Dette sier PFU

Den siste endringen i Vær Varsom-plakaten (VVp) gjaldt fra 1. januar 2006. Siden da (og fram til september 2022) har norsk presses etiske selvdømmeordning, Pressens Faglige Utvalg (PFU) hatt full behandling av 19 saker der medier er klaget inn for brudd på punkt 4.9.

I 11 av disse sakene konkluderte utvalget med at mediet hadde brutt punkt 4.9 og dermed også god presseskikk. Da har vi inkludert både saker der utvalget konkluderte med brudd på god presseskikk og den mildere reaksjonsformen kritikk. I flere av sakene har utvalget vært delt, og de har vært en tendens til at allmennhetens representanter i PFU er strengere og ønsker å felle mediene, enn det redaktør- og journalistrepresentantene er.

Her følger en oversikt over de prinsipielt mest interessante sakene etter 2006:

Første sak etter endringen i Vær Varsom-plakaten

PFU-sak 039-06 – Stavanger Aftenblad – kritikk (dissens)

Klager: Regionalt ressurssenter om vold, traumer og selvmordsforebygging, Haukeland

11. februar 2006 publiserte Stavanger Aftenblad et intervju med Lars Chr. Sande som mistet kona mens hun var pasient ved Psykiatrisk klinikk i Stavanger. Klagen gjaldt omtale av selvmordsmetoden et stykke ned i teksten.

PFU mener avisen var i sin fulle rett til å omtale selvmordet, men at avisen burde utelatt opplysningen om hvordan selvmordet skjedde. Samtidig legger flertallet vekt på at artikkel ikke hadde sensasjonspreg og var skrevet med både respekt og grundighet. Utvalgets flertall mener likevel at Stavanger Aftenblad her har opptrådt kritikkverdig. Mindretallet i PFU argumenterer på samme måte, men konkluderer med at Stavanger Aftenblad ikke har brutt god presseskikk.

Denne aller første saken som PFU behandlet etter at nye punkt 4.9 i VVp ble vedtatt står i skarp kontrast til konklusjonen i en sak mot Dagbladet ett år tidligere, der PFU frikjente en artikkel med langt mer sensasjonspreg og detaljert metodebeskrivelse. Det kan også være et uttrykk for usikkerhet etter at metode kom inn som et sentralt poeng i nye 4.9, og at utvalgets flertall i saken mot Stavanger Aftenblad tolket metodepunktet mer bokstavelig enn PFU seinere har gjort.

 

Valgte livet på Tromsøbrua

PFU-sak 197/06 – VG - brudd

Klager: Grete S. Vaaland

Saken gjaldt omtale av et selvmordsforsøk som ble forhindret fra Tromsøbrua. VG publiserte 21. september 2006 en nyhetssak med hovedtittelen «Valgte livet».

Klageren var talsperson for den omtalte kvinnen og hennes familie. De mente kvinnen kunne ha blitt identifisert og vektla merbelastningen et menneske i livskrise ble påført. PFU mente det var legitimt av VG å omtale den mulige selvmordsforebyggende effekten av brosikringen, men at bildebruken var krenkende, noe VG burde ha forstått. For PFU var det her hensynet til kvinnen og hennes nærmeste som veide tyngst.

PFU-sak 176/06 – Bladet Tromsø - brudd

Klagere: Helsetilsynet i Troms, Magnus P. Hald, Regionalt ressurssenter (RVTS), Universitetssykehuset Nord-Norge og NN

Saken gjaldt omtale av samme selvmordsforsøk som over – Bladet Tromsø omtalte hendelsen dagen før VG under tittelen «Overtalt til ikke å hoppe». PFUs uttalelse er nesten identisk med uttalelsen i VG-saken.

