Ole Jan Larsen i Eksternredaksjonen i NRK har mottatt studiestipend fra NRs vederlagsfond for å se nærmere på hvordan NRK utnytter muligheten for samarbeid med eksterne når det gjelder verbalinnhold og debatter.

Mer samarbeid for å styrke demokratiet

Allmennkringkastingens historie er også en historie om samarbeid og partnerskap med eksterne aktører. Dette gjelder særlig innenfor musikkfeltet og sport. Jeg ønsker å se nærmere på hvordan allmennkringkastere utnytter muligheten for samarbeid med eksterne når det gjelder verbalinnhold og debatter, som etter min mening har potensial til å styrke det offentlige ordskiftet – og dermed også styrke og utvikle demokratiet.

Stipendrapport: Ole Jan Larsen, Eksternredaksjonen NRK

NRK samarbeider. I NRK har vi de siste årene startet flere ulike samarbeidsprosjekter med eksterne institusjoner. Dette styrker mangfoldet i tilbudet fra NRK, og det sørger for at både samarbeidspartnerne og NRK lykkes bedre med oppdragene som de har fått. NRK har en egen redaktør som godkjenner alt innholdet som blir publisert. Dette er noen av samarbeidsprosjektene i NRK:

  • Debatt i P2. Debattserie med 40 timelange debatter i året fra ulike scener rundt om i landet. Litteraturhus, ulike kultur- og samfunnsinstitusjoner og tenketanker står bak innholdet i debattene. Produksjonene tas opp og publiseres i NRK P2. Debattene blir utformet med tema, fokus og deltakere av arrangør og gjennomført i den lengden som er avtalt, slik at man unngår redigering i innholdet før det blir publisert. På denne måten får et arrangement med 50 tilhørere i salen, mellom 50 og 80 tusen lyttere på radio. NRK har en redaktør som både er med på å definere samarbeidspartnere og hvilke debatter som skal sendes i NRK. Redaktøren hører også debattene, for å kvalitetssikre innholdet før debattene blir publisert. Dette samarbeidet bidrar etter mitt syn til å styrke kvaliteten på debattene i det offentlige rom. NRK bidrar med kompetanse på oppbygging og dramaturgi, og stiller krav til kvalitet på debattlederne som de ulike institusjonene velger. På den måten får vi en god dynamikk som bidrar til en vitalisering av debattscenene i Norge.  
  • Norgeshistorie.  Universitetet i Oslo, UiO, produserer radioserier til Norgeshistorie. Seriene ble først kun publisert på UiOs nettside. Men de siste årene har NRK P2 publisert seriene. Dette har utviklet seg til et tettere samarbeid, der NRK også bidrar med kompetanse og ressurser inn i produksjonene. NRK er også i større grad med på å definere hvilke temaer seriene skal ta opp. Norgeshistorie ved UiO lager temaserier. Den siste som er publisert har tittelen Middelalderen og oss, og er på 11 timelange episoder. I vinter ble serien Samenes historie lansert. Den består av 13 timer radio om samenes historie fra steinalderen til i dag. Dermed er dette en sentral serie – både for UiO og NRK – for å oppfylle oppdraget om å formidle kunnskap om samenes historie. Serien skapte også betydelig debatt i det samiske miljøet.
  • Olavsfest. Olavsfest er en årlig festival i Trondheim som tilbyr en miks av musikkopplevelse og snakk. NRK har i løpet av de siste årene tatt opp enkelte konserter på festivalen. I tillegg sender NRK hvert år alle sendingene som har tittelen Vestfrontmøtet. Dette er en times sending som går direkte på NRK P2 kl. 13-14 hver dag under festivalen. De siste årene har vi også hatt et godt samarbeid med Adresseavisen. Kl. 14-15 er det Adressa-samtalen, som lages av Adresseavisen i samarbeid med Litteraturhuset i Trondheim. Samtalene som tar opp samfunnsaktuelle temaer, går direkte både på NRK P2 og Adressa.no. På denne måten har NRK både et festivalsamarbeid og et mediesamarbeid på Olavsfest.
  • Kåkånomics. Kåkånomics er en økonomifestival i Stavanger som arrangeres i oktober. NRK P2 har hatt et flerårig samarbeid. I år er planen å sende direkte fra festivalen torsdag, fredag og lørdag. På den måten når det som kan høres ut som en smal og sær festival, ut til et stort publikum i hele landet. Det stiller også krav til festivalen om å levere innhold og tematikk som interesserer P2-lytterne. Det lykkes festivalen med.
  • Røverradion. Røverradion er radio laget av innsatte i norske fengsler. Dette var i starten en podkast fra Røverhuset. Og programmene ble publisert i norske fengsler som har muligheten til å distribuere innholdet via interne distribusjonskanaler. Nå publiseres sendingene i NRK P2/NRK Radio. Dermed kan alle i Norge og de innsatte høre sendingene på riksdekkende radio. Innholdet er unikt og styrker mangfoldet i det offentlige rom. I sendingene er det de innsattes livserfaringer og refleksjoner som deles. I all hovedsak er det også innsatte som er journalister. Det bidrar til at lytterne kommer tett på de innsatte, og de deler historier på en åpen og ufiltrert måte. 
  • Norsken, svensken og dansken. I løpet av drøye to år har programmet som omtaler seg selv som «panskandinavisk familieterapi» skaffet seg mange fans i Skandinavia. Sveriges Radio, Danmarks Radio og NRK finansierer og publiserer de ukentlige programmene, i tillegg til at episodene er tilgjengelige som podkast. Nordvisjonen bidrar også til finansiering av prosjektet. NRK har sammen med Hilde Sandvik sørget for at samarbeidet har kommet i gang. Programmene blir produsert av selskapet Både Og. Dette er det første skandinaviske samarbeidsprosjektet for ukentlige radiosendinger som jeg kjenner til. Ambisjonen er at konseptet skal leve videre over lang tid. Og ønsket er å videreutvikle konseptet, og sørge for at publikum også får møte de tre personlighetene på ulike scener i Skandinavia.

