Vil ha Sivilforsvars-fritak

Flere mindre redaksjoner meldte i 2015 om problemer med at nøkkelmedarbeidere ble utkalt til Sivilforsvarstjeneste, samtidig som det var særlig behov nettopp for disse medarbeiderne på grunn av lokale kriser. Det skjedde for eksempel ved ekstremuvær, med storm og flom, som flere ganger rammet store deler av Vestlandet hardt. Redaktørene i mediehus som Fjordenes Tidende og Firdaposten tok problemet opp med det lokale Sivilforsvaret, men uten å få særlig gehør. Antydninger om at man kunne vurdere konkrete unntak når det eventuelt oppsto særlig stor belastning på enkelte redaksjoner var til liten hjelp, når innkallinger skjer med kort varsel. Fritak er da heller ikke oppnådd.

Norsk Redaktørforening sendte i løpet av høsten 2015 to henvendelser om saken til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) i Tønsberg, men tross purring kom ikke noe svar.

I Stortinget ble det reist et spørsmål om saken fra representanten Sveinung Rotevatn, som ble besvart skriftlig av justisminister Anders Anundsen 12. oktober 2015. Svaret viste til at i henhold til gjeldende forskrift «kan sivilforsvarspliktig personell etter søknad fritas for tjeneste i Sivilforsvaret når de innehar stilling eller utfører funksjon i offentlig eller privat virksomhet av viktighet for totalforsvaret.» Justisministeren uttrykte imidlertid skepsis til at journalister kan gis fritak, men viste også til pågående revisjonsarbeid med Sivilbeskyttelsesloven.

I brevet til justisministeren, som i tillegg til Norsk Redaktørforening er undertegnet av Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Mediebedriftenes Landsforening, Landslaget for lokalaviser og Fagpressen, skriver organisasjonene blant annet at: 

"Medienes rolle som formidler av informasjon i forbindelse med større og mindre kriser er stadig viktigere, og særlig etter digitaliseringen av mediene og dermed deres økende evne til å formidle mer informasjon og langt raskere enn før. De profesjonelle mediene kan informasjons­formidling, de har stort sett fortløpende beredskap og særlig lokalmediene har stor troverdighet. I totalberedskap – og i totalforsvar – er dette viktig for samfunnet. Dette har myndighetene, særlig etter 2. verdenskrig, visst å sette pris på, men det kan synes som dette er i ferd med å gå i glemmeboken."

Organisasjonene går gjennom utviklingen etter 2. verdenskrig, og viser gjennom ulike dokumenter hvordan myndighetene har vektlagt betydningen av at mediene fungerer også i forbindelse med kriser, ulykker og lignende, og at dette har vært anerkjent gjennom de siste tiårene. Avslutningsvis heter det:

"Våre organisasjoner gjentar vårt ønske om at det legges bedre til rette for at mediehus kan oppnå fritak for ansatte i nøkkelstillinger, for plikttjeneste både i forsvar, Heimevern og i Sivilforsvaret – slik det også tidligere har vært tilrettelagt for her i landet."

Les hele brevet her.