Mørke skyer - glimt av sol

Buzzwords og strømninger

Hvert år er det begrep som går igjen overalt på SXSW. De blir buzzwords man hører igjen høyt og lavt det påfølgende året. Noen av dem viser seg levedyktige, blir med videre og vokser seg større, andre dør en stille død.

Dette er noen buzzord og strømninger vi bet oss merke i:

AI Artificial Intelligence – kunstig intelligens – gjennomsyrer nær sagt alle temaer på årets SXSW. Kort forklart betyr det at datamaskiner selv lærer seg å løse oppgavene de settes til. De skriver og forbedrer sine egne algoritmer.

ATFERDSPSYKOLOGI OG NEVROVITENSKAP - Parallelt med at intelligente systemer blir mer dominerende, vokser behovet for å forstå ikke bare datasiden, men også hvordan vi virker og samspillet med teknologien. Menneskelig atferd var tema for flere sesjoner. For å kunne lære opp datamaskiner til å tenke mer som mennesker, må vi først lære mer om hvordan vi tenker selv. Både psykologisk og på cellenivå.

ROBOTER OG AUTOMATISERING Automatisering av oppgaver – enten det er industriroboter eller selvkjørende biler – er et stort tema. Dels fordi det kan forenkle, men også fordi det kan forandre livene våre. Det er en glidende grense mellom roboter og AI: En selvkjørende bil kombinerer f.eks. sensorer, mekanikk og intelligens.

MEDIAS SVIKTENDE EVNE TIL Å DEKKE SAMFUNNET Media har i flere år vært utfordret av bratt fallende økonomi, bruksendringer og nye oppmerksomhetskonkurrenter. I det siste har utfordrere med løsere forhold til sannheten og etiske prinsipper dukket opp. Anklager fra politisk ytterkant om partiskhet og elitisme undergraver tillit, publikums tillit er dalende, ujevnt fordelt, og usunne praksiser bidrar.

FAKE NEWS Presidentvalget har gjort falske nyheter til allemannseie. Mange sesjoner drøftet årets medie-nyord fra ulike vinkler.

SAMFUNNSUTFORDRINGER De siste tiårenes tekniske nyvinninger kan endre samfunnet ganske mye. Nye skillelinjer oppstår. Arbeidsmarkedet endrer seg. Etablerte samfunnsstrukturer utfordres av et medie-økosystem som gjør at man kan bevege seg fra utsiden av politikken til å bli verdens mektigste mann på et års tid.

BORGERLØNN Universal Basic Income (UBI), eller borgerlønn på godt norsk, øker i aktualitet når flere etterhvert ser for seg et samfunn der deler av innbyggerne er permanent overflødige på arbeidsmarkedet.

VR Lite nytt siden ifjor, men kunstig virkelighet snakkes fortsatt mye om. Fortsatt lavt antall headsets hos publikum og få gode eksempler utenfor spillbransjen. I år er det mer fokus på MR/AR enn 360°-video. Det vises fortsatt fram over en lav sko, men det er lite nytt å spore teknologisk og innholdsmessig. I VR-sessionene var det også lite fokus på 360-video som teknologi.

GENERELL SCIENCE FICTION SXSW inneholder også ting som foreløpig er langt borte på horisonten, eller som berører få av oss i hverdagen, men som gir et bredere perspektiv, eller som blir redaksjonelt interessant. NASA​ er som vanlig tilstede og gir litt større perspektiverHuman Engineering​ kan gi oss genetisk forbedrede supermennesker (og etterlate de ubemidlede med dårligere egenskaper). Flere hevdet at å ​ikke​ genmodifisere barn i fremtiden ville fremstå som like uansvarlig som dagens vaksinemotstand.

+++

Overordnet strømning: Friksjon mellom media, teknologi og samfunn

MØRKE SKYER Stemningen i mange sesjoner er mer alvorspreget enn på tidligere SXSW-konferanser, innimellom direkte dystopisk.

TEMPO, OMFANG OG FØLGER Endringene synes som de kommer raskere og hardere. Omfanget av det som kan skje som følge av teknologiske endringer, og hvor dypt det vil berøre samfunn, bransjer og teknologi synker inn, og er et underliggende premiss for mange sesjoner.

