Foto: NTB scanpix

Skaff deg kunnskap om smittestopp-appen – og lag gjerne egne råd til din redaksjon

Norsk Redaktørforening vil anbefale redaktørene å sette seg grundig inn i kildevern-problemstillinger knyttet til den nye appen Smittestopp som ble lansert i dag. Lag gjerne egne anbefalinger til redaksjonelle medarbeidere og vær særlig oppmerksom på journalister som har - og kan tenkes å ha – fortrolige kildesamtaler. Når vi har sett nærmere på appen, vil vi kunne komme med en mer detaljert veileder.

Norsk Redaktørforening har forståelse for at myndighetene tar i bruk verktøy for å hindre smittespredning i Norge. Vi har fulgt utviklingen av appen Smittestopp som ble lansert torsdag 16. april og har også fulgt debatten om appen. Den byr åpenbart på utfordringer knyttet til personvernet. Appen gir langt større muligheter for innsyn i mobil-/geo- og persondata enn det som hittil har vært regulert i lovgivningen og av rettsapparatet.

Folkehelseinstituttet erkjenner også at det kan være enkelte grupper som får særlige utfordringer overfor denne teknologien. FHIs områdedirektør helsedata og digitalisering, Gun Peggy Knudsen, uttalte til NRK for noen dager siden at «Her vil ulike yrkesgrupper naturlig nok ha ulike hensyn som de må vurdere. Det er helt riktig og bra at spesielt utsatte yrkesgrupper vurderer sitt eget personvern og egne sikkerhetshensyn, det gjelder forøvrig for alle andre apper og teknologiske løsninger.»

En av gruppene som møter særlige utfordringer knyttet til bruk av appen, er journalister og andre redaksjonelle medarbeidere.

Kildevernet er beskrevet i Vær varsom-plakatens punkt 3.4: «Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.» 

Vi vil derfor understreke våre råd om sikker kildekontakt uavhengig av Smittestopp-appen: Fortrolig kildekontakt bør i størst mulig grad skje enten ved fysiske møter eller via krypterte kanaler som f eks Signal og Telegram.

Har du konkrete spørsmål om appen og kildevernet - ikke nøl med å ta kontakt med NR-sekretariatet.

Det er fra flere hold reist innvendinger mot appen, både fra et personvern- og kildevernperspektiv. Kritikken har blant annet handlet om at sporingsdata lagres på en sentral server som er under myndighetens kontroll, at kildekoden ikke er åpen og at appen er laget på svært kort tid. 

Dersom en person som har installert appen, får bekreftet koronasmitte, vil alle andre som har appen få et varsel dersom de har vært i nær kontakt, for eksempel tettere enn to meter på denne personen i mer enn 15 minutter i løpet av den siste tiden. Dersom en journalist som blir smittet har hatt et fortrolig møte med en kilde vil vedkommende bli identifisert og kontaktet av myndighetene. Hvis en journalist har kildemøte med en fortrolig kilde, og en tredjeperson i umiddelbar nærhet av disse viser seg å være smittet, kan myndigheter også gjennom påfølgende smittekartlegging sannsynliggjøre en kontakt mellom kilde og journalist gjennom «overskuddsinformasjon».

Det er også naturlig å være oppmerksom på at nettopp det at det skapes usikkerhet rundt at myndighetene vil kunne ha tilgang til kildesensitiv informasjon, vil kunne ha en nedkjølende effekt på medienes tilgang på kilder.

Norsk Redaktørforening vil anbefale den enkelte redaktør om å sette seg inn i problemstillingene som reises i forbindelse med den nye appen og vurdere hvordan dette påvirker arbeidet i den enkelte redaksjon. Det vil selvfølgelig være opp til den enkelte redaktør å velge hvilken linje man bør legge seg på, men det er en stor fordel å gi råd til de redaksjonelle medarbeiderne om hvordan de bør forholde seg til bruk av denne appen. Vær særlig oppmerksom på journalister som har - og kan tenkes å ha – fortrolige kildesamtaler.

Vi er kjent med at VG og NRK har kommet med anbefalinger til sine medarbeidere om bruk av appen.

Norsk Redaktørforening vil arbeide videre med en veileder til redaktørene om bruk av appen og gi gir fortløpende råd til redaktører som henvender seg til oss.

Forskriften som tillater bruk av appen trådte i kraft 27. mars og er gjeldende fram til 1. desember. 

Her er den foreløpige rapporten fra ekspertgruppen som har vurdert appen. Her er mandatet til ekspertgruppen.

Advokat og personvern-ekspert Jon Wessel-Aas er en av dem som har vært meget skeptisk til appen. I denne kronikken i VG 2. april advarte han mot appen. 

Medier24 skriver at flere sjefredaktører fraråder medarbeiderne sine å laste ned appen. Her er digi.no sin test av appen.

Her er VGs foreløpige anbefalinger til redaksjonelle medarbeidere (delt med tillatelse fra ansvarlig redaktør Gard Steiro):

Appen kan utgjøre en trussel mot kildevernet. Potensielt kan den avsløre kildemøter om journalist og/eller kilde har appen installert. Appen har åpenbare samfunnstjenlige formål, og i en tid der det tas i bruk kraftfulle virkemidler for å begrense smitte, er det krevende å fraråde alle ansatte i VG å installere appen. Enkeltmedarbeidere kan også ha særlige og personlige behov for smittesporing. 

Foreløpige retningslinjer

1. Redaksjonelle medarbeidere i Verdens Gang bør av kildevernhensyn ikke installere FHIs applikasjon for smittesporing. 

2. Uavhengig av om appen er installert, skal VG-journalister utvise varsomhet i møter med fortrolige kilder. En bør vurdere å ikke ta med telefon til møter av sensitiv art.  Om telefonen er skrudd av, bør den først aktiveres når man har tilstrekkelig avstand til stedet der kildemøtet fant sted. 

3. Det fremstår uklart hvor mye overskuddsinformasjon appen kan samle inn. På generelt grunnlag anbefaler vi at fortrolige kildesamtaler krypteres.

Vi viser til de generelle varsomhetsreglene for håndtering av kilder og sensitivt materiale. Vær oppmerksom på at datalekkasjer og hacking kan eksponere kildene dine. Ansatte som installerer FHIs app, rådes til å slette den når epidemien er over.