SXSW - Svein Yngve Madssen

Stipendrapport: Svein-Yngve Madssen, redaktør, LO Media

De siste årene har stadig flere sentrale politikere deltatt på SXSW. De største navnene denne gangen var Demokratenes presidentkandidat Elizabeth Warren og det nye stjerneskuddet Alexandria Ocasio-Cortez som begge skapte overskrifter internasjonalt. Dessverre fikk jeg ikke med meg de to. Det var derimot en opplevelse å høre på republikanernes minoritetsleder Kevin McCarthy og hans forsvar av president Donald Trump. Han ble intervjuet av to profiler fra Politico som åpenbart for alle framstod som sterke kritikere av Trump, noe McCarthy retorisk benyttet seg av. Både denne sesjonen og tilsvarende viste de åpenbare konfliktene i dagens USA. Og ikke minst at også mediene har «valgt side» og framstår som partiske.

 Jeg var på flere sesjoner som berørte lokal politikk, byutvikling, sosiale forskjeller og ikke minst hvordan den teknologiske utviklingen påvirker arbeidslivet. En av debattene jeg fulgte dreide seg om hvordan fargede arbeidstakere ville bli berørt av digitaliseringen. Mange av dem har liten kompetanse og jobber i lavlønte og utsatte yrker. Alle framtidsprognoser viser at det er nettopp disse arbeidsplassene som i størst vil bli rammet av digitaliseringen. Det var derfor overraskende å oppleve at representantene for disse gruppene hadde et avslappet forhold til hva som nå er i ferd med å skje. – Vi har tid; dette skjer ikke over natten, var hovedbudskapet til både Ron Marlow fra National Urban League og Peggy McLeod fra UnidosUS.

Langt mer handlekraft hadde ordfører Christopher Cabaldon som fortalte om hvordan den tidligere industribyen West Sacramento utvikler tilbud lokalt som på mange områder ligner på en norsk velferdsstat. Muligheten til gratis utdanning framstår ikke som revolusjonerende for en norsk tilhører. Men utviklingen av «microtransit» hvor tradisjonelle bussruter erstattes av minibusser som kommer når du trenger dem, var derimot tankevekkende og lærerikt. Cabaldon klarte også å formidle hvor viktig slike fleksible løsninger var for mennesker som ikke hadde råd til egen bil eller å bruke taxi. Han fortalte om en av sine egne ansatte på rådhuset, som med dette nye tilbudet sparte nesten tre timer med reise hver eneste dag. Det gjorde ikke bare at hun nå kunne jobbe full stilling, hun kunne også hente og bringe barna til trening og andre aktiviteter.

På den samme sesjonen beskrev Sheida Elmi fra The Aspen Institute den økonomiske situasjonen til mange amerikanere. En av tre har ikke oppsparte midler. Og mer enn 50 prosent oppgir at de har økonomiske bekymringer. De er ikke bare bekymret for hvordan de skal kunne finansiere barnas utdanning eller sin egen alderdom. De er også fortvilte fordi de ikke vet hvordan de skal betale for alderdommen til sine egne foreldre når de vil trenge omsorg, fortalte Elmi.

Noe så enkelt som en trafikkbot kan velte økonomien til en familie, ble det sagt i debatten.

Mediefaglig var det tankevekkende å følge noen av debattene rundt AI og utfordringene for journalistikken. Både når det gjaldt «deep fake», påvirkning av valg og de demokratiske utfordringene var det urovekkende å måtte erkjenne at selv ikke i USA har mediene store nok ressurser til å fylle sin oppgave. Og når ekspertene konstaterer at det teknisk ikke er mulig å avsløre om en video er falsk i det øyeblikket den er spredd på sosiale medier, viser jo hvor krevende det allerede er å fortelle med hundre prosent sikkerhet hva som er sant eller ikke.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt manipulering av valg og valgkamper. Det var ikke akkurat beroligende å høre på representanter fra Facebook fortelle om de enorme utfordringene de møter globalt. Hvordan er det mulig å avdekke juks og påvirkning av valg i land som India, Georgia eller det kommende EU valget? Aha-opplevelsen var at selv ikke Facebook har de nødvendige ressursene til å hindre/avdekke at eksterne påvirker - eller landets regjering for den saks skyld. Og da sier det seg selv at mediene heller ikke har nødvendige kompetanse eller nok teknologiske og menneskelige ressurser til å fylle denne vitale oppgaven.

Men framtida var ikke bare mørk og uoverkommelig. Seansen «Get out of the newsroom and listen on the streets» ga inspirasjon til å prøve nye grep for å nå leserne og lytterne våre. BBCs Ravin Sampat fortalte om hvordan de legger til rette for debatter og samtaler ute hvor folk møtes – enten det er i en kirke, eller kjøpesenter. Hovedpoenget var å få folk til å prate om et utvalgt tema, uten at de ble forstyrret av spørsmål fra journalistene.

Dette var nok det mest konkret matnyttige jeg tok med meg fra noen spennende og verdifulle dager i Austin.