Vil ha 0-moms også for fagpressen

- Den avgrensningen Finansdepartementet legger opp til vil ramme en stor gruppe fagpresseblader, hvorav mange er nyhetsledende og viktige journalistiske premissleverandører på sine respektive samfunnsområder, som eksempelvis Kommunal Rapport, Utdanning og Sykepleien, sa NRs generalsekretær blant annet under høringen, hvor også Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Landslaget for lokalaviser og Salas - de samiske avisene - var representert.

NRs generalsekretær, Arne Jensen under 

høringen mandag 19. oktober. Se opptak her.

(Starter på ca 35. minutter).

For øvrig la NR frem følgende notat for komiteen:

1. Moms

Momsfritaket for papiraviser og trykte fagmedier/fagtidsskrifter er verken næringsstøtte eller støtte til en spesiell distribusjonsform. Det er en støtte til den frie journalistikken og den frie og mangfoldige opinionsdannelse. Momsfritaket, som primært kommer kjøperne, altså publikum, til gode, har som mål å stimulere til at flere leser aviser, og derigjennom blir informert og engasjert. Det er et virkemiddel som har virket godt i 45 år, og som det er viktig å ta med inn i den digitale samtid og framtid. Norsk Redaktørforening er derfor tilfredse med at regjeringen nå jobber med å få ratifisert et momsfritak også for journalistikk på elektroniske plattformer.

 Vi er imidlertid svært bekymret over den avgrensningen som synes å ligge inne i Finansdepartementets budsjettforslag, hvor det heter at «Nyhetstjenester som i hovedsak omhandler saker fra kun én sektor eller er rettet mot én interesse, for eksempel kultur, religion, sport eller yrke, ikke vil være fritatt» (Prop. 1 LS (2015-2016) s. 125.)

 For det første vil dette ramme en stor gruppe fagpresseblader, hvorav mange er nyhetsledende og viktige journalistiske premissleverandører på sine respektive samfunnsområder, som eksempelvis Kommunal Rapport, Utdanning og Sykepleien. Det gir dårlig sammenheng med mediestøtten for øvrig og ikke minst med ønsket om å fremme den seriøse og samfunnsrelevante journalistikken.

 Dertil gir det dårlig konsistens i lovverk og støtteordninger dersom hele fagpressen skal holdes utenfor den nøytrale støtteordningen som momsfritaket er. Det som utvilsomt vil gi best sammenheng er at redaktøransvar og ulike incentivordninger følger samme hovedkriterier som i lov om redaksjonell fridom i media, og med de ytterligere presiseringer som er gjort gjennom avgrensningsutvalget til Mediebedriftenes Landsforening.

 Vi vil, overfor finanskomiteen, fremme konkrete forslag knyttet til dette punktet – i samarbeid med de øvrige medieorganisasjonene. Samtidig mener vi det er viktig og nødvendig at også familie- og kulturkomiteen er opptatt av spørsmålet, både fordi det er Kulturdepartementet som har frontet nullmomssaken, og fordi det kan synes å være en inkonsistens mellom finansdepartementets og kulturdepartementets forståelse av rekkevidden av momsfritaket på digitale plattformer.

 For vår del er det vesentlig at ikke det digitale nullmomsregimet utelukker en rekke aktualitetsmedier som i dag har momsfritak på papir.

 2. Mediestøtten

I en situasjon hvor det skjer store strukturelle endringer i de journalistiske medienes teknologiske og markedsmessige rammevilkår, mener vi det er helt avgjørende at ikke politikerne endrer de statlige rammevilkårene på en måte som forsterker de utfordringene som mediene allerede har på inntektssiden. I så måte er den direkte mediestøtten viktig for mange mediehus. Norsk Redaktørforening er fornøyd med at mediestøtten nå er gjort plattformnøytral. Vi er også fornøyde med at regjeringen denne gangen har valgt ikke å foreslå substansielle kutt i mediestøtten, slik vi har opplevd de to foregående årene. Vi vil likevel uttrykke en viss bekymring for at støtten nå kan synes å være «frosset» til et bestemt nominelt nivå. Det betyr i realiteten en liten reduksjon for hvert år. Over de to siste årene har reduksjonen totalt vært merkbar. Dersom dette blir resultatet over flere år, vil det i realiteten bety at verdien av mediestøtten bokstavelig talt vil reduseres, noe som kan bli alvorlig for en del mediehus, hvor det i dag brukes betydelige ressurser på omstilling, innovasjon og utvikling, investeringer med stor usikkerhet knyttet til seg. Vi mener det over tid er nødvendig å justere det nominelle nivået på støtten, slik at den i det minste holder tritt med lønns- og prisutviklingen.

  3. NRK-lisensen

I en situasjon hvor inntektene fra både brukerbetaling og annonsører er i spill for de fleste mediene, er (selvsagt) NRK enn så lenge i en privilegert situasjon, gitt den nåværende finansieringsmodellen. Vi vil likevel advare mot reelt sett å svekke NRK, slik det i praksis legges opp til gjennom det foreliggende budsjettforslaget. En lisensøkning på brukernes hånd som i stor grad ender i statskassen og ikke går til å styrke NRKs journalistiske og redaksjonelle kraft, mener vi nesten er å føre folk bak lyset. De fleste vil oppleve det som om de må betale en reell økning i kontingenten, men uten at dette i særlig grad synliggjøres i NRKs budsjetter. NRK er en helt sentral journalistisk kraft i det norske medielandskapet, og det er viktig å sørge for solid og forutsigbar finansiering av det allmennkringkasteroppdraget og det sentrale journalistiske oppdraget NRK har.

  4. Institutt for Journalistikk

Vi er fornøyde med at regjeringen foreslår en liten økning i bevilgningen til Institutt for Journalistikk. Instituttet har, som komiteen vil være kjent med, gjennomgått betydelige endringer og rasjonaliseringer de siste årene, og har nå en halvert, men effektiv stab som jobber med langt mer fleksible rammevilkår. Resultatet er en tydelig revitalisering av instituttet, også hva gjelder faglig relevans for mediebransjen. Derfor er det også viktig å sikre finansieringen av det etterutdannings- og kvalitetssikringsarbeidet som IJ bidrar til.

 Her kan du se opptak fra høringen (innslaget med medieorganisasjonene begynner på ca. 35 minutter)

Her kan du lese skriftlige innspill fra Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag og manuskriptet til Landslaget for lokalaviser.