Integrering: Malmø pinseforsamling er en av mange aktører i Malmø som satser på integrering og brobygging i i en by som er beryktet for etniske og religiøse motsetninger. Bildet viser pastor Andreas Wessman og noen av lederne for de mange etniske menighetene som møtes i pinseforsamlingens lokaler. Foto: Kari Fure

Til Malmø for å lære om flyktningkrisen

Flyktningkrisen er et av vår tids store dramaer. For at Dagen skal kunne gjøre gode prioriteringer når vi dekker denne krisen, må vi skjønne hva som skjer. Da er det alltid nyttig å møte mennesker som står midt i dramaet.

Stipendrapport: Kari Fure, redaktør i Dagen.

Dette var bakgrunnen for at jeg ønsket å delta på konferansen Refugee Highway Partnership Roundtable, som ble holdt i Malmø 3. - 7. februar, 2020. Konferansen samlet over 250 europeiske ledere fra kirker og frivillig organisasjoner som er engasjert i flyktningarbeid av ulikt slag. Konferansen har vokst seg større år for år, fra de begynte som en samling av ildsjeler i Tyrkia i 2001. Nå etableres lignende flyktningnettverk også andre steder i verden.

Bakgrunn. Dagen er en kristen dagsavis. De fleste abonnentene og leserne våre er medlemmer i ulike kirker og misjonsorganisasjoner. I tillegg til å dekke nyheter fra norsk samfunns- og kristenliv, har vi alltid et blikk mot verden, slik kirkene på grasrota også har. Som kristne er vi del av den store, verdensvide kirkefamilien. Solidaritet med fattige og undertrykte er del av vårt dna.

De siste tiårene har Dagen skrevet mye om kristne som blir drevet på flukt fra Midtøsten. Vi har særlig fulgt utviklingen i Irak, Syria og nabolandene tett. Det var i denne regionen kristendommens vugge sto. Når de eldgamle kirkene i regionen tømmes, er det våre felles røtter som svekkes.

I vår dekning av flyktningkrisen, har vi selvsagt ikke bare skrevet om kristne. Vi har intervjuet yazidimødre som delte sin smerte over døtre som fremdeles var kidnappet av IS. Vi har møtt folk fra den truede mandeer-minoriteten og en rekke muslimer med ulik bakgrunn.
Underveis i Syria og Irak har det vært fint å se hvordan lokale kirker som ofte driver omfattende hjelpearbeid, har som prinsipp å hjelpe alle, uansett religiøs og politisk bakgrunn. Dette kirkelige hjelpearbeidet er også omfattende i nabolandene i regionen. Mens en del internasjonale, humanitære organisasjoner har trukket seg ut av regionen de siste årene, fordi ressursene trengs andre steder i verden, fortsetter de lokale kirkene ufortrødent å hjelpe. Etter mange år i flyktningkrisens frontlinje, har de høstet mye erfaring, som de gjerne deler med aktører i Europa.
Dagen har altså skrevet mye om flyktningkrisen i Midtøsten, men ser at vi har mye ugjort når det gjelder flyktninger i Europa. Derfor ble Refugee Highway Partnership Roundtable vurdert som et interessant forum for å knytte kontakter og få bedre oversikt.

I år var det særlig interessant å delta på denne konferansen, fordi en styrking av Den norske kirkes innsats for flyktninger skulle være tema på årets kirkemøte. (Som for øvrig ble avlyst på grunn av koronakrisen). Den norske kirke har erkjent at de er kommet kort i sitt arbeid for flyktninger, sammenlignet med mange frikirker.

Utbytte. Konferansen var svært nyttig som arena for nettverksbygging. Selv fikk jeg blant annet gode kontakter i det iranske eksilmiljøet og blant folk som er opptatt av konvertitters situasjon. Jeg hadde også stort utbytte av å møte mediefolk som har jobbet med tematikken trosfrihet/ flyktninger.

