Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø fremhever høringsuttalelsen som en av de viktigste og mest omfattende fra NRs side noensinne. (Foto: Lise Åserud/NTB og ill: Ahmed Falah)

NRs svar til Ytringsfrihetskommisjonen

Norsk Redaktørforening er enig med Ytringsfrihetskommisjonen i at ytringsfriheten i Norge har gode rammevilkår, men peker i sin høringsuttalelse på tre områder der den reelle rettstilstanden er problematisk: de mange og omfattende taushetspliktbestemmelsene, ytringsklimaet for ansatte og kildevernet.

- Vi er enige med kommisjonen i at straffelovens paragraf 185, den såkalte hatparagrafen, bør tydeliggjøres. Vi er mer usikre på behovet for å utrede en utvidelse av ytringsfrihetens begrunnelse i Grunnlovens § 100, sier NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

Hun fremhever denne høringsuttalelsen som en av de viktigste og mest omfattende som Redaktørforeningen har avgitt de siste årene.

- Ytringsfrihet er blant NRs viktigste arbeidsområder. Vi er selvfølgelig svært opptatte av stabile og forutsigbare vilkår for de redaktørstyrte mediene. Men vi er også bredt engasjert i ytringsfrihet generelt og mener utviklingen når det gjelder ansattes ytringsfrihet er en av de største demokratiske utfordringene vi har i Norge.

NR støtter ikke forslaget om å opprette et ytringsfrihetsråd, men ønsker en systematisk innsamling av data om blant annet de store plattformselskapenes praksis. NR foreslår en egen varslingslov, ønsker å innføre etterforskningsforbud for medienes kilder og mener Norge bør implementere DSA (Digital Services Act) i norsk lov.

 I høringsuttalelsen på drøyt 20 sider understreker NR behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de redaktørstyrte mediene og trekker fram behovet for robuste støtteordninger for samiske medier.

 NRs hovedkonklusjoner i høringsuttalelsen er som følger:

 

  • Tilstanden for ytringsfriheten i Norge.

Vi er enige i kommisjonens hovedkonklusjoner på dette punktet, og mener det er grunnlag for å slå fast at ytringsfriheten i Norge har gode rammevilkår og at ytringsrommet generelt er stort og svært åpent.

 

  • Ytringsfrihetens rettslige rammer.

Vi mener de rettslige rammene for ytringsfriheten generelt er godt utformet. På tre viktige områder er imidlertid den reelle rettstilstanden problematisk. Det gjelder de mange og omfattende taushetspliktbestemmelsene, ytringsklimaet for ansatte og kildevernet.

 

  • Utredning av mulig endring av Grunnlovens § 100.

Vi er usikre på behovet for å utrede en utvidelse av ytringsfrihetens begrunnelse i Grunnlovens

  • § 100. Dersom paragrafen skal endres, må det skje med utgangspunkt i begreper som ikke er vage og egnet til å tolkes på helt ulike måter.

 

  • Forslag til endring av straffelovens § 185.

Vi er enige i at straffelovens § 185 bør endres, slik at den blir tydeligere og mer i tråd med  dagens rettspraksis.

 

  • Forslaget om opprettelse av et ytringsfrihetsråd.

Vi støtter ikke forslaget om å opprette et ytringsfrihetsråd, men ønsker en systematisk innsamling av data om blant annet de store plattformselskapenes praksis og opplegg for politiske debatter basert på dette.

 

  • Ansvar for ytringer på nett – forholdet til plattformselskapene.

Vi mener Norge bør implementere DSA i norsk lov, og bidra til å tydeliggjøre plattformselskapenes ansvar, stille krav til åpenhet rundt data om deres moderering og samtidig utvikle ordninger som vanskeliggjør eller forhindrer moderering eller fjerning av innhold fra redaktørstyrte medier.

 

  • Spørsmål knyttet til offentlighet og innsyn.

Vi støtter kommisjonens forslag i dette kapittelet, og fremmer i tillegg enkelte egne forslag.

 

  • Ytringsfrihet i arbeidslivet – vern av varslere.

Vi støtter kommisjonens anbefalinger, og vil i tillegg fremme forslag om at det utarbeides en egen varslingslov, samt at det gjøres enkelte endringer i arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser.

 

  • Egen lovbestemmelse i forvaltningsloven om rett til å varsle eksternt.

Vi støtter kommisjonens forslag om å ta inn en egen bestemmelse i forvaltningsloven som presiserer arbeidstakeres rett til å varsle eksternt til media eller offentligheten, men mener – som blant andre Norsk Presseforbund – at formuleringen (som er hentet fra arbeidsmiljøloven) er for dårlig og bør skjerpes.

 

  • Medienes rammevilkår – mediestøtte.

Vi understreker behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår.

 

  • Kildevern.

Vi mener kommisjonen ikke går langt nok når det gjelder forslag som vil styrke kildevernet. Vi ønsker å innføre etterforskningsforbud for medienes kilder, og tilhørende taushetsplikt for journalister og redaktører.

 

  • Opphevelse av forbudet mot politisk tv-reklame.

Vi støtter forslaget om å oppheve forbudet mot politisk tv-reklame.

 

  • NRKs og NRK Sápmis uavhengighet.

Vi mener det bør utredes en ny modell for NRKs eierskap, slik at kulturstatsråden – som mediepolitisk regulatorisk myndighet – ikke samtidig er generalforsamling i NRK. Vi mener at NRK Sápmi ikke bør skilles ut fra NRK.

 

  • Trusler og selvsensur i mediene.

Vi mener det er viktig at politiet fortsatt prioriterer etterforskning og pådømmelse av trusler mot journalister og at domstolene holder fast ved at det er straffeskjerpende at truslene rettes mot en journalist eller redaktør.

 

  • Særlige utfordringer til mediene.

Vi er enige i kommisjonens beskrivelse av de særskilte utfordringer mediene står overfor, og vil også illustrere at dette er spørsmål det jobbes med.

 

  • Samiske mediers stilling.

Vi mener det er viktig å opprettholde robuste støtteordninger for samiske medier.

 

HER FINNER DU HELE HØRINGSUTTALELSEN TIL NORSK REDAKTØRFORENING

 

Her er Ytringsfrihetskommisjonens utredning og her er øvrige høringssvar.