3. Dette sier etikken

a.Forpliktelsen      

Ifølge Vær Varsom-plakatens andre punkt i første kapittel har pressen et særskilt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk:

«1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.»

På denne bakgrunn er det et poeng å oppfordre til mest mulig debatt og meningsutveksling i forbindelse med journalistikken som publiseres. For å unngå at man publiserer brukergenerert innhold som bryter med øvrige presseetiske og juridiske regler er det derfor et poeng å ha et bevisst forhold til debatten og ha klare regler for hvordan man håndterer dette innholdet. Disse reglene må være godt kjent både i redaksjonen og overfor mediebrukerne.

b. Ansvaret    

Uavhengig av spørsmålet om det formelle juridiske ansvaret for nettdebattene, er det ingen tvil om at redaktørene har og må ta et etisk ansvar også her. Dette er slått fast både  Redaktørplakaten:

«Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.»

og i Vær Varsom-plakaten:

«Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering.»

Spørsmålet om moderering av nettdebatter er reguert i Vær Varsomplakatens punkt 4.17:

«Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.»

Dette punktet kom inn i forbindelse med revisjonen av VVP i 2001, og gjort gjeldende fra 2002. Komiteen som fremmet forslag til reviderte bestemmelser gikk i utgangspunktet inn for en noe strengere bestemmelse, hvor det ble stilt krav til at det av «praktiske årsaker ikke er mulig å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger…osv». Dette ble imidlertid modifisert underveis i prosessen, slik at det i dagens bestemmelse er et fritt valg hvorvidt man vil forhåndsmoderere nettdebattene eller ei. I forbindelse med revisjonen i 2005 foreslo revisjonskomiteen en formulering som ville gjøre forhåndsmoderering til hovedregelen:

 «Som hovedregel skal innlegg underlegges redaksjonell vurdering før publisering, der hvor dette er teknisk mulig.»

 Norsk Journalistlag støttet forslaget, mens blant andre NR gikk imot. Det ble derfor ikke vedtatt og den daværende formuleringen ble stående.

For at VVP punkt 4.17 skal komme til anvendelse må det i utgangspunktet konstateres at innholdet i de kommentarene/meldingene som er publisert bryter med god presseskikk, jfr siste setning i punktet. Dersom redaksjonen har sett og vurdert innholdet og latt det bli stående, er ikke punkt 4.17 relevant. Da kan mediet felles for brudd på god presseskikk fordi man har publisert innhold som for eksempel bryter med VVP punk 4.3 om respekt for identitet, privatliv, etnisitet osv, punkt 4.7 om identifisering eller punkt 4.1 om saklighet og omtanke.

Nå har ikke PFU vært helt konsekvente i sin bruk av 4.17. Vi har flere eksempler på at det er felt på dette punktet, til tross for at redaktøren har gjort det klart at man mener innleggene ikke bryter med god presseskikk. Se for eksempel klagen mot Fredriksstad Blad fra 2010, hvor redaksjonen valgte å la de påklagede innleggene bli stående, også etter at de var gjort oppmerksomme på dem, fordi – i følge redaksjonen – «ytringene på nettet er innenfor det som er presseetisk akseptabelt». Dersom redaksjonen uansett ville godkjent innleggene, er det ikke modereringen som er problemet, men spørsmålet om innholdet faktisk bryter med god presseskikk.  

I en klage mot Drammens Tidende i 2015 argumenterer Drammens Tidende for at de påklagede leserkommentarene var «innenfor ytringsfriheten og ikke brudd på god presseskikk» (PFU-sekretariatets oppsummering). Like fullt konkluderte utvalget slik:

 "Videre merker utvalget seg at det i DTs kommentarfelt under ovennevnte artikkel meldte seg en ny aktør som hevdet at klager skyldte også ham penger. Denne faktiske anklagen fikk stå uimotsagt. Selv om DT fulgte opp med en artikkel noen dager senere, der aktøren fra kommentarfeltet fremsatte beskyldningene mot klager på nytt, og der klagers kommentarer til saken ble forsøkt innhentet, mener utvalget at den opprinnelige leserkommentaren var i strid med VVPs punkt 4.14., og derigjennom punkt 4.17. om «så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk".

