6. Avklar rollen din.
Å intervjue noen som har slitt med selvmordstanker eller etterlatte etter et selvmord, er vanskelige oppgaver som mange journalister vil kvie seg for. Det er lett å falle ut av journalistrollen i møte med personer i en vanskelig situasjon.
Da er det viktig å ikke glemme oppgaven vår. Vi skal stille spørsmål - også kritiske spørsmål - til kildene våre. Vi skal ta selvstendige avgjørelser på hvorvidt det er rett å omtale saken, i hvilke grad vi skal identifisere, hvorvidt kildene er i stand til å vurdere følgene av sine uttalelser, i hvor stor grad de etterlatte er i stand til å vurdere detaljnivået rundt omtale av avdøde – alle disse og andre etiske vurderinger er det vi som skal gjøre. Noen ganger betyr det å overprøve ønskene til kildene våre. Da er det viktig å være tydelig på det.
I punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten heter det at vi skal «gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter.» I saker som handler om liv og død vil det alltid være en fare for at journalister havner i en annen rolle enn journalistrollen og påtar seg et større og mer omfattende ansvar for den enkelte kildes livssituasjon. Å være journalist betyr også å være medmenneske, og vi må kunne møte folk i en vanskelig situasjon og selvfølgelig også komme med råd når vi ser personer som åpenbart trenger hjelp. Men det handler også om å forstå våre begrensninger i journalist- og redaktørrollen. Vår oppgave er å vurdere hvorvidt vi skal publisere eller ikke – vi er ikke en del av hjelpeapparatet.
Det er også viktig å være klar over at det kan være tøft å jobbe med temaer knyttet til selvmordsproblematikk – særlig dersom det skjer over lang tid. Verdens helseorganisasjon advarer mot at journalister som jobber med temaet kan bli påvirket negativt av dette.