Kritisk til mediestøtteråd

I høringsuttalelsen understreker NR at det ikke er struktureringen eller organiseringen av  dagens mediestøtteordninger som er utfordringen for mediebransjen, men det faktum at nivået generelt er for lavt og at flere tiltak burde vært iverksatt.

Les lovforslaget her. Samme sted finner du også øvrige høringsuttalelser.

NR er positiv til ønsket om å skape «armlengdes avstand» mellom politiske beslutninger og konkrete bevilgninger til enkeltmedier. Redaktørforeningen er også fornøyd med at det legges opp til faste, langsiktige rammer, med fireårige styringssignaler og vedtak.

Les hele høringsuttalelsen om Lov om mediestøtte her.

"Vi tror imidlertid ikke opprettelsen av et mediestøtteråd langs de linjer det nå legges opp til, vil løse noen av de reelle utfordringene bransjen står overfor når det gjelder tilskuddsordningene", heter det videre i høringsuttalelsen.

NR er opptatt av at mediestøtte bør i størst mulig grad bygges på objektive, etterprøvbare kriterier, utformet av andre enn dem som tildeler den. På den måten skapes det en form for «maktbalanse» i tildelingssystemet.

"Regjeringens forslag legger opp til samling av svært mye makt på svært få hender. Når det gjelder sammensetningen av rådet vil vi dessuten bemerke at det å sette sammen et råd med mellom inntil syv medlemmer som både skal besitte den kompetansen og det mangfold som beskrives, og samtidig være habilt, fremstår som svært krevende", heter det i høringsuttalelsen.

I tillegg problematiserer NR saksbehandlingsreglene:

"Rådet kan treffe beslutninger med mer enn halvparten av medlemmene til stede. Det vil si at fire medlemmer er tilstrekkelig. Dersom det er stemmelikhet, så har rådets leder dobbeltstemme. Det vil – i det minste teoretisk – si at to personer (rådets leder + et medlem) kan fatte beslutninger med store konsekvenser for norske mediebedrifter. Vi mener det grenser til det uforsvarlige", heter det i høringsuttalelsen.