 Vi ser noe av det samme senest klagen mot TV 2 i den såkalte Lommedalen-saken hvor TV 2 mener disse er «innenfor god presseskikk», men hvor utvalget feller både på punkt 4.1 om saklighet og omtanke, som er forståelig, men også på punkt 4.17, hvilket er mindre forståelig, dersom TV 2 mente at innleggene ikke brøt med god presseskikk og ikke ville fjernet dem uansett. 

 Selv om vi inkluderer de sakene hvor PFU har valgt å felle på 4.17 også når den reelle uenigheten ikke gjelder moderering men vurderingen av innholdet, så er det ikke mange klager på punkt 4.17 som fører frem til fellelse i utvalget. Etter at punktet kom inn i plakaten i 2002 har det vært avsagt til sammen 19 uttalelser som har konkludert med brudd på god presseskikk. Ytterligere ni saker har vært gitt full behandling i utvalget, men endt med konklusjonen «ikke brudd». Totalt er det altså snakk om 28 klager i løpet av 15 år.

c. Hva omfattes av brukergenerert innhold i nettdebattene?

Dette er strengt tatt ikke så komplisert. Redaksjonens og redaktørens ansvar gjelder litt enkelt sagt alle kommentarer som publiseres i mediets egne kommentarfelt, altså på egne nettsider, samt det som publiseres på sosiale medier eller andre plattformer som er opprettet av og administreres av mediet selv.

Dette er ikke uttrykt eksplisitt i særlig grad av PFU selv, men i TV 2 sak 2017-034B heter det:

«Utvalget merker seg at de påklagede nettartiklene fikk en rekke kommentarer på TV 2s Facebook-side, og utvalget vil understreke at de samme presseetiske reglene gjelder for kommentarer publisert der som på TV 2s egne nettsider. Enkelte av Facebook-kommentarene var grove utsagn med oppfordringer om vold mot barn. Kommentarene burde vært slettet så raskt som mulig, jf. VVP punkt 4.8, om konsekvenser for barn, og punkt 4.17, om redigering av kommentarfelt. Utvalget har vanskelig for å forstå TV 2s argumentasjon om at kommentarene er presseetisk akseptable fordi de bør sees som uttrykk for frustrasjon over mobbing.»

Private profiler som redaktører og journalister måtte opprette og drifte for egen regning og risiko vil mediet som utgangspunkt ikke ha noe ansvar for. Det betyr ikke at de ikke kan skape presseetiske utfordringer, for eksempel ved at man der gir uttrykk for synspunkter som skaper problemer med habilitet/troverdighet i det journalistiske virket. Men det er en annen sak. Det vil også lettere kunne medføre problemer for en redaktør å skulle opptre som privatperson enn for en journalist. Faren for at redaktøren identifiseres med mediet  er i utgangspunktet naturlig mye større.

En redaksjon eller et mediehus kan selvsagt heller ikke ta ansvar for kommentarer som måtte komme på andres konti på sosiale medier, ved for eksempel deling av redaksjonelle artikler eller lenking til disse.

d. PFU forventer en form for aktiv kontroll/moderering

PFU har ved flere anledninger uttalt at det i VVP 4.17 ligger en forventning om at det enkelte medium etablerer en form for rutiner eller system for overvåking av de nettdebattene og kommentarfeltene hvor det publiseres uten forhåndskontroll.

I en klage mot Aftenposten fra 2007 ble et innlegg liggende ute i to måneder, før de ble fjernet etter at redaksjonen var blitt gjort oppmerksomme på dem. PFU konkluderer slik:

«Etter utvalgets mening må det i det påklagede tilfellet være åpenbart at redaksjonens rutiner for på selvstendig grunnlag å fange opp slike innlegg, har sviktet. Utvalget mener det ikke er presseetisk akseptabelt å overlate overvåkingen av umodererte nettdebatter til publikum alene.»

