Håp i det digitale helvetet, og lokaljournalistikken er ikke død

Stipendrapport: Merete Verstad, Distriktsredaktør, NRK Trøndelag

1500 deltakere fra hele verden, mest europeere, kunne boltre seg i foredrag, workshops og gode samtaler om radio og medieframtida i Austria Center Vienna. 37 prosent av deltakerne kom fra kommersiell radio. 38 prosent fra allmennkringkastere. Resten var en glad blanding av teknologer, konsulenter, forskere, studenter og utstyrleverandører.

Inntrykkene er mange etter slike dager. Her er noen jeg har tatt med tilbake til redaksjonen i Trøndelag:

«Radio is dead (soon), audio is entering a golden age!”

Briten Ben Hammersley blir regna som en av Europas fremste medieframtidsforskere. Har bakgrunn som både journalist og medieforsker. Reiser verden rundt og ser kvalifisert inn i glasskula.

Hammersley holdt et fyrverkeri av et framtidsshow. Hovedbudskapet var at lineær radio står for fall. Valgbar radio/podcast vinner mer og mer terreng. Han mener de store kringkastingsselskapene i Europa jobber alt for sent med denne overgangen. De diskuterer DAB eller FM. Det er uinteressant med mobiltelefoner og et 5G -nett på vei.  Podcast kan lages av hvem som helst, hvor som helst og team behøver ikke sitte i en redaksjon. De kan sitte spredt utover hele verden. Yngre lyttere bryr seg ikke om tradisjonell radio. Smarthøytalere er naturlig for dem. De flinkeste radiojournalistene vil også gå til små produksjonsmiljø framfor tradisjonelle radiokanaler. Derfor mener Hammersley at radioen i lineær form er død, men lyd er hetere enn noen gang.

Flere fra salen stilte spørsmål om det hele tatt var håp for lineær radio. Hammersley svarte TJA. Det er et lite håp i helvete. Men da må lineære radiokanaler redefinere sitt oppdrag. De må erkjenne at musikk og flyt er viktig. At de må hjelpe lytterne til å rydde opp i mediejungelen der ute. Altså forklare verden. Samtidig må de lage færre saker, og sakene må være bedre enn noen gang.

Dette var musikk i en NRK-ers ører. NRK er opptatt av å lage færre saker, for å gjøre bedre. Men selvsagt tankevekkende at vi jobber for seint!

Etter seansen med Hammersley deltok ledere fra flere store kringkastingsselskap i en paneldebatt. Jeg merka meg Sveriges radios sjef Cilla Benkøs kommentar: «Radio is live radio! Resten er valgbart!»

Lokaljournalistikken kan endre et folk

Som distriktsredaktør i NRK med oppdrag å løfte lokalt stoff nasjonalt, var det spennende å høre på Michele Livesey, Chief reporter i Key 103 i Manchester.

Hun løp rundt i Manchester, som vanlig lokaljournalist. En dag i en rettsal, den neste et kongelig besøk. Og bare noen få dager der hun faktisk fikk jobbe med sine egne saker. I en pause under en rettsak, møtte hun en far som hadde opplevd at dattera ble drept av sin samboer. Dette gjorde inntrykk på Livesey. Hun bare bestemte seg for at dette ville hun gjøre noe med. Hun satte i gang det hun selv kalte kampanjejournalistikk. Jeg mener det er lokaljournalistikk på sitt aller beste.

Hun fulgte farens kamp for at menn, som dreper kvinner, skal få strengere straff og at kvinner har rett til å vite om deres samboer tidligere er dømt for vold. Det ble mange reportasjer, debatter, folkemøter og det nådde til slutt både Parlamentet og Downing street.

Det gikk så langt at det britiske parlamentet endra offentlighetsloven slik at samboere/ektefeller får mulighet til å vite om partneren er straffedømt for vold.

Livesey fulgte opp med flere ulike tema. Trafikkdød, partydop osv. Utgangspunktet var sterke historier fra lokalmiljøet, som ble løfta opp til nasjonale folkebevegelser:

Godt å se at lokaljournalistikken er viktigere enn noen gang, og kan bidra til å endre et folk. Nyttig lærdom for en distrikts-NRK-er, som har strategien «Fra hele landet til hele landet»

Hvem er du egentlig?

Det spørsmålet kom fra en av Australias best populære radioprogramledere, Jo Stanley. Og det spørsmålet hadde hun også stilt seg sjøl, etter å ha vært det hun kalte en middelmådig radioprogramleder i mange år.

Vi som jobber på distriktskontorene i NRK utfordres stadig på å ha gode radioprogramledere. Vi har seks timer radio hver dag. En viktig og sterk merkevare for Norges største radiokanal P1. Det er utfordrende for oss ledere å velge ut riktige programledere, og ikke minst følge opp og coache dem.

Jo Stanley gav gode råd med utgangspunkt i seg selv.

Ikke minst at alle programledere måtte intervjue seg selv. Finne ut hvem de var. Hun viste fram sitt intervjuskjema:

Dette hadde danna bakgrunn for hennes radiostil. Etter intervjuet hadde hun kommet fram til tre ord som dekka henne som menneske: SMART-ARTIG-MEDFØLENDE. Hele hennes program ble da styrt av denne «brandingen.» Innholdet, spørsmålene til gjestene og ikke minst hennes egen oppførsel. Stanley mente dette hadde vært det forløsende for henne, som radioprogramleder.

Jeg tok med meg intervjuet hjem og i juni, skal vi ha samling med våre lokale programledere i NRK Trøndelag, hvor de skal få intervjue seg selv og finne sin tone, eller brand.

Kvinnenettverk

 Noen ganger er det tilfeldige møter som gir mest. Helt tilfeldig havna noen av oss NRK-damer på en kvinneworkshop.

Målet var å danne et nettverk for kvinner i radiobransjen. Trengs det? Et naturlig spørsmål fra en kvinnelig leder i et av landets mest likestilte mediekonsern. Ja, det gjør nok dessverre det. Vi fikk høre historier om #metoo, kvinnehets, både fra publikum og kolleger, diskriminering og en ensom radiokvinnekamp. Det ble et spennende møte med kvinner fra hele verden. Vips hadde vi danna et nettverk på nettet. Forhåpentligvis til glede og inspirasjon for alle.

Takker redaktørforeninga for gode dager i Wien.