En del av det futurist Amy Webb snakker om kan virke som science fiction, men poenget hennes er at man må jobbe systematisk med å forstå teknologi. Rammeverket til Webb er at bedrifter kan tenke taktisk 12-24 måneder frem i tid når det gjelder bruk av kjent teknologi. Men to til fem år frem i tid må man tenke strategisk på teknologiske utfordringer. Fra fem til ti år frem i tid er det visjoner, og investeringer i forskning og utvikling som er viktig. 

SXSW - Terje Erikstad

Blokkjede og kunstig intelligens var to nøkkelord på SXSW 2019.

Stipendrapport: Terje Erikstad, kommentator i Dagens Næringsliv

Generelle inntrykk fra konferansen

Jeg sitter igjen med to hovedinntrykk fra min første deltakelse på SXSW-konferansen i Austin. Det første er at den såkalte blokkjede-teknologien (blockchain) gjennomsyret store deler av programmet. Blockchain ble solgt inn som løsningen på nærmest alle problemer i enhver bransje. Jeg har kommentert dette i en egen sak i et nyhetsbrev jeg lager for ansatte i finansnæringen (se nede i denne rapporten). Dette gjenspeiler også hvordan teknologioptimisme preger SXSW. Det viste seg også i en rekke foredrag, som handlet om hvilke muligheter kunstig intelligens (AI) åpner for.

Mitt andre hovedinntrykk er at kunstig intelligens vil komme opp på et nivå hvor den kan utføre meget komplekse oppgaver, og erstatte menneskelig handling. Ett eksempel på det er hvordan søsterselskapet til Google, Waymo, har ambisjon om å gjøre trailere selvkjørende. Det virker kanskje merkelig at et selskap som ble laget for søk på internett lager systemer for selvkjørende biler og lastebiler. Men logikken er egentlig meget enkel, Alphabet (morselskapet til Google og Waymo) ønsker å samle inn all tilgjengelig informasjon i verden. De vil vite hva vi ser på, hører på og snakker om hjemme og på jobben. De vil vite hvor vi, og alle andre befinner seg til enhver tid. De vil gjøre seg uunnværlige i alle livets faser og relasjoner. Til det de trenger de all data som finnes der ute i verden. Kombinasjonen av data, og evne til å prosessere den, er nøkkelen til å utvikle en virkelig kraftfull kunstig intelligens.

Men dette åpner også opp for meget skremmende perspektiver om at andre har full kontroll over alt det du foretar deg, og at retten til et privat liv snart vil være en saga blott. Det var da også budskapet til en av de mest populære foredragsholderne på SXSW, futuristen Amy Webb. Hennes hovedbudskap er «Privacy is dead» (se lenke til rapporten fra The Future Today Institute i egen sak om fintech under). Andre foredragsholdere tegnet et kanskje enda mer skremmende bilde. Kataryna Dow skisserte at valget står mellom digitalt slaveri eller en humanistisk renessane. En annen foredragsholder, Poppy Crum, stilte spørsmålet om hvordan verden vil se ut når teknologien vet mer om oss enn det vi gjør selv? Kunstig intelligens vil gjøre det mulig for teknologien å forstå kroppens signaler før vi skjønner dem selv. Det kan hjelpe oss til å overleve hvis vi er i ferd med å få et infarkt, for eksempel. Men den samme teknologien gjør også at vi mister vårt «pokerfjes», slik at kroppen vår avslører oss uansett om vi vil eller ikke.

Den kanskje mest spesielle opplevelsen når det gjelder fremtiden for kunstig intelligens var sesjonen med unge stjerneskudd innen både AI og kvantecomputing. 16 (!) år gamle Shalev Lifshitz dro opp en drøm om det han kaller generell kunstig intelligens, hvor teknologien er i stand til å løse alle problemer. Det er helt utrolig at en 16-åring kan levere et overbevisende foredrag om hvordan den teknologiske verden kan se ut. Men det er også et skremmende perspektiv.

Jeg legger ved to artikler skrevet spesielt fra Austin i denne rapporten. Hvis det er ønske om ytterligere informasjon, så bidrar jeg selvfølgelig mer enn gjerne med det. Tusen takk for stipendet, som gjorde det mulig å delta på SXSW!