Prosjektene som er nevnt ovenfor er ikke en komplett oversikt. Andre samarbeid pågår kontinuerlig, og bidrar til å styrke mangfoldet. Blant annet sender NRK gudstjenester fra ulike kirker på søndager. Det er også andre samarbeid med trossamfunn, universiteter og ulike utdanningsinstitusjoner. 

Danmarks dramatiske grep. I Danmark har vi sett langt mer dramatiske  grep innen mediepolitikken enn det norske politikere har lagt seg på. Da Per Stig Møller ble utnevnt til kulturminister i 2010, lanserte han ideen om å starte en ny kanal for taleradio. Han mente at DR P1 (Danmarks Radios P2) ikke leverte et godt nok tilbud til publikum. Den venstre-konservative regjeringen og andre støttespillere fikk gjennomslag for at det skulle etableres en ny privateid radiostasjon, finansiert med penger som ble hentet fra DRs budsjett. Stasjonen fikk navnet Radio 24syv og ble drevet av Berlingske Media og PeopleGroup.

1. november 2011 var den på lufta og bidro til en revitalisering av taleradioen i Danmark. Mange danske personligheter fikk sitt eget radioshow på kanalen. Profilene var personlige og spissformulerte, de var gode til å invitere lytterne inn i programmene, slik at det ikke ble enveiskommunikasjon.

Radiokanalen stengte i 2019, fordi danske myndigheter stilte nye krav til publisisten. Dansk Folkeparti fikk gjennomslag for at for mye av medieproduksjonen – og i dette tilfellet taleradioen, ble produsert i København. Det nye kravet som ble stilt var at minst 70 prosent av de redaksjonelle medarbeiderne måtte bo minst 110 kilometer utenfor København. Det ble begynnelsen på slutten for Radio 24syv.

