Hvorfor en veileder?
Høsten 1992 tok statsministerens sønn livet sitt. Og selv om dødsfallet fikk store politiske konsekvenser lot norske seriøse medier være å fortelle om selvmordet før Gro Harlem Brundtland og ektefellen Arne Olav Brundtland fortalte om det i sine respektive memoarer.
Selvmord har vært forbundet med tabuer og skam i vår kultur. Fram til midten av 1800-tallet ble ikke personer som tok sitt liv begravet innenfor kirkegårdsmurene. Først i 1897 ble forbudet mot jordpåkastelse ved begravelser opphevet når det gjaldt selvmordere. Norsk presse har hatt en restriktiv holdning til selvmord. I den aller første Vær Varsom-plakaten fra 1936 het det at «selvmord, selvmordsforsøk eller sinnssykdom bør ikke omtales uten i helt ekstraordinære tilfeller». Helt fram til 2006 hadde vi en hovedregel om å ikke omtale selvmord i norske medier. Selvmord og selvmordsforsøk har vært tabubelagte temaer som har tilhørt et menneskes aller mest private sfære. Medienes varsomhet har både handlet om hensynet til de etterlatte, til avdødes ettermæle og en oppfatning om at selvmord ikke var noe vi snakket om – og dermed var det heller ikke noe å lage journalistikk om. Det har også vært en frykt for å omtale selvmord på en måte som skulle bidra til å utløse flere selvmord. Dette ble tydelig markert i det nye punkt 4.9 som kom inn i Vær Varsom-plakaten i 2006:
Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke en nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan utløse flere selvmordshandlinger.
Gradvis har vi fått større åpenhet rundt selvmord. Organisasjoner som Landsforeningen for etterlatte etter selvmord (LEVE) har bidratt til det. En av hovedoppgavene til foreningen er å bidra til å forebygge selvmord gjennom åpenhet. Åpenhet har også vært utgangspunktet til fagmiljøer med ekspertise på selvmordsforskning og – forebygging.
Også i mediene har vi sett en større åpenhet i møtet med temaet selvmord de siste årene. I september 2018 konkluderte Pressens Faglige Utvalg med at en beskrivelse av selvmordsmetode i TV 2-programmet Åsted Norge ikke var brudd på god presseskikk, og flere medier varslet at de ville endre sin selvmordsomtale til større åpenhet.
Flere har tatt til orde for en ny debatt om de presseetiske grensene for selvmordsomtale. Samtidig tyder de mange henvendelsene til NR-sekretariatet på at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til hva som er greit og hva som er over streken. Saker om selvmord og selvmordsforsøk utløser ofte svært mange presseetiske dilemmaer.
Temaet berører oss i stor grad. Det handler om de største spørsmålene - om å ville døden eller å velge livet. Det handler om mennesker i dyp krise og etterlatte med den såreste sorgen. Det handler om behov for åpenhet, men også ønsker om ikke å legge stein til byrden for enkeltmenneskene. Her ser vi et klart behov for veiledning og deling av den kunnskapen som finnes.
I etterkant av endringen av Vær Varsom-plakatens punkt 4.9 i 2006 laget Norsk Presseforbund en veileder om selvmordsomtale. Den ble sist revidert i 2014. Det ble imidlertid klart etter hvert at det var problematisk at Norsk Presseforbund som har ansvaret for selvdømmeordningen, også produserer veiledere. I klager ble det vist til formuleringer i veilederen som om veilederen skulle være en forpliktende utdyping av Vær Varsom-plakaten som PFU hadde forpliktet seg på. Da ble det tydelig at oppgaven med veiledning var naturlig å legge til andre enn presseforbundet. Og siden Norsk Redaktørforening har rundt 760 redaktører og redaksjonelle ledere som medlemmer og en viktig oppgave for NR er å veilede redaktørene i etiske spørsmål, er det naturlig at vi påtar oss denne oppgaven.
Denne veilederen er først og fremst ment for redaktører og journalister, men i en tid da alle åpent kan publisere på sosiale medier, vil rådene kunne overføres til annen publisistisk virksomhet. Vi mener det i presseetikken finnes mye kunnskap som bør deles, og at redaktørstyrte mediers posisjon vil styrkes dersom det blir større åpenhet rundt presseetiske diskusjoner og valg.
Takk til de som lest gjennom og kommet med innspill til veilederen. Har du synspunkter på denne veilederen, eller spørsmål til oss, så ikke nøl med å ta kontakt med oss.
Tromsø 7. november 2019
Arne Jensen og Reidun Kjelling Nybø