Norske presse- og ytringsorganisasjoner krever handling fra norske myndigheter. F.v. Hege Iren Frantzen, nestleder i Norsk Journalistlag, Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund, Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, William Nygaard, styreleder i Norsk PEN og Eugene Schoulgin, nestleder i PEN International på vei inn til møte med utenriksminister Børge Brende.

Foto: Ståle Lidsheim, Norsk Journalistlag

Møtte Brende med konkrete Tyrkia-krav

Norske presse- og ytringsorganisasjoner ber utenriksminister Børge Brende om å bidra til at demokratiet i Tyrkia sikres gjennom å kreve åpne rettssaker, stille med observatører, sikre rom for frie medier og bevilge penger til OSSEs arbeid for pressefrihet.  

Norsk Redaktørforening var blant ytringsorganisasjonene som tirsdag møtte Børge Brende om den bekymringsfulle og uoversiktlige situasjonen i Tyrkia etter kuppforsøket mot president Recep Tayyip Erdogan 15. juli. Tyrkiske myndigheter stengte sist uke i alt 131 medier, både lokale og nasjonale. Blant dem er 45 aviser og 16 tv-kanaler.NR var representert ved generalsekretær Arne Jensen.

– Erdogan knebler alle opposisjonelle røster under dekke av å hindre statskupp. Det er dypt bekymringsfullt, sier Jensen til Klassekampen.

Norsk PEN, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund var også representert i møtet med Brende.  

– Vi forventer at Norge tar konkrete initiativ for å bidra til å sikre demokratiet, rettsstatens prinsipper og presse- og ytringsfrihet i Tyrkia, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, på vegne av organisasjonene.

Etter møtet hadde organisasjonene innkalt til pressekonferanse.

– Presseorganisasjonene har lagt fram konkrete punkter. På noen av disse sier vi at dette kan vi gjøre, andre ting må vi jobbe videre med, sa Brende etter møtet, ifølge Journalisten.

Presseorganisasjonene var fornøyd med at Brende tok seg tid til å møte dem tirsdag, og at han bekreftet at Norge vil se på flere av punktene de hadde foreslått.

– Vi kunne ikke forvente mer ut fra hva vi ba om. Det viktigste nå er å åpne disse prosessene. Det er viktig å trygge demokratiet, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum til Journalisten.

– En demokratisk rettsstat kjennetegnes av at de som sitter ved makten jobber for å sikre gode forhold for opposisjon og kritikere. I Tyrkia skjer det diametralt motsatte, sier Arne Jensen til Klassekampen.

Her er de konkrete forslagene som de norske ytrings- og presseorganisasjonene kom med i møtet med utenriksministeren:

  • ÅPNE RETTSSAKER: Norge må legge press på Tyrkia for å sørge for dokumenterte og åpne prosesser. Norge må få forsikringer fra Tyrkia om at rettssakene mot journalister, redaktører, forfattere og akademikere går for åpne dører slik at vi kan se at disse følger rettsstatens prinsipper.
  • OBSERVATØRER: Norge må benytte ansatte ved Den norske ambassaden i Ankara som observatører ved utvalgte rettssaker, eventuelt kan representanter for relevante NGO’er inkluderes for å styrke kapasiteten til å følge opp disse sakene. 
  • DELEGASJON: Utenriksdepartementet må legge til rette for en bredt sammensatt delegasjon til Tyrkia sammen med relevante NGO’er for å møte og snakke med berørte tyrkiske organisasjoner, talspersoner og aktører om situasjonen og utsiktene fremover og hva de mener vi kan bistå med.
  • FRIE MEDIER: En demokratisk rettsstat gjenkjennes ved at den også sikrer rom for de maktkritiske stemmene. Norge må derfor bidra til at frie og regjeringskritiske medier umiddelbart kan gjenoppta sin virksomhet. Dette kan Norge gjøre både alene og via internasjonale fora som OSSE, NATO og Europarådet.
  • AKADEMISK FRIHET: Tyrkia har sluttet seg til Bologna-prosessen og derfor forpliktet seg til å støtte opp om akademisk frihet. Tyrkia har rett til å delta i Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, gjennom en avtale med EU. Landet har derfor også anerkjent betydningen av internasjonalt akademisk samarbeid, av å sikre akademikere trygge stillinger og at de fritt skal kunne reise.  Norge må presse på EU slik at denne avtalen overholdes. Over 15.000 akademikere har blitt fjernet fra sine stillinger uten rettssikre prosesser. Norge må dele kunnskap med Tyrkia om hvordan en fri og uavhengig akademisk stemme styrker den opplyste samfunnsdebatten og dermed også demokratiet.
  • BEVILGNINGER: Norge må gi en øremerket ekstrabevilgning til OSSEs arbeid for pressefrihet slik at vilkårene for frie ytringer i Tyrkia kan følges opp i et tydelig ekstraprosjekt. Her kan også andre land oppfordres til å bidra.
  • KONFERANSE: Norge må invitere til en bredt sammensatt rundebordskonferanse om Tyrkia så snart som mulig der sentrale personer i den tyrkiske opposisjonen, akademikere, journalister og forfattere og relevante NGO’er deltar. 

Her er brevet som ble overrakt utenriksministeren under møtet tirsdag.