Dette sier Verdens helseorganisasjon

Frykten for at selvmordsomtale i mediene kan utløse flere selvmord var bakgrunnen for at Verdens helseorganisasjon i 2000 utarbeidet egne råd til mediene.

Disse er blitt revidert en rekke ganger, sist i 2017.

Her er rådene:

Dos

  • Do provide accurate information about where to seek help
  • Do educate the public about the facts of suicide and suicide prevention, without spreading myths
  • Do report stories of how to cope with life stressors or suicidal thoughts, and how to get help
  • Do apply particular caution when reporting celebrity suicides
  • Do apply caution when interviewing bereaved family or friends
  • Do recognize that media professionals themselves may be affected by stories about suicide

 

Don’ts

  • Don’t place stories about suicide prominently and don't unduly repeat such stories
  • Don’t use language which sensationalizes or normalizes suicide, or presents it as a constructive solution to problems
  • Don’t explicitly describe the method used
  • Don’t provide details about the site/location
  • Don’t use sensational headlines
  • Don’t use photographs, video footage or social media links

Journalister og redaktører advares mot å publisere selvmordsmetode, brev eller bilder fra åstedet. Særlig detaljert beskrivelse av metode regnes som en risikofaktor. Mediene oppfordres også til å informere om fakta rundt selvmord og avlive myter. Mediene oppfordres til å la være å glorifisere og mystifisere selvmord og heller ikke forenkle bakgrunnen for selvmordet og fordele skyld. Særlig ved kjendisselvmord er faren for uheldig glorifisering stor, ifølge rådene.  Verdens helseorganisasjon oppfordrer mediene til å ta med informasjon om hvor man kan søke hjelp ved selvmordsfare og være varsomme med å omtale lokale selvmordsepidemier. Journalister og redaktører oppfordres også til å være varsomme i møtet med de etterlatte etter et selvmord, og med i rådene er også en advarsel om å være på vakt mot at selvmordsomtale kan påvirke journalister som dekker temaet.

Disse rådene har vært retningsgivende for anbefalinger fra en lang rekke faginstanser innenfor helsefeltet – både i Norge og utlandet. Sentralt er også «Recommendations for reporting on suicide» som er utarbeidet i et samarbeid mellom en lang rekke faginstanser i USA og andre land. Her finnes også råd tilpasset bloggere.

I forbindelse med at Netflix lanserte sesong to av den omstridte serien «13 reasons why» i 2018 ble det utarbeidet en slags verktøykasse for mediene for å forebygge økt selvmordsfrekvens i samfunnet.

Norges fremste fagmiljø innenfor dette feltet er Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo. De slutteseg til rådene fra Verdens helseorganisasjon og andre internasjonale faginstanser og har samlet informasjon til mediene her. De er også viktige mediekilder på feltet og kan i tillegg gi konkrete råd om hvor grensene bør gå rundt selvmordsomtale, sett fra en helsefaglig synsvinkel. 

Også LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – stiller seg bak anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon.

 I forbindelse med Verdensdagen for selvmordsforebygging i 2019 ble det publisert en ny veileder beregnet for filmskapere og andre som jobber på scene og lerret. Også her advares det mot metodebeskrivelse og overforenkling av årsakene til selvmord. Filmskapere rådes til å inkludere råd om hvordan folk skal takle selvmordstanker og advarsler i forbindelse med visning. De rådes også til å konsultere fagfolk med kompetanse på selvmord og vise fram verdien av støtte fra venner og familie.

Her er veilederen i utskrivingsvennlig format

Tilbake til hovedsiden for veilederen.