Selvmordsbrev ble frikjent

PFU-sak 193/06 – VG – ikke brudd

Klager: Karsten Hytten og anonymisert skole ved rektor og undervisningsinspektør

5. oktober 2006 publiserte VG en større reportasje om et selvmordsforsøk. Selvmordsbrevet til en 14 år gammel jente ble gjengitt. Det kom fram at jenta over lang tid var blitt utsatt for mobbing fra medelever. PFU mente VG kunne ha brakt inn klare advarsler overfor andre unge i lignende situasjoner og informert om hvor man kan få hjelp ved selvmordsfare. Utvalget la avgjørende vekt på hvor viktig det er at mediene får fram reelle historier som gir innblikk i unge menneskers vanskelige virkelighet.

 

Uenig om dødsårsaken

PFU-sak 131/07 – Agderposten – brudd

Klager: Anonymisert

7. mai 2007 publiserte Agderposten en nyhetsreportasje om en trafikkulykke. Helt i slutten av saken går det fram at ulykken skyldtes et selvmord. Klageren var avdødes søster. Hun viste til at politiets etterforskning ikke konkluderte med selvmord. Agderposten avviste klagen og mente vurderingen om å omtale selvmordet var riktig med tanke på de dramatiske konsekvensene kollisjonen hadde for beboere i området. PFU konstaterte at det var uenighet om hvorvidt det var avklart at det faktisk var tale om et selvmord. «Selv om det i artikkelen er henvist til selvmord på en diskret måte, merker utvalget seg at forholdet ikke var avklart. Dermed burde redaksjonen ha avstått fra å påføre de nærmeste den ekstra belastningen det var å motta slik informasjon via avisen», avsluttet PFU sin fellende uttalelse.

 

Dokumentarfilm om Golden Gate ble frikjent

PFU-sak 021/08 – NRK - ikke brudd

Klager: Thor Foss

15. desember 2007 og 6. januar 2008 sendte NRK den amerikanske dokumentarfilmen «The Bridge» som handler om det store antallet personer som årlig tar sitt liv ved å hoppe fra Golden Gate-broen i San Francisco. PFU uttalte at klageren isolert sett selvsagt hadde rett i at «The Bridge» fremsto som presseetisk problematisk, ut fra den aktuelle formuleringen i Vær Varsom-plakaten. Men utvalget argumenterte også med at dokumentaren var et ansvarlig filmatisk arbeid om selvmord som fenomen. Utvalget la vekt på filmens underliggende varhet som vitner om respekt for temaets alvor. Utvalget mente at NRK kunne ha tatt med informasjon om hvor man kan søke hjelp for å forebygge selvmord.

 

Omtale av selvmordsplaner var unødvendig belastning

PFU-sak 159/18 - Bergensavisen – brudd

Klager: Anonymisert

Klagen gjaldt to artikler i Bergensavisen (BA) publisert i tidsrommet mars til juli 2018. I den første artikkelen skrev BA at en mann var tatt for oppbevaring av et livsfarlig giftstoff og at mannen hadde planlagt å ta sitt eget liv. I den andre artikkelen skrev BA at en mann hadde omkommet, og at han tidligere hadde hatt befatning med giftstoffer. Klageren var den avdøde mannens bror som mente BA ikke hadde vært varsomme nok i omtalen av brorens selvmord og at det var unødvendig å opplyse at mannen hadde planer om å ta livet sitt i den første artikkelen. PFU konkluderte med at omtalen av selvmordsplanene utgjorde en unødvendig belastning for mannen og hans pårørende. Videre reagerer utvalget på beskrivelse av hvordan giftstoffet kan fremstilles og ta liv og viser til ordlyden om å unngå metodebeskrivelse i Vær Varsom-plakaten.

