- Lite fremtidsrettet å kutte i momsfritaket

Torsdag formiddag ble forslaget til statsbudsjett for 2023 lagt fram. For mediebransjen var det få overraskelser i budsjettet – bortsett fra forslaget om å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven som blant annet vil ramme TV 2 hardt.

Her er forslaget til budsjett for Kultur- og likestillingsdepartementet. For første gang inneholdt forslaget også et fireårig styringssignal for NRK og de direkte mediestøtteordningene. 

NRs generalsekretær advarer mot forslaget til kutt av momsfritaket. - Dette kom helt uventet på oss og resten av bransjen og det vil få alvorlige konsekvenser for blant annet TV 2. Regjeringen er opptatt av forutsigbarhet og plattformnøytralitet. Dette forslaget bommer på begge disse prinsippene. I forslaget til statsbudsjett heter det at momsfritaket har hatt, og fortsatt har, stor betydning for medienes digitale transformasjon. Å skille mellom tekst og stillbilder på den ene siden og levende bilder og lyd på den andre siden, er å gå helt feil vei. Det er ulogisk og lite fremtidsrettet. Det er alvorlig at konsekvensene av dette kuttet ikke er nærmere undersøkt og utredet, sier NRs generalsekretær.

Nybø var forberedt på at det ville være langt mellom de gode nyhetene for mediebransjen i statsbudsjettet.

- Anette Trettebergstuen sa tidligere i uka da hun åpnet Altinget at dette forslaget til statsbudsjett ikke blir noen gavefest – og det stemmer jo. Forslaget til statsbudsjett er stort sett i tråd med forventningene. Vi er bekymret for at det ikke legges opp til en økning i mediestøtten i den neste fireårsperioden. Det samsvarer ikke med ambisjonene til regjeringen i Hurdalsplattformen, og det er skuffende. Regjeringen sier de vil jobbe for å sikre sterke norske medier og å legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud i framtiden. For å opprettholde dagens mediemangfold vil det være behov for økt mediestøtte de neste årene.

NRs generalsekretær vet at mange redaktører er bekymret for den økonomiske utviklingen framover. Kombinert med økte kostnader på blant annet distribusjon og papir, kommer frykt for at abonnementsinntektene går ned. Dette kommer på toppen av den store omstillingen mediene står i. Noen av de som reagerte på forslaget fra regjeringen var samiske redaktører. Distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark foreslås nemlig avviklet.

- Jeg har i dag snakket med flere redaktører i Finnmark som reagerer sterkt på dette. For mediehus som Sagat, Avvir, Finnmark Dagblad og Finnmarken betyr denne støtten mye, og et bortfall vil ramme disse mediehusene hardt i en allerede vanskelig økonomisk situasjon, sier Nybø.

For Ságat og Avvir betyr dette et kutt på over 900.000 og for Mediehuset iFinnmark tilsvarer kuttet 850.000 kr.

Av de positive overraskelsene i forslaget er at bevilgningen til Faktisk sin skoleavdeling, Tenk, økes.

- Det forteller at regjeringen forstår behovet for å øke kompetansen på kildekritikk – ikke bare i de redaktørstyrte mediene, men i hele befolkningen generelt. Det er også positivt å konstatere at statsstøtten til Institutt for Journalistikk videreføres, sier Nybø.

Nå vil NR bruke tid på å sette seg inn i forslagene til statsbudsjett og ikke minst se nærmere på innholdet i de fireårige styringssignalene.

- Her er det mange ting – blant annet endringer i NRK-plakaten – som vi må se nærmere på, sier Nybø.