Neste aktør ut for å styrke mangfoldet i det danske taleradiomarkedet er Radio Loud. Det er selskapet Kulturradio Danmark som står for radiovirksomheten. Bak selskapet står ni veletablerte lokalradioer rundt om i Danmark.  Kanalen vil nå unge lyttere og satser på kultur. Radio Loud leverer på ønsket om desentralisert verbalradio. Kanalen er fortsatt på lufta. Men den har fått lov til å bytte navn til Radio 24-7. Den sender på DAB og publiserer også programmene som podkast.

En del av konseptet er at institusjonene som er knyttet til kanalen, bidrar som innholdsprodusent til kanalen. På den måten lykkes institusjonene med å fornye og styrke kommunikasjon og innholdsproduksjon. Partnerskapene er en del av fundamentet for kanalen. Blant institusjonene som er knyttet til kanalen er Roskilde Festival, Nationalmuseet og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium.

Kanalen har vært på lufta siden 2020. Lyttertallene har vært svake. Og kanalens innhold treffer de unge best som podkast.

De tradisjonelle kringkasterne. Samarbeid med eksterne partnere er ikke i like stor grad en del av forretningsmodellen for SR, DR, NRK, YLE og de andre europeiske kringkasterne, slik vi ser det er løst hos Loud/24-7.

Men samarbeid er likevel en del av strategien. Innkjøp fra eksterne produksjonsselskaper er derimot en viktig del driftsmodellen – både for allmennkringkastere og kommersielle kanaler i Norden og Europa.

Jeg bruker Deutschlandradio Kultur som eksempel på hvordan kringkastere i Europa og Norden vurderer samarbeid med eksterne partnere. Jeg mener at sjef for Radiodrama i kanalen, Marcus Gammel, kommuniserer et representativt syn blant kringkastere når det gjelder betydningen av samarbeid med eksterne partnere.

Deutschlandradio Kultur er tilgjengelig for hele Tysklands befolkning på vel 83 millioner innbyggere på DAB og FM. I tillegg publiseres innholdet i egen applikasjon og på tredjepartplattformer som Spotify. Gammel har 25 fast ansatte i staben. I Deutschlandradio Kultur er det rundt 700 ansatte. Deutschlandradio Kultur er en del av ARD, som er en gigantisk allmennkringkastingsorganisasjon med en rekke underselskaper. Antall ansatte er totalt over 20 000 medarbeidere og budsjettet var i 2015 på 6, 485 milliarder euro.

Marcus Gammel forteller at samarbeid med eksterne partnere er en del av strategien. Det bidrar til å gi synlighet, og man når et annet publikum enn de som bruker de tradisjonelle publiseringsplattformene. I tillegg er kontakt med eksterne partnere viktig for å være orientert om nye trender og det som skjer i samtiden, som denne typen samarbeid bidrar til. Og det er mye som ikke ville blitt gjort, hvis ikke samarbeid lå i bunnen av prosjektene, sier Gammel. Deutschlandradio Kultur samarbeider også med kringkastere i Sveits og Østerrike, der deler av befolkningen er tysktalende.

For Deutschlandradio Kultur er det viktig å holde posisjonen som uavhengig publisist som leverer innhold med god kvalitet. Det er tøff konkurranse i lydmarkedet, og for eksempel Spotify er en konkurrent som tilbyr kvalitetsinnhold til det tyske publikumet. Gammels avdeling publiserer 50-60 produksjoner i året. I tillegg publiseres 20-25 kulturdokumentarer og rundt 120 radiodokumentarer fra kanalens avdeling i Køln.

Samarbeid sørger også for at store prosjekter kan realiseres. Denne høsten ble det lansert et stort samarbeidsprosjekt med festivalen Kunstfest i Weimar. Oppsetningen tar i bruk surround lyd og VR-teknologi, og den blir produsert på tysk, fransk og engelsk. Budsjettet er på 250 tusen euro.

Deutschlandradio Kultur kjøper også inn noen produksjoner som er laget av friteatergrupper som har spesialisert seg på lyd. Musikkfestivaler og artister samarbeider også ved å tilpasse konsertmateriale til radioformat. På den måten når festivalene ut med innholdet, og radiostasjonen får godt innhold og PR på festivalene.

