Bildet er fra en kollisjon i Hamarøy i Nordland i 2020 der to personer omkom og to ble lettere skadet. Fra nyttår vil ikke sykehusene i nord opplyse om tilstanden til skadde personer etter ulykker som dette. 

(Foto: Børge Strandskog / Lokalavisa Nord-Salten / NTB)

Reagerer på taushet fra sykehusene i nord

Sykehusene i Helse Nord vil fra nyttår ikke lenger gi opplysninger om skadeomfang for enkeltpasienter etter ulykker og andre alvorlige hendelser i samfunnet. Redaktørforeningen reagerer sterkt på den nye praksisen.

- Dette vil medføre at innbyggerne ikke lenger får korrekt og nøktern informasjon om hendelser som skjer i det offentlige rom. Når biler kolliderer på veien eller hus brenner, er det ikke bare en privatsak. Det er hendelser som involverer offentligheten og som vi som innbyggere må få kjennskap til. Vi er bekymret over den manglende forståelsen for medienes rolle i slike saker, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø.

Torsdag varslet Helse Nord at sykehusene i regionen ikke lenger vil opplyse om pasienters skadetilstand. De viser til personvern og taushetsplikt.  Nybø har forståelse for de dilemmaene helseforetakene står i når de vil beskytte enkeltpersoners helseopplysninger i en situasjon der reglene for personvern er skjerpet inn av GDPR.

- Men vi må huske at det her er snakk om anonymiserte og svært sjablongmessige helseopplysninger, for eksempel at «en person er hardt skadd». En viss grad av informasjon er nødvendig etter slike hendelser, som ofte kan prege hele lokalsamfunn. Ikke bare fordi vi bryr oss om hverandre og bekymrer oss for hvordan det har gått med de involverte, men også for å kunne diskutere prioriteringer eller kunne ha tillit til institusjonene i samfunnet, sier Nybø.

- Ulykker og alvorlige hendelser som skjer i det offentlige rom, vil være tema i et lokalsamfunn uansett. Overordnet, nøktern og kvalitetssikret informasjon bidrar til å dempe ryktespredning. I mangel av slik informasjon fra pressen, overlater Helse Nord publikum til folkesnakk og sosiale medier, sier leder i Nordnorsk Redaktørforening, Steinulf Henriksen som også er sjefredaktør i Folkebladet på Finnsnes.

Både Nordnorsk Redaktørforening og Redaktørforeningen sentralt har vært i dialog med helseforetakene før retningslinjene ble endret. 

- Vi har argumentert for at sykehusene fortsatt må kunne gi anonymiserte opplysninger etter ulykker og andre alvorlige hendelser, men sykehusene har åpenbart ikke tatt sitt ansvar for å dele denne typen informasjon på alvor, sier Henriksen.

Praksisen til Helse Nord er allerede innført i flere andre helseregioner, blant annet i Helse Vest. Redaktørforeningen vil ta opp saken med sentrale helsemyndigheter og jobbe videre med de juridiske spørsmålene knyttet til hvilke begrensninger GDPR og taushetsplikten setter for helseforetakene. 

- Det er helt nødvendig at vi finner fram til en praksis der anonymisert informasjon kan offentliggjøres fra helseforetakenes side. Fullstendig taushet fra de mest kompetente kildene er ingen god løsning for noen. Vi håper at vi på sikt kan komme med råd til sykehusene om hvilket nivå de bør legge seg på når det gjelder opplysninger til de redaktørstyrte mediene, sier Reidun Kjelling Nybø.

Åpent brev til Helse Nord

20. desember sendte Nordnorsk Redaktørforening dette åpne brevet til Helse Nord:

Til styret i Helse Nord 

Vi viser til vedtak i Helse Nord om ny praksis vedrørende informasjon om helsetilstand etter ulykker og andre alvorlige hendelser, som ble formidlet til Nordnorsk Redaktørforening og redaksjonene 15. desember.

Vi reagerer kraftig på de nye retningslinjene Helse Nord nå innfører. Slik vi har forstått arbeidet i forkant, har det vært gjort omfattende vurderinger rundt personvern, og i svært liten grad behovet samfunnet har for informasjon etter slike hendelser. Vi har forståelse for dilemmaene helseforetakene står i når de vil beskytte enkeltpersoners helseopplysninger, men løsningen er ikke å stanse all informasjon til mediene.

Når biler kolliderer på veien eller hus brenner, er det ikke bare en privatsak. Det er hendelser som involverer offentligheten og som innbyggerne må få kjennskap til. Redaktørstyrte medier har en viktig rolle i slike sammenhenger, i å bringe nøktern og kvalitetssikret informasjon. Overordnede og anonymiserte opplysninger om hvordan det går med skadde personer er nødvendig informasjon – ikke bare fordi vi bryr oss om hverandre og bekymrer oss for hvordan det har gått, men også for på tilstrekkelig grunnlag å kunne diskutere prioriteringer, kontrollere myndighetene og ha tillit til institusjonene i samfunnet vårt.

Ulykker og andre alvorlige hendelser vil være tema i et lokalsamfunn uansett. Informasjon gjennom mediene bidrar til å dempe ryktespredning og teorier, og trygger befolkningen. Den siste tiden har vi merket en innskjerping av praksis hos sykehusene, og vi har allerede mange eksempler på ulykker og alvorlige hendelser med store utrykninger og aksjoner fra nødetatene, hvor mediene må basere seg på øyevitneskildringer, politi og dokumentasjon fra åstedet.

Vi mener det er helt nødvendig at vi finner fram til en praksis der anonymisert informasjon fra helseforetakenes kan deles med redaktørstyrte medier. Fullstendig taushet fra de mest kompetente kildene er ingen god løsning for noen. Vi bidrar gjerne i dialog rundt hvordan dette kan gjøres i tråd med intensjonen både i personvern- og offentlighetslovgivningen.

 

Med vennlig hilsen

Steinulf Henriksen

leder i Nordnorsk Redaktørforening