 

Brukte omstridte bilder for å illustrere omstridt bildebruk

PFU-sak 017AB/18 – Glåmdalen – brudd (men ikke på 4.9)

Klager: Liv Anne Moss og Paula Ensink Lunderbye (to atskilte klager)

Glåmdalen publiserte 10. januar 2018 en nettartikkel om selvskading og en skjult Instagram-trend. Begge klagene gjaldt særlig bildebruken til avisa som de mente kunne påvirke andre unge til selvskading. PFU er i sin uttalelse meget kritisk til avisens bildebruk og mener den er for massiv. Utvalget mener det er et paradoks at Glåmdalen adresserte den farlige smitteeffekten som bilder av selvskading kan ha, samtidig som avisen selv laget et eksplisitt bilde av selvskading og presenterte det på forsiden. PFU viser til punkt 4.12 i Vær Varsom-plakaten om at det for bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

 

En sentral del av historien

PFU-sak 049/18 – Fædrelandsvennen – ikke brudd

Klager: Forandringsfabrikken

3. februar 2019 publiserte Fædrelandsvennen en artikkel om en 15 år gammel jente som drepte en tilfeldig 17-åring. Avisen beskrev hvordan 15-åringen forut for drapet gjentatte ganger forsøkte å begå selvmord, eller truet med å gjøre det, samt hvordan hun utagerte og var voldelig. Klageren, en organisasjon for barnevernsbarn, mente at Fædrelandsvennen hadde omtalt jentas problemer på en altfor detaljert måte og at avisa har beskrevet jentas selvmordsforsøk. PFU mente at det allmenne informasjonsbehovet måtte veie tungt. Bakteppet for artikkelen var et drap.

Omtalen var viktig for å ettergå systemet som skulle ivareta jenta. Selv om jenta i saken ble avbildet på broer og artikkelen beskrev hvordan jenta en rekke ganger forsøkte å ta sitt liv, mener PFU at dette var en så sentral del av jentas historie og gjort på en så nøktern og faktaorientert måte at det ikke var snakk om brudd på god presseskikk.

PFU påpeker her, slik utvalget også har gjort tidligere, at «VVP 4.9 ikke innebærer et absolutt forbud mot å omtale metode.»

 

På tur til Sveits

I aktiv dødshjelp-debatten har metodebeskrivelse stått helt sentralt.

I 2015 publiserte NRK Brennpunkt dokumentarfilmen «Den siste reisen» som fulgte en alvorlig syk kvinne til en klinikk i Sveits der hun avsluttet livet. PFU mottok tre klager på publiseringen – fra Anne Lise Arnesen Elgesem, Rådet for legeetikk, Lars Mehlum, Morten Horn og organisasjonen Menneskeverd (PFU-sak 082ABC/15). Alle de tre klagene viste til punkt 4.9 og at punktet oppfordrer mediene til å unngå beskrivelse av selvmord som kan til å utløse flere selvmordshandlinger.

PFUs flertall mente NRK burde vist større varsomhet i formidlingen av handlingsforløpet. «Det er bredt akseptert innenfor forskningen at detaljert omtale av selvmordsmetoder kan ha en smitteeffekt... Samtidig som det er positivt at problematikken rundt selvmord, herunder legeassistert selvmord, omtales, er det derfor viktig at man søker å unngå en unødig detaljeringsgrad. Videre bør man være nøye med å presentere alternativer til selvmord og måter man kan forebygge selvmord på», heter det i flertallets uttalelse. Fire av PFUs medlemmer konkluderte med at NRK Brennpunkt hadde opptrådt kritikkverdig. PFU-medlem Henrik Syse fulgte samme argumentasjon, men mente at NRK hadde brutt god presseskikk. Utvalgets mindretall konkluderte med at NRK etter en samlet vurdering ikke hadde brutt god presseskikk.

Denne saken ble også behandlet av Kringkastingsrådet som også var delt, men flertallet landet på at Brennpunkt-dokumentaren var forsvarlig. Samlet sett var det dermed ikke noe klart og tydelig råd NRK og Brennpunkt-ledelsen fikk fra Kringkastingsrådet og fra PFU. Konklusjonene viste hvor stor usikkerhet det er rundt saker som dette.

 

En frifinnelse som har bidratt til endring

Høsten 2019 behandlet PFU en klage mot TV 2-programmet «Åsted Norge» som ble diskutert og sannsynligvis åpnet for en endret praksis i flere redaksjoner. Avgjørelsen kan også sees som et bevis på at etikken ikke er statisk, men gradvis beveger seg og at nye holdninger til åpenhet utfordrer det som har vært praksis i mange norske redaksjoner.

