(Foto: Patrick da Silva Sæther, NRK/Reidun Kjelling Nybø)

Møte om åpenhet om selvmord

Norsk Presseforbund, VG, NRK, Facebook, Dagbladet og Norsk Redaktørforening var alle invitert da helseminister Bent Høie inviterte enkeltpersoner og organisasjoner til rundebordsmøte om åpenhet om selvmord tirsdag.
Invitert var også Ingebjørg Blindheim og Karoline Thorbjørnsen som var vært del av det skjulte instagram-nettverket som NRK har omtalt i en rekke saker.

Åpenhet er vel og bra, men når skal vi sette oss sammen for å forebygge, var spørsmålet fra Ingebjørg Blindheim og Karoline Thorbjørnsen i møtet. De to hadde nettopp en markering utenfor Stortinget for åpenhet om selvmord. Les mer hos NRK.

Blant de inviterte til møtet var ekspertise på selvmordsfeltet som nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Folkehelseinstituttet samt en rekke organisasjoner som LEVE (Landsorganisasjonen for etterlatte ved selvmord), Mental helse, Røde Kors og Kirkens SOS. Også medieorganisasjoner og mediebedrifter var invitert til møtet.

Reidun Kjelling Nybø representerte Norsk Redaktørforening og var også en av dem som var invitert til å holde innlegg. Gard Steiro, sjefredaktør i VG, holdt også innlegg, og både Frank Gander, leder for NRKs dokumentar og samfunnsavdeling og generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund deltok i debatten. Facebook var også representert, og Marianne Neraal som er policy manager for Facebook i Norge fortalte om Facebooks praksis og regler for håndtering av innhold fra personer som kan  være i fare for å ta sitt eget liv.

Alle la vekt på åpenhet, men flere  - blant annet Elise Kåss Furuseth - etterlyste handling fra hjelpeapparatet og understreket at åpenhet alene ikke kan redde liv.

Den ferske statssekretæren i Kulturdepartementet, Knut Aastad Bråten, var også til stede i møtet, og flere av medienes representanter påpekte viktigheten av åpenhet og bidrag til innsyn fra det offentliges side.

- Journalistikk gjort på riktig måte kan være livsviktig. Journalistikk som er gjort på feil måte, kan potensielt være livsfarlig, sa Gard Steiro i sitt innlegg.

Her er innlegget fra Reidun Kjelling Nybø:

"Åpenhet er først og fremst et gode.

Når etterlatte og personer som selv har slitt med selvmordstanker, velger åpenhet – er det lettere å snakke om selvmord for oss alle – både i de redaktørstyrte mediene, i sosiale medier og i hele den øvrige offentlige samtalen. 

Vi har fått større åpenhet de siste årene. Presseetikken har også beveget seg. I 2018 frikjente Pressens Faglige Utvalg en beskrivelse av metode i forbindelse med et selvmordsforsøk. For ti år siden ville konklusjonen sannsynligvis blitt brudd på god presseskikk. Åpenhet bidrar til færre rykter og spekulasjoner.

Jeg har tro på nøktern åpenhet. Hvis trafikken i Tromsø står i to timer på grunn av et selvmordsforsøk fra Tromsø-brua, så er det ikke farlig å fortelle om dette, på en varsom måte. Hvis det er en leteaksjon som hele lokalsamfunnet på Hamar er involvert i – og det plutselig blir stille, så sitter folk igjen med mange spørsmål. Mediene gjør ikke jobben sin hvis de ikke forteller om hva som har skjedd. Det er mye bedre at de forteller at vedkommende har tatt sitt liv, enn at vi bruker omskrivinger der vi sier mer mellom linjene enn på dem: Funnet død. Ikke mistanke om noe kriminelt. Personlig tragedie.

Vi må finne balansen mellom åpenhet og varsomhet. Det handler også om måten vi snakker om det på. At vi ikke forherliger, mytologiserer og glorifiserer – særlig når en kjent og profilert person tar sitt liv. Det er så lett å ville lindre ved å fremstille døden som noe lyst og positivt. De etterlatte skal selvsagt få gi uttrykk for sin sorg, men de redaktørstyrte mediene har et ansvar for hva de velger å bringe videre. Vi vet i tillegg at omtale som fokuserer på negative effekter av selvmord kan virke forebyggende.

Mediene har et ansvar for å ta hensyn til de etterlatte og respektere at personer reagerer ulikt. Ikke alle klarer å være like åpne som andre.

Nøktern åpenhet betyr også at vi skal tenke gjennom hvilke detaljer vi tar med. Skrell vekk adjektivene, pleier jeg å si til journaliststudentene når jeg underviser om dette temaet. Tenk gjennom hvilke detaljer du trenger for å fortelle historien. Det handler både om at vi vet at detaljer rundt metode og omstendigheter rundt enkeltselvmord kan bidra til å trigge andre i en lignende situasjon, men også om at disse sakene blir bedre uten alle adjektivene.

Mediene og alle vi andre har et ansvar for å bidra til å avkrefte alle mytene om selvmord. Seinest forrige uke leste jeg i en kronikk at selvmordstallene bare øker og øker. Det er ikke riktig. Det er heller ikke rett at selvmord oftere skjer i forbindelse med høytider og i den årstiden vi nå befinner oss i. Eller at det ikke er mulig å hindre dem som har bestemt seg for å ta sitt liv. Eller at det er farlig å snakke om selvmord. Det er ikke farlig. Det er viktig. Vi må snakke mer om dette.

Vi i Norsk Redaktørforening snakker gjerne videre om temaet. I november i fjor lanserte vi en veileder som dere finner på nored.no eller som dere kan få her - og som kan brukes også av andre enn journalister og redaktører. Vi mener nemlig at det er mye å lære av presseetikken i kombinasjon med det vi vet fra forskningen på selvmord. I en tid der alle kan være sin egen redaktør på sosiale medier, er det viktig at redaktørstyrte medier deler informasjon om de etiske valgene de tar.

Slik som NRK gjorde i forbindelse med Trigger Warning-serien da de åpent drøftet mange av de vanskelige etiske problemstillingene. Eller slik som lokalavisa Raumnes gjorde seinest denne uka etter at ei ung kvinne døde i Glomma.

Også her er åpenhet et gode."