POLITIKK Valgkampen og de mulige samfunnsomveltningene i kjølvannet av presidentvalget preger også flere ulike tema-spor. ​"PTSD; President Trump Stress Disorder"​, som en foredragsholder kalte det. Det handler om dyp samfunnssplittelse, svekking av institusjoner og kontrollmekanismer, og frykt for svekkede borgerrettigheter og ustabilitet. Det avspeiles også i pessimistiske teknologers lave tillit til samfunnets evne til å håndtere de etiske utfordringene den nye teknologien gir. For å angi størrelsesordenen på de etiske spørsmålene vi nå stilles overfor, sammenlikner Pentagons Will Roper utviklingen på AI-feltet med forskningen som åpnet for atombomben.

MEDIAS ANSVAR OG ROLLE Tradisjonelle medier pekes ut som delansvarlige for utviklingen. Konkurransen om å være først, og sosiale medier-vennlige overforenklinger skaper polarisering og fordummer debatten. Ting som ville vært utenkelige for 6 måneder siden normaliseres, ufarliggjøres eller overses i frykt for å bli anklaget for upartiskhet. "Jeg er ikke medlem av 'The Resistance', jeg er medlem av media, og prøver å holde denne administrasjonen ansvarlig",​ sier CNNs Jake Tapper. Medias rolle er under press både på grunn av teknologi- og samfunnsendringer, politisk trykk, og folkevandringen til digitale og sosiale medier som endrer bruk og forventninger. Dette tvinger frem behovet for endringer hos media.

Ved siden av behovet for endringer er det også konstanter:

BEHOVET FOR FELLESSKAP Personalisering gir økende tilpasning av medietilbudet til enkeltbrukeren. "Narrowcasting", ​som en foredragsholder kaller det. Men et samfunn behøver fellesskap for å fungere og unngå dyp splittelse. Her kan en stor medieaktør som NRK utnytte sin dekning til å dyrke forståelsen for og følelsen av fellesskap.

BEHOVET FOR SOLIDITET Racet etter å være først (eller ​'the business of chasing clicks'​, som NY Times-redaktør Dean Baquet kaller det) har ført til kvalitetsfall og økt støynivå i journalistikken. Flere nevner behovet for å vende tilbake til journalistikkens grunnverdier.

BEHOVET FOR ETIKK Raske, dype og uoversiktlige endringer i samfunnet fordrer stødig etikk, og evne til å identifisere og løfte frem de viktige spørsmålene.

BEHOVET FOR FORSTÅELSESGRUNNLAG Det er mye nytt på horisonten, og kunnskap utdateres raskt. De viktige spørsmålene må gjøres forståelige og gis kontekst, så folk og beslutningstakere har et godt og sannferdig refleksjonsgrunnlag.

UP THE GAME Kombinasjonen av alvorlige endringer, vanskeligere betingelser for media, og økt støynivå gjør det viktig for media å ​'Up their game' ​for å klare å fange helheten og sikre samfunnet en politikk som er i forkant av samfunnsendringene på horisonten.

Teknologi

Historisk har det vært endel lanseringer og "det neste nye" på SXSW. På årets konferanse virker det som det har vært færre dingser, og mindre teknologisk nytt og spennende. Det kan synes som fokus har vært mer på det som allerede finnes og hva det betyr.

AI - ARTIFICIAL INTELLIGENCE For noen år siden var ​Big Data​ det store trylleordet. Nå ser vi konturene av neste skritt; ​kunstig intelligens​. AI er stort, vanskelig og beveger seg raskt. Det trenger inn i svært mange temaer på konferansen, fordi det kan gi oss individuelt innhold, automatiserte produksjonsprosesser, selvkjørende biler, smarte assistenter, stemmegjenkjenning, roboter som snakker, automatisk masseovervåking... Sammen med ​automatisering vil AI kunne utføre manuelle jobber, og erstatte mange arbeidstakere. “The future wars will be won by the ones who have the best software, not hardware” – Will Roper, forskningssjef i Pentagon

AI ligger an til å kunne endre mye. Det er sentralt å bygge grunnleggende kompetanse nå og følge med på hvordan vi best kan utnytte det, slik at vi får til timingen.

Det er også viktig å forstå og dekke AI ordentlig redaksjonelt, både fordi det vil berøre samfunnet i tiden som kommer og fordi det reiser en rekke etiske spørsmål. Det kan virke som tech-selskapene ligger foran samfunnet og media i å kjenne på etikken. Det er sannsynligvis tryggest å ikke la aktører med store egeninteresser definere samfunnets debatt om AI alene.

VR – VIRTUAL REALITY VR var nok den største hype'n på SXSW i 2016. Feltet har ikke beveget seg noe særlig siden ifjor, og er fortsatt langt fra massemarkedet: I Norge har rundt 3% VR-utstyr, og det er fortsatt kun 14% som har