Studier i anvendt økonomi på BI

Viser til tildeling av stipend 12. januar i år på kr 30 000 til studier i anvendt økonomi på BI.

Studiet er en del av «Master of Management» som BI tilbyr. Det kostet 45000 kroner og arbeidsgiver betalte det resterende.

Jeg har vært eneleder i Raumnes i snart fem år og økonomistyring har vært en naturlig del av dette. Gjennom dette kurset har jeg fått økt forståelse for økonomisk teori, begreper og nødvendige økonomiske beslutningsprosesser som jeg kan bruke i mitt daglige arbeid.

Et av målene med kurset var å vurdere om jeg skal ta mer utdanning og hvor mye det vil kreve i tillegg til full jobb. Dette kurset har gitt et nødvendig grunnlag for å ta kvalifisert beslutning på om jeg skal fortsette med studier ved siden av jobb og søke videreutdanning.

Kurset var som sagt en del av en større grad. Dette ble valgt ut fordi det hadde fokus på bedrift og marked.

Bedriftsdelen hadde mye fokus på hvordan lese regnskaper, hvordan regnskaper kan manipuleres og hvordan bedrifter kan rapportere på ikke-økonomiske faktorer. Spesielt interessant fant jeg avsnittet om hvordan bedrifter kan rapportere på miljøregnskap sammen med økonomiske analyser. Jeg så dette i sammenheng med hvordan en mediebedrift er mer enn et økonomisk foretak. Det er derfor interessant at mediebedrifter fortsatt i hovedsak rapporterer på sine økonomiske resultater, men at man i større grad burde rapportert på ikke-økonomisk verdiskapning – og da spesielt verdiskapning som er i tråd med avisenes formålsparagraf og medienes samfunnsoppdrag.

På den ene siden er det problematisk i forhold til Redaktørplakaten om redaktøren skal rapportere redaksjonell måloppnåelse til eierne. På den andre siden er flertallet av norske medier i dag eid av ikke-kommersielle eiere, som det er grunn til å tro at eierne er opptatt av hvordan avisene kan levere på samfunnsoppdraget. I eksamensoppgaven om dette ble ikke den problematikken belyst. Men jeg gikk inn også på hvordan man kunne rapportere på samfunnsoppdraget. En utfordring er at det er vanskelig med en objektiv rapportering siden sammenlikning over tid vil være vanskelig, for forventningene til hva avisens samfunnsoppdrag er, vil endre seg i takt med samfunnet. Rapporteringen vil slikt sett måttet være mer deskriptiv og subjektiv enn økonomiske rapporter er.

Kontrollelementet som ligger i slik rapportering, er kanskje det viktigste. Når «foretaksledelsen vet at de må rapportere og at rapporteringen kan brukes til å kontrollere og evaluere ledelsens handlinger, har ledelsen et incentiv til å handle slik at rapporteringen vil vise positive resultater.»

Når jeg som daglig leder vet at jeg må rapportere på samfunnsoppdraget så vil jeg også gjøre alt jeg kan for å levere på de forventningene som styret har. Dette beskrives i litteraturen som «ExAnte», at informasjonen brukes før den er tilgjengelig. Løsningen vil måtte være å ha en jevnlig strategiprosess der det legges en plan for den neste perioden. Strategien må ha både kvalitative og kvantitative parameter, slik at det faktisk er mulig å måle på den. Rapporteringen kan da vise måloppnåelse i forhold til disse planlagte mål.

Markedsdelen gav en god oppsummering i hvordan markeder fungerer på ulike måter. I min eksamen belyste jeg hvilken effekt momsfritak har på innovasjonstakten til mediebransjen. Dette var en del av en oppgave om myndighetenes rolle i et marked. Helt spesifikt så jeg på konsekvensene av momsfritaket som ble gitt digitale medier i 2016.

Myndighetenes ønskede effekt var mer ytringsfrihet og mediemangfold. En optimal situasjon vil være at mangfoldet av meninger ivaretas gjennom ulike medier. Ved at «alle stemmer høres» vil samfunnet også bli mindre utsatt for segmentering og utenforskap. Når markedet selv ikke klarer å ivareta dette, så er det definisjonen på «market failure», som det heter i litteraturen. Når markedet selv klarer ikke sikre mediemangfoldet, så må myndighetene bidra. Erfaringer fra digitale markeder er at «winner takes it all», slik som at VG er enestående dominerende i Norge. Skal vi sikre at Norge har nyhetsmedier med et smalt perspektiv og nedslagsfelt, må staten bidra. I dette tilfelle gjennom å gi et fritak for en avgift. Dette er et indirekte tilskudd og effekten er lik et direkte tilskudd.

Den nye muligheten som kom i 2016 var å selge digitale produkter til samme vilkår som de papirbaserte avisene, gjør at det blir et helt nytt marked. Produsentene lager nå nye produkter og utløser ytterligere et markedsmessig skifte. Samtidig gjør nye brukervaner at etterspørselen også øker, og den nye likevektsprisen blir den røde. Konsekvensen er i dag tydelig. De siste opplagstallene viser at i 2021 er over 50 prosent av norske avisers opplag rene digitale abonnenter. Prisene har i perioden vært relativt stabile, men mengde har økt kraftig. Myndighetenes inngripen oppnådde i dette tilfelle ønsket effekt.

Studiet har gitt meg en økt forståelse for medieøknonomi og økt begrepsforståelsen. Dette vil være nyttig i min jobb som eneleder i Raumnes.

De fysiske samlingene var erstattet med digitale samlinger, som ikke gav det samme læringsutbytte. Det var knyttet til smittesituasjonen, og fullt forståelig. Studiemengden var halvparten av ett fulltidsstudium, og det tok en del fritid for å kunne følge ved siden av full jobb.  Men absolutt ikke mer enn at det var verdt innsatsen.

Jeg tok eksamen i kurset med et tilfredsstillende resultat.

Takk for tildelt stipend.

Årnes 21/12/2021

Fred C. Gjestad