 

Austin-spesial: Amy Webb om fremtiden og fintech

Denne uken er undertegnede på konferansen SXSW i Austin, Texas. Derfor vil dette, og det neste nyhetsbrevet, handle om aktuelle temaer fra denne meget omfattende konferansen. Den favner meget bredt, og samler tusenvis av deltakere fra hele verden. En felles tråd for alle de ulike foredragene er hvordan teknologien påvirker oss og samfunnet.

Tittelen på foredraget til den meget kjente futuristen Amy Webb var da også: «How Technology Will Shape Financial Services». – Det finnes ingen måte å predikere fremtiden på, var Webbs første budskap. Hun har ingen spåkule, men hun har en metode for å forstå trender som bidrar til å forme den fremtiden vi må skape. Og det er nettopp Webb bidrar med, å belyse teknologiske trender som vi må forstå for å gjøre de riktige valgene. The Future Today Institute, som Webb grunnla og leder, har nettopp sluppet sin 12 utgave av den årlige «Tech Trends Report». Den 381 sider lange rapporten analyserer 315 ulike trender, hvorav flere omhandler finansiell teknologi (fintech) og blokkjede (blockchain).

Webb er opptatt av å prøve å finne sammenhenger mellom ulike trender, og kanskje særlig dem som ikke synes å påvirke hverandre ved første øyekast. For finansbransjen pekte hun på flere trender, som er mer tilstøtende enn direkte. En er såkalt «Behavioral Biometrics», hvor man kartlegger mennesker basert på kroppslige funksjoner. Det kan for eksempel være øyebevegelser, stemmebruk, tasting på telefon eller tastatur. En annen trend er «VSO is the new SEO». Med det mener Webb at lyd snart er viktigere enn tekst. Mer og mer kommunikasjon foregår ved at mennesker snakker til maskiner, som for eksempel til en mikrobølgemaskin (som Amazon har lansert!). Eller til en finansbot, som stadig har behov for å forbedre sin kommunikasjon med kunden. «Voice Search Optimization» blir like viktig som «Search Engine Optimization».

Ny teknologi fører til stadig mer automatisering. Teknologirapporten tar for seg såkalte «Robot Compilers». Dette handler om at roboter vil bli i stand til å skape nye roboter, for å løse bestemte oppgaver på en bedre måte. For finansindustrien kan dette være aktuelt å ta i bruk for compliance, eller behandling av store datamengder, ifølge Webb.

En del av det Webb snakker om kan virke som science fiction, men poenget hennes er at man må jobbe systematisk med å forstå teknologi. Rammeverket til Webb er at bedrifter kan tenke taktisk 12-24 måneder frem i tid når det gjelder bruk av kjent teknologi. Men to til fem år frem i tid må man tenke strategisk på teknologiske utfordringer. Fra fem til ti år frem i tid er det visjoner, og investeringer i forskning og utvikling som er viktig. Når tidshorisonten er ti år, eller lengre frem i tid er det snakk om å tenke endringer, eller såkalt disrupsjon, av hele systemer.

I rapporten er blockchain, tokens og kryptovaluta et eget tema. Den gir en innføring i teknologien, og forklarer sentrale begreper. «Slow down the hype», var budskapet fra Webb. Blockchain er interessant teknologi, men den har en del utfordringer er meldingen. Det budskapet er velkjent, etter hvert. «Digital Citizenship» er annet tema i rapporten. Estland tilbyr et digitalt statsborgerskap, uten at man må bo i landet. Kina og Venezuela er land som bruker digital registrering av borgerne til sosial kontroll.

Under tittelen «Financial Technologies» lister Webb opp fem trender, som er viktige i 2019:

  • Financial Inclusion and Serving the Underbanked
  • Open Banking
  • Social Payments
  • Automated Credit Risk Modeling
  • Crypto Trading Bots
  • Crypto-Mining Malware

For norske finansinstitusjoner er «Open Banking», og innføring av direktivet for betalingstjenester PSD2, en meget sentral utfordring i 2019. Nye aktører kan få tilgang på dataene til bankenes kunder, og dermed kapre dem. «Social Payments», som betyr betaling via sosiale medier, er også viktig. Med Vipps har norske banker en konkurransedyktig teknologi. Men nye konkurrenter på betalingsområdet står nærmest i kø. Det er kjent at for eksempel Facebook arbeider med egne betalingsløsninger, inkludert det å lage en egen kryptovaluta.

