Opphevet foto-forelegg

Det omstridte bildet (se skjermdump) ble publisert i oktober 2017, og viser betongklossene utenfor inngangen til Oslo City. Med på bildet var det også flere tilfeldig forbipasserende personer. En av disse, kvinnen med skaut til høyre på bildet, anmeldte HRS og Rita Karlsen for brudd på bestemmelsen om «retten til eget bilde» i åndsverkloven. Til tross for at politiet to ganger innstilte på å henlegge saken som «intet straffbart forhold» insisterte statsadvokatembetet på at saken skulle etterforskes videre, og at man skulle endre påtalevedtaket. Det endte med utstedelse av de forelegg til HRS og Rita Karlsen på henholdsvis 8.000 og 20.000 kroner i oktober i fjor. HRS og Rita Karlsen nektet å vedta foreleggene, og klaget saken inn for Riksadvokaten (RA). De fikk støtte fra Norsk Redaktørforening (NR), og senere også Norsk Journalistlag (NJ). NR sendte et formelt klagebrev til RA, ledsaget av et juridisk notat, utarbeidet av advokat Vidar Strømme hos advokatfirmaet Schjødt.

Forelegget bygget på at HRS og Rita Karlsen skulle ha brutt med bestemmelsen om "retten til eget bilde" i åndsverkloven. HRS og Rita Karlsen hevdet, i likhet med NR og NJ, at kvinnen på bildet, var "mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet", slik det lyder i en av unntaksbestemmelsene i bestemmelsen, og at dersom forelegget skulle bli gjeldende rett, så ville helt alminnelig reportasjevirksomhet fra det offentlige rom bli nærmest umulig. Nå har Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud ferdigbehandlet klagen, og konkludert med at foreleggene oppheves som "intet straffbart forhold". Han er klar i sin tilbakemelding til statsadvokaten:

"Etter riksadvokatens syn har statsadvokaten tatt et uriktig utgangspunkt ved lovtolkingen og lagt vekt på forhold som ikke er relevant for vurderingen..." heter det blant annet i hans oppsummering. Vider skriver Riksadvokaten:

"For å avgjøre hva som er "hovedinnholdet" i bildet er det naturlig å ta utgangspunkt i hva bildet faktisk viser i tillegg til eventuell ledsagende tekst. Bildet viser inngangspartiet til Oslo City, hvor tre store betongklosser er satt opp som terrorsikring. Som vanlig er i senterets åpningstid, befinner det seg mennesker utenfor, som er på vei inn eller ut, som står i ro eller som krysser plassen, men enkeltpersonene fremstår av underordnet betydning i forhold til hovedmotivet –
inngangspartiet med betongklossene foran. Anmelder er avbildet sett fra siden, gående, i høyre del av bildet. Hun er ikke identifiserbar for andre enn venner og bekjente. Rent visuelt fremstår avbildningen av henne klart som "mindre viktig" enn hovedinnholdet i bildet."

Han understreker samtidig at koblingen til religionskritikk ikke er relevant:

"Retten til eget bilde er en del av personvernet, og gir ikke vern mot kritikk av ens trosretning eller kultur. Slik riksadvokaten ser det, kan det forhold at bildet inneholder en kritikk av islam derfor ikke i seg selv være avgjørende for vurdering av hvor viktig avbildningen av anmelder er i relasjon til hovedinnholdet. Når hun er avbildet som en av en rekke personer, på en beferdet offentlig plass og uten å være gjenkjennelig av andre enn venner og bekjente, er det klart at
unntaket i åndsverkloven 1961 § 45c første ledd bokstav b får anvendelse, heter det avslutningsvis i Riksadvokatens vedtak, hvor det konkluderes med at publiseringen ikke er straffbar verken etter åndsverkloven eller noen annen lovbestemmelse.

- Dette er en viktig avklaring, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. Han er ikke overrasket. 

- Vi hadde et godt håp om at Riksadvokaten ville sørge for at dette ble ordnet i tråd med det som er gjeldende rett. Dersom statsadvokatens rettsforståelse hadde blitt stående, så ville det medført en dramatisk innskrenkning i presse- og ytringsfriheten og muligheten til å drive vanlig rapportering fra offentlige steder i Norge, sier Jensen.