PFU-sak 116/18 gjaldt en episode av kriminalmagasinet Åsted Norge sendt 14. mai 2019. Klageren var Jan Helge Yannis Messell. Han reagerte på innslaget i programmet der man i en scene omtaler et selvmordsforsøk i sentralarresten i Oslo. En ansatt viser fram en gjenstand og forklarer hvordan en innsatt har snurret plastfolie til en snor. Klageren reagerte på den detaljerte beskrivelsen av metode. Pressens Faglige Utvalg konkluderer med at dette ikke var brudd på god presseskikk og begrunnet det med at reportasjen oppfyller et allment informasjonsbehov ved å vise hvordan ustabile mennesker i arresten kan utgjøre en fare for seg selv og andre og at metodebeskrivelsen her var relevant. Utvalgets flertall la vekt på at selvmordsforsøket som her omtales, fant sted i omgivelser der mennesker holdes under strenge restriksjoner. Utvalget påpeker imidlertid at TV 2 kunne ha vært mer sparsommelig med opplysninger om hvordan gjenstanden var bearbeidet.

Men utvalget var delt, og en av allmennrepresentantene mente at TV 2 hadde opptrådt kritikkverdig.

Frifinnelsen fikk NRK til å revurdere sitt syn på journalistikk om selvmord.

-TV 2 gikk lenger da de viste fram en kokret gjenstand som var blitt benyttet til selvmord. Det hadde ikke vært gjort før, og da de så ble frikjent, var det naturlig for oss å ta med PFU-kjennelsen inn i våre vurderinger, uttalte NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk til Klassekampen 14. desember 2018. Artikkelen kom etter at NRK i en serie hadde omtalt selvmord som samfunnsproblem. Flere av disse sakene hadde vekket reaksjoner.

Omtale i strid med etterlattes ønske 

PFU-sak 161-20 - Oppland Arbeiderblad - brudd (men ikke på 4.9)

25. november 2020 behandlet PFU en klage mot Oppland Arbeiderblad etter en nyhetssak om en leteaksjon som resulterte i funn av en død kvinne 22. juli. Oppland Arbeiderblad siterte politiets oppdragsleder på at de mente at kvinnen hadde tok sitt eget liv. Saken ble klaget inn av avdødes døtre som reagerte på at OA skrev at kvinnen hadde tatt sitt eget liv og mente OA hadde brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten 3.9, 4.1, 4.6, 4.9. Hvorvidt et selvmord skal offentliggjøres, mente klagerne må være opp til de etterlatte og ikke media. De reagerte også på måten de ble møtt på av redaksjonen da de tok kontakt.

OA viste i sitt svar på klagen til denne veilederen og anbefalinger om større åpenhet og færre omskrivinger rundt selvmord. De viste også til at  selvmord som involverer offentligheten kan være aktuelt å omtale uten å innhente aksept fra de etterlatte. Avisen mente de hadde ventet med å publisere til pårørende var varslet, at det ikke ble publisert identifiserende kjennetegn og at omtalen var nøktern.

PFU konkluderte med at OA ikke hadde brutt 4.9 i Vær Varsom-plakaten, men understreket pressens ansvar for å være varsom ved omtale av dødsfall. "Pressens informasjonsansvar må vektes opp mot VVP 4.6, som handler om å vise hensyn til mennesker i sorg. I denne konkrete saken, på det gitte tidspunktet, mener utvalget at hensynet til pårørende veide tyngre enn informasjonsbehovet. Opplysningen om at politiet mente at kvinnen tok sitt eget liv, ble publisert for tidlig, noe utvalget mener utgjorde en unødig tilleggsbelastning for klagerne", heter det i uttalelsen.

Siden NRs veileder var tema både i svaret fra OA og underveis i diskusjonen i utvalget, skrev NR-sekretariatet denne kommentaren om PFUs behandling. Slik svarte PFU-lederen. 

Her er veilederen i utskrivingsvennlig format

Tilbake til hovedsiden for veilederen.