Innovasjon, innovasjon, innovasjon. Min påstand er at allmennkringkastere har muligheter til å ytterligere styrke posisjonen og omdømmet i befolkningen, ved å bli en bedre samarbeidspartner. Mediehus generelt og allmennkringkastere spesielt, bør jobbe aktivt for å utforske hvordan nye samarbeidsformer kan tas i bruk. Det kan være et viktig strategisk grep for å lykkes i årene framover.

I næringslivet generelt, blir samarbeid og partnerskap sett på som en viktig faktor for å oppnå suksess. I DNB er partnerskap en sentral del av strategien, og ønsket er å samarbeide med både de små nyetablerte selskapene og solide og veletablerte partnere.

«Partnerskap er nøkkelen for å være i forkant med å levere det kundene forventer av oss.»  Kjerstin Braathen, konsernsjef, DNB.

Er det relevant å sammenligne NRK og allmennkringkasting med kommersielle foretak som DNB? De siste tiårene har konkurransen i mediemarkedet blitt stadig tøffere. Tidligere kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, etablerte suksessfaktoren «verdensklasse». Han slo fast at NRKs store utfordrere er ikke VG, TV2 og P4. Det er Netflix, Facebook, Google, Spotify og andre internasjonale giganter i mediemarkedet. Derfor er det avgjørende å henge med i medieutviklingen. En faktor for å lykkes med dette kan være samarbeid og partnerskap.

Mitt engasjement handler om samarbeid som er knyttet til innholdsproduksjon, og særlig formater som dyrker samtale og debatt. Samarbeid kan selvsagt også dreie seg om andre elementer innen virksomheten, som teknologi og organisasjon.  

Attraktiv samarbeidspartner. For mange institusjoner er NRK en meget attraktiv samarbeidspartner. Det skyldes særlig det enkle faktum at NRK når ut til et bredt publikum, og har solid kompetanse på å publisere innholdet smart og treffsikkert. I tillegg kjenner NRK publikum godt. Det vil si at ulike målgrupper er definert og man vet en god del om hva slags innhold de ulike målgruppene ønsker seg – og man vet også i hvilken grad NRK når de ulike målgruppene.

Når NRK samarbeider med Norgeshistorie ved UiO, får seriene om norsk historie et helt annet nedslagsfelt enn når de kun publiseres på UiOs egne sider. På den måten kan man si at et slikt samarbeid blir en «game changer» for UiO. Oppdraget til universitetene her i landet er tredelt og likestilt: Forskning, undervisning og formidling. Akademias svakeste punkt er formidling. Men ved å utvikle samarbeidsprosjekter med NRK, kan utdanningsinstitusjonene løse oppdraget sitt langt bedre enn det som har vært tradisjonen over lang tid.

Det har vært en holdning i enkelte miljøer i NRK at samarbeid med universiteter og høgskoler er vanskelig å få til, fordi de ikke klarer å levere riktig kvalitet. Man har også erfaringer med at det er ressurskrevende å drifte slike samarbeid.

Historisk har det også vært skepsis til at NRK skal samarbeide for tett med akademiske miljøer. En tilnærming har vært at NRK skal tilby fri og uavhengig journalistikk, og at det er fare for at man går på akkord med dette idealet, hvis akademikere får definere innholdet og vinklingene på historiene som blir fortalt. Denne skepsisen eksisterer nok også i dag.

Mitt ståsted er at NRK vinner på å tilby sendetid til eksterne aktører. NRK hadde i fjor over seks milliarder kroner i inntekter og er en gigant i det norske mediemarkedet. At vi slipper til andre institusjoner og nye stemmer på NRKs plattformer, er utelukkende en styrking av allmennkringkasteren, mener jeg. Samarbeidsprosjektene blir redaktørstyrt i NRK, slik at alt innhold som blir publisert har en NRK-redaktør som sikrer at innholdet holder riktig kvalitet og kan publiseres.