En liten, men fin detalj, var måten arrangøren utnyttet måltidspausene ved at man kunne melde seg på temagrupper og spise sammen med folk som var interessert i samme emner som en selv. Slik fikk jeg innta lunsj og middag sammen med folk som var engasjert i kvinnespørsmål og journalistikk, blant annet. En god idé til andre konferansearrangører.

De hadde også en god miks av foredrag, seminarer og daglige ekskursjoner til religiøse og offentlige aktører som jobber med flyktninger og innvandrere i Malmø. Selv om byen har hatt store utfordringer med vold og kulturelle motsetninger, er der også et mylder av aktører som prøver å bidra med byggende tiltak. Ett av dem er YallaTrappan, som er et prosjekt for å hjelpe isolerte innvandrerkvinner ut i jobb.

Ellers vil jeg særlig fremheve foredrag og oppfølgende seminar av folk fra prosjektet Hoffnungsträger/Houses of hope i Tyskland. Deres visjon er å bygge lavblokker der tyske, kristne familier bor vegg i vegg med flyktninger og andre migranter. Målet er å hjelpe innvandrere til å finne seg raskere til rette i det tyske samfunnet. Husene har en arkitektur som skal fremme sosial kontakt – og som de har vunnet en rekke priser for. De har blant annet bevisst valgt myke, buede linjer som en kontrast til de trange, kantete containerhusene mange flyktninger har bodd i tidligere. Prosjektet drives i tett samarbeid med lokale myndigheter. Til nå har de bygget ti hus i tre byer. Ytterligere åtte hus skal åpnes i løpet av året og flere er under planlegging. https://hoffnungstraeger.de/

Malmø er byen der Europa møter Sverige. Det er hit flyktninger og asylsøkere gjerne kommer aller først. Selve konferansen ble arrangert i lokalene til Malmø pinseforsamling, en menighet som har en høy andel migranter blant sine medlemmer og som satser stort på integrering. Her uke holder ni språkgrupper gudstjenester i kirkens lokaler. De inviterer også til gratis bruktbutikk, overnatting for hjemløse og grupper for hjemmeværende innvandrermødre – samt mange andre tiltak.
Også flere andre kirker var representert på konferansen og delte oppturer og nedturer fra sitt arbeid med flyktninger. Blant disse var blant andre Niels Nymann Eriksen, som er innvandrerprest i den danske folkekirken, nærmere bestemt i Apostelkirken på Vesterbro i Købehavn. Innvandrerne har kommet i bølger og søkt mot dette området siden 1970-tallet. Menigheten har jobbet mye med temaer som utenforskap og gjestfrihet og har trolig gått lenger enn de fleste med å inkludere migranter i alle posisjoner i menighetslivet.
Den svenske universitetsadjunkten Maria Gustin Bergström viste en annen side av virkeligheten for flyktninger i Europa. Hun har ledet arbeidet med Konvertitutredningen, en rapport om det svenske Migrationsverkets håndtering av konvertitters asylprosesser, som ble publisert i fjor. Undersøkelsen viser at 68 prosent av konvertittene fikk avslag på asylsøknadene, fordi troen ikke ble vurdert som ekte. Under en ekskursjon til et undergrunnstilbud for papirløse, fikk jeg selv møte noen av disse papirløse unge guttene fra Afghanistan og høre hvilke utfordringer de står oppe i. Aktører som jobber med konvertitter i andre europeiske land, delte også sine erfaringer på konferansen. Dette gav verdifull innsikt som kan anvendes i Dagens videre dekning av konvertittsaker.

Jeg kunne fortalt om en rekke andre spennende prosjekter, men stopper her. Det største utbyttet på konferansen handlet definitivt om nettverk og kontakter. En liten skuffelse var at de historiske kirkene fra Midtøsten ikke var representert. Det er disse kirkene mange av de kristne flyktningene tilhører, og de søker gjerne til sine egne når slår seg ned i Europa. De kan fortelle om helt andre sider av saken enn europeiske/skandinaviske aktører.

Jeg vil takke vederlagsfondet for økonomisk støtte til Refugee Highway Partnership Roundtable.