NRs generalsekretær Arne Jensen er bekymret for at kompensasjonsordningen for mediebransjen ikke treffer hele bransjen godt nok.

Mener mange mediehus vil falle utenfor støtteordningen

- Svært mange vil falle utenfor den foreslåtte kompensasjonsordningen til mediene. En ren annonsekompensasjonsordning er langt mer treffsikker. Dersom man holder fast med den forslåtte ordningen, bør den justeres på flere punkter, sier NRs generalsekretær Arne Jensen etter at forslaget til revidert nasjonalbudsjett er lagt fram

Tirsdag 12. mai ble revidert nasjonalbudsjett presentert. Her var den varslede kompesasjonsordningen til mediebransjen med. Onsdag i forrige uke slapp kulturminister Abid Raja nyheten om ordningen under åpningen av Nordiske Mediedagers onlineutgave.

- Det er bra at regjeringen vil bruke 300 millioner kroner på å hjelpe mediene gjennom krisen. En del mediehus vil også få god hjelp gjennom denne kompensasjonsordningen. Utfordringen er at svært mange vil falle utenfor, selv om de lider store tap. Utregninger som er gjort av mediehusene selv og utgiverorganisasjonene viser at mange mediehus med betydelige tap ikke vil få hjelp gjennom denne ordningen. En ren annonsekompensasjonsordning, slik medieorganisasjonene har foreslått, vil være langt mer treffsikker og dessuten mye enklere å administrere. Dersom man holder fast ved den modellen regjeringen har lagt frem, så bør den justeres på flere punkter.

Det sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening om forslaget til kompensasjonsordning for mediebransjen i revidert nasjonalbudsjett.

Sammen med  de øvrige medieorganisasjonene jobber nå NR tett opp mot stortingspolitikerne for å sikre at den endelige ordningen blir best mulig innrettet mot mediebransjens behov. VG publiserte onsdag 13. mai en kronikk skrevet av lederne i NR, MBL, NJ, LLA, Fagpressen og Norsk lokalradioforbund.

Anette Trettebergstuen (Ap) stilte spørsmål om mediepakken til statsminister Erna Solberg i spørretimen onsdag 13. mai. Se opptak her.

Her er spørsmålet fra Trettebergstuen og svaret fra statsministeren:

Anette Trettebergstuen: Et annet anmodningsvedtak regjeringen ikke har fulgt opp på en god måte, var Stortingets vedtak om at regjeringen måtte komme tilbake med en krisepakke for mediene, som nå blør grunnet krisen. Journalister permitteres og sies opp, samtidig som mediene aldri har hatt mer å gjøre enn nå – og de er viktigere enn noen gang også gjennom krisetiden. Løsningen som ble lagt fram i går, vil kun dekke rundt 20 pst. av de milliontapene mediene nå har, og to tredjedeler av landets journalister jobber i mediehus som ikke vil treffes av krisen. Synes statsministeren at det er en god løsning med en krisepakke som overhodet ikke kommer til å redde journalistikken?

Statsminister Erna Solberg: Det er nettopp det denne krisepakken er rettet inn mot – å redde journalistikken, redde dekningen, redde mediebiten. Det er en del mediebedrifter som ikke driver med ordinær journalistikk, nyhetsformidling eller annet, som kanskje kommer til å falle utenfor dette. Det er viktig å si at mediehusene har fått et fall i inntekt. Det er litt ulikt mellom de ulike bransjene, men de får en dekning, og mange av dem har hatt mindre fall i inntektene sine enn det vi setter som kriterier i kontantstøtteordningen og for mange andre bedrifter. Jeg kan skjønne at man ønsker å gi mer penger til dem, men vi gir denne gangen en betydelig sum som i størrelsesorden er en dobling av det som vil være mediestøtten normalt. Det er et solid bidrag til dem, men vi kan ikke dekke opp for alle bransjer, f.eks. for alle annonseinntekter som tapes rundt omkring. Staten kan ikke påta seg alt det, på samme måte som staten ikke påtok seg å dekke annonseinntektene på noe tidspunkt når det var kriser under den rød-grønne regjeringen.