Det bringer meg til det siste poenget jeg vil ta med fra foredraget til Amy Webb. Reguleringer er alltid noe man må ta høyde for. 2019 vil bringe nye forslag til reguleringer, av både kryptovalutaer og big tech, tror Webb. Senator Elisabeth Warren fra Massachusetts vil bryte opp teknologigiganter, som Amazon, Facebook og Google. Men Webb avviser fullstendig forslaget fra Warren. Webb mener reguleringer er dårlig politikk, som ikke fungerer. Hun vil heller ha økonomiske insentiver, som skal styre selskapene i riktig retning.

Dette er temaer DN finans helt sikkert vil komme tilbake til!

 Her er lenke til rapporten: https://futuretodayinstitute.com/2019-tech-trends/

 

Austin-spesial, del to: Blockchain på alles lepper

Blockchain er løsningen på de fleste problemene i de fleste industrier. Det er inntrykket fra teknologikonferansen SXSW i Austin, som ble arrangert fra 8. til 17. mars. Her er noen eksempler på sesjoner med blockchain i tittelen:

  • «How Blockchain Can Tackle the Opiod Epidemic»,
  • «Reimagine Family Through Blockchain»,
  • «Combating Global Poverty on the Blockchain»,
  • «Blockchain is Shaping the Future of Content», og
  • «Restoring Transparency in Advertising with Blockchain».

Men en av de mest erfarne blockchain-utviklerne, David Schwartz, heller kaldt vann i blodet på dem som tror såkalt blokkjede-teknologi er løsningen på alle problemer. «Jo lengre unna betalinger man kommer, jo vanskeligere er det å finne industrier som passer for blockchain», sier Schwartz. Han er Chief Technology Officer i selskapet Ripple. Det tilbyr internasjonale betalinger og oppgjør ved hjelp av blockchain, og mer enn 200 banker og betalingsaktører er kunder. Schwartz er en av de originale arkitektene bak det såkalte Ripple consensus network, og den digitale valutaen XRP. Ripple konkurrerer med det etablerte internasjonale betalingssystemet Swift. Schwartz mener at bankene er helt avhengige av å ha hånd om betalingene til kundene: - Hvis jeg ikke bruker banken min til betalinger, hvorfor skulle jeg da ha penger der?

Blockchain er i sin rene form en metode for å registrere, og validere en kjede av hendelser. Det kan for eksempel være betalinger. Betalingene legges inn i en blokk, som så kjedes sammen med foregående og neste blokk til en kjede av hendelser. Hver hendelse er validert, og ugjenkallelig. Dermed kan man stole på informasjonen i blokkjeden. Kryptovalutaen Bitcoin er den meste kjente blockchain-teknologien. Ifølge David Schwartz er den «hemmelige sausen» med bitcoin at alt er åpent (public), man trenger ikke å stole på noen. Transaksjonene valideres av et åpent nettverk av datamaskiner. Dette kalles for en «permissionless blockchain». Man må ikke ha tillatelse fra noen til å delta. Men det betyr også at det er tid- og ressurskrevende å validere alle transaksjoner, ettersom alle deltakerne (noder) må bekrefte den samme informasjonen. Dette er en hovedinnvending mot bitcoin, som har en ekstremt energikrevende valideringsprosess.

– Hvis alle noder skal ha all informasjon, så får vi ikke skala, sier Schwartz. Derfor er det mange som forsøker å skape en såkalt «permissioned blockchain», hvor bare en definert gruppe kan delta i nettverket. Da vil valideringen av transaksjonene være langt raskere, og mindre energikrevende. Ripple sier at oppgjør over deres system skjer i løpet av sekunder, mot over én time for bitcoin. Tradisjonelle betalingssystemer bruker gjerne tre til fem dager før internasjonale transaksjoner er endelig gjennomført.

Mens bitcoin er en åpen blokkjede, er de andre blokkjedene egentlig bare desentraliserte databaser beregnet på å løse deling av informasjon innenfor en definert gruppe av brukere. I disse tilfellene er blockchain et alternativ til en sentralisert database, hvor det er én aktør som validerer hendelsene. Det gjenstår å se om alle forsøkene som nå pågår med «permissioned blockchain» vil vise seg å være bedre enn tradisjonelle, sentraliserte databaser. På SXSW var det i hvert fall mange blockchain-evangelister!

Her er lenke:

SXSW: Featured Session: Blockchain Beyond the Hype: The Ripple Effect

https://schedule.sxsw.com/2019/events/PP90108