Styrke demokratiet. Samtalen er demokratiets dype puls. Det er ordet som utvikler og styrker demokratiet. Da jeg begynte å jobbe med dette prosjektet, var vi selvsagt opptatt av å beskytte demokratiet. De dramatiske hendelsene i Europa og USA de siste årene, har ført til at setningen: Vi skal styrke og utvikle demokratiet, har fått et nytt alvor. Den europeiske modellen med liberale verdier, demokrati, åpne markeder, menneskerettigheter og rettssikkerhet kan ikke lenger tas for gitt.

Demokratiets formelle systemer med valgordninger, prosedyrer, regler og rettigheter, redder ikke demokratiet. De demokratiske institusjonene kan forvitre innenifra, hvis ikke demokratiet er fylt med ekte engasjement og debatt om samfunnets verdier, dilemmaer og utfordringer.

I NRKs strategi står det helt øverst: NRK styrker og utvikler demokratiet.

  • NRK bidrar til at folk forstår samfunnet, hverandre og seg selv bedre
  • NRK bidrar til et inkluderende og nysgjerrig Norge
  • NRK styrker norsk og samisk språk og kultur

NRK er en viktig aktør for å kontinuerlig vitalisere demokratiet her i landet. Samtalen på ulike arenaer som sørger for at folk forstår samfunnet vi lever i og sin egen posisjon i verden, er helt avgjørende for et sterkt demokrati. NRK har også evne til å trigge nysgjerrighet og bidra til at ulike grupper føler seg inkludert i vårt felles demokrati.

Men min påstand er altså at NRK kan lykkes enda bedre med dette viktige oppdraget, hvis man utnytter kraften som ligger i samarbeid med eksterne partnere. Det vil skape et større mangfold i samtalene i offentligheten – som gir flere følelsen av at de er en del av et fellesskap. Og et vesentlig poeng er at samarbeidspartnerne kan hjelpe til med at NRK også når målgrupper bedre, som det tradisjonelt er krevende å treffe (blant annet unge og innvandrerbefolkningen).

En annen faktor som må nevnes, er de problematiske sidene som vi kjenner til, når samfunnsdebatten flyttes til sosiale medier. Men man må sørge for at samtalene også foregår med vitalitet og relevans på redaktørstyrte plattformer.

Nye samarbeid. Det er generelt stor interesse for å samarbeide med NRK. De konkrete prosjektene som er nevnt tidligere, er gode eksempler på hvordan NRK og partnere kan lykkes med å få ut relevant innhold til et interessert publikum.

Potensielle samarbeidspartnere er ikke glade amatører når det gjelder formidling. Mange har både teknisk kompetanse, fasiliteter for produksjon og flinke medarbeidere som kan fortelle historier på ulike plattformer. Dermed er utgangspunktet for samarbeid ikke at man starter på et nullpunkt. NRK og samarbeidspartner byr på ulike kvaliteter og ressurser når prosjekter skal realiseres. Når det gjelder produksjon og distribusjon, er det svært mange interessante muligheter som kan velges. Enkelte løsninger sørger for at innhold får en riksdekkende distribusjon med svært lave ekstrakostnader for NRK og partner.

Ingen sier nei til å samarbeide med NRK, er en spissformulering. Men trolig er det sant. Det er veldig attraktivt for ulike miljøer og institusjoner å samarbeide med allmennkringkasteren. Derfor er det en viktig jobb å definere hvordan NRK skal invitere mulige samarbeidspartnere inn, slik at man unngår at det blir skapt et inntrykk av at enkelte har en enklere vei inn til NRK enn andre.

Veien videre. Ved å utvikle god samarbeidskultur og satse på partnerskap, kan NRK og samarbeidspartnere utvikle nytt innhold og nye formater som kan bli et viktig tilskudd til publikum i årene framover.  

Programmet Norsken, svensken og dansken er et eksempel på fornyelse av den offentlige samtalen i løpet av de siste årene. Tre eksterne stemmer fra de skandinaviske landene lager en ukentlig samtale som sørger for at befolkningen i de tre landene vet mye mer om hva som foregår i nabolandene enn man gjorde tidligere. På den måten forstår vi hverandre bedre, som det heter i NRK-strategien.