanskje ikke alltid synes at redaksjonen gjør en god jobb. Det vil også gi redaksjonen nyttig kunnskap om hvilke konsekvenser medieomtalen har for enkeltmennesker og dermed også øke den presseetiske kompetansen i redaksjonen.
  • Det vil, som oftest, være både tids- og pengebesparende.

For Norsk Redaktørforening er det et klart mål å bidra til å øke andelen PFU-klager som løses gjennom minnelige ordninger. I tillegg til de momenter som er nevnt ovenfor, har vi også lagt vekt på at dette vil styrke bransjen og fagets anseelse som sådan og at det dessuten vil lette litt på trykket på en selvdømmeordning som har opplevd en kraftig økning i antallet klager de siste årene.

I Norsk Redaktørforenings handlingsplan for 2017-2019 heter det at NR skal «bidra til økt kunnskap om bruk av minnelig ordning ved PFU-klager.» Denne veilederen er en del av det arbeidet. Håpet er at flere redaktører vil se hvilke muligheter som ligger i å møte klagere og lesere med senkede skuldre og med et litt mer avslappet forhold til det å rette feil og beklage eventuelle feilvurderinger.

Det er flere som har bidratt til at denne veilederen ser dagens lys. Den viktigste, og helt uvurderlige, medspilleren vår er likevel Bernt Olufsen. Bernt har, blant annet fra tiden som ansvarlig redaktør i Verdens Gang i 17 år, en helt unik erfaring med både minnelig ordning, PFU-klager i sin alminnelighet og – for den saks skyld – rettslige søksmål. De ti gode rådene i denne veilederen bygger i stor grad på hans erfaringer og innspill.

Veilederen oppdateres jevnlig. Har du synspunkter? Ta gjerne kontakt med oss!

Tilbake til hovedsiden for veilederen