I en klage mot Harstad Tidende i 2011, uttaler utvalget at:

«…også ytringer i avisenes debattfora på nett ligger innenfor redaktøransvaret, og at redaksjoner som velger ikke å forhåndsredigere slike debatter, har et særlig ansvar for hyppig kontroll av meningsutvekslingen. (vår understrekning)

I en klage mot Sol.no fra 2009 heter det at

«Utvalget mener imidlertid at prinsippet om «notice & takedown», slik det argumentert fra redaksjonen, ikke er tilstrekkelig for å oppfylle andre ledd i Vær Varsom-plakatens punkt 4.17. Utvalget har i tidligere klagesaker understreket redaksjonens selvstendige ansvar, og mener man ikke kan skyve kontrolloppgaven over på brukerne, slik sol.no synes å gjøre.»

På den annen side: I en klage mot Nettavisen i 2016 konkluderte utvalget med at:

«Når det gjelder den påklagede bildebruken, finner utvalget publiseringen av bildet presseetisk problematisk, jf. VVP 4.3. Utvalget merker seg imidlertid at bildet er fjernet, og legger derfor til grunn at Nettavisen fjernet bildet da avisen ble oppmerksom på innholdet. Utvalget viser her til VVP punkt 4.17, som gjelder redigering av kommentarfelt, og mener Nettavisen har handlet i tråd med dette prinsippet.» (vår understrekning)

Her kan det synes som om utvalget mener det var tilstrekkelig at leserkommentaren ble redigert på bakgrunn av et varsel fra andre, hvilket altså er stikk i strid med det som fremheves i Sol-uttalelsen ovenfor.

e. Tidsaspektet er viktig

Vi har en rekke eksempler på at PFU har gjort tiden til en sentral faktor når det skal vurderer hvorvidt en redaksjon kan sies å ha hatt gode nok rutiner for modererering av kommentarfelt eller annet brukergenerert innhold.  Hvor strenge PFU er på dette vil også til en viss grad avhenge av hva som var tema for den redaksjonelle artikkelen. Dreier det seg om en utpreget kontroversielt tema, hvor man kan forvente mange sterke synspunkter, så forventes det også at redaksjonen er mer observante og innretter overvåkingen av nettdebatten etter det.

Å sette nøyaktige grenser for hva som forventes tidsmessig er ikke mulig. Det vi antydningsvis kan trekke ut av PFUs praksis er at et døgn fort vil være akseptert, men går man over to døgn, så er det fort vanskelig å komme unna en fellelse. Ti dager vil trolig ikke føre til annet enn fellelse, dersom utvalget virkelig mener at innholdet klart bryter med god presseskikk.

I en klage mot Stavanger Aftenblad fra 2003, konkluderte utvalget på en måte som ikke gir redaksjonene mye handlingsrom hva gjelder tid:

«Utvalget vil presisere at også ytringer i avisenes diskusjonsfora ligger innenfor redaktøransvaret, og at redaksjoner som velger ikke å forhåndsredigere debatter, har et særlig ansvar for hyppig kontroll av meningsutvekslingen. I det påklagede tilfellet bemerker utvalget at det er avisen som har lagt til rette for å diskutere grunnstøtingen, og noterer seg at også avisen mener påstandene om promillekjøring bryter med god presseskikk. Utvalget kan ikke se at Stavanger Aftenblad har rutiner som overvåker den digitale menings-utvekslingen på en presseetisk forsvarlig måte. Her legger utvalgets flertall avgjørende vekt på at de feilaktige og krenkende ytringene først ble oppdaget etter to døgn.»

Dette er, etter det vi kan se, den første fellende uttalelsen PFU avsa etter punkt 4.17.

I en klage mot Aftenposten fra 2008, hvor en debattråd med flere krenkende personkarateristikker ble liggende i tre uker, konstaterte utvalget – med henvisning til Aftenpostens egen konklusjon – at «innleggene burde vært fjernet på et tidligere tidspunkt, før utenforstående gjorde avisen oppmerksom på innleggene.»

I en klage mot Røyken og Hurums Avis fra 2010 aksepterte PFU at et innlegg lå ute i et døgn:

«I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at det ene innlegget klageren reagerer på, lå ute i omtrent et døgn, og at det andre var tilgjengelig i rundt fem timer.(…) Videre konstaterer utvalget at RHA fjernet innleggene så snart redaksjonen ble gjort kjent med dem. Utvalget mener at dette skjedde i løpet av såpass kort tid at det må kunne anses for å være innenfor en akseptabel tidsramme, også sett i lys av hva utvalget tidligere har uttalt om lignende forhold.»

I en klage mot NRK Sápmi fra 2010 konkluderer også utvalget med at det var tilfredsstillende at et innlegg ble fjernet «i løpet av noen timer påfølgende dag»:

«Utvalget registrerer at redaksjonsledelsen valgte å stoppe debattflommen da den etter hvert antok former som kunne være i strid med god presseskikk. Videre legges det til grunn at det påklagede innlegget, som etter utvalgets mening var i strid med normene for god presseskikk, ble fjernet dagen etter at man ble gjort oppmerksom på det.

Slik utvalget ser det, påhviler det redaksjoner som slipper nettdebattanter fritt, et spesielt ansvar for å overvåke hva som til enhver tid kan leses på ens nettsider. Slik sett kunne NRK med fordel ha fjernet innlegget tidligere. Utvalget har imidlertid problemer med å lese innlegget på samme måte som klageren, og mener det var akseptabelt at det ble fjernet i løpet av noen timer påfølgende dag.»

I en klage mot Sol.no fra 2009 heter det at:

«Utvalget legger for øvrig til grunn at innlegget ble liggende ute i hele 17 dager før det ble fjernet, etter eksternt initiativ.»

I en klage fra advokat Mona Høiness mot Hegnar Online i 2011 skriver utvalget:

«Utvalget konstaterer at uakseptable innlegg lå tilgjengelig for Hegnar Onlines brukere i opp til ti dager, og utvalget er ikke i tvil om at Hegnar Online på eget initiativ skulle ha fanget opp disse og fjernet dem.»

Kirurg Per Kristian Eides klage mot Aftenposten fra 2013 omhandlet også en leserkommentar publisert 7. desember 2012. Kommentaren ble fjernet da PFU-klagen forelå 2. februar 2013. PFU konkluderte med at den burde vært fjernet eller redigert «tidligere».

En «klassiker» av relativt ny dato er klagen mot Seilas Båtliv fra 2014.  Bladet hadde skrevet om at «et stort antall båter i opplag har fått ødeleggelser av romfolk som har brukt båter for opphold». Kommentarfeltet under nettversjonen av saken ble raskt fylt opp av kommentarer med sterkt kritiske, dels direkte hatefulle og tidvis truende innhold. Selv om redaksjonen hevdet at den startet sletting av innlegg samme dag som publiseringen av artikkelen og hele debattråden ble stengt etter fire dager, konkluderte PFU slik:

«Slik utvalget ser det, bør redaksjoner imidlertid være særlig oppmerksomme når det åpnes for kommentarer under artikler som den omtalte. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.17 heter det: «Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.» Utvalget mener at Seilas/Båtliv startet modereringen av en vanskelig debatt for sent, og alt som gjenstår er heller ikke presseetisk akseptabelt. Etter utvalgets mening, vises det ikke tilstrekkelig respekt for menneskers etnisitet i en del av kommentarene som har blitt stående i kommentartråden, jf. punkt 4.3.»

Tilbake til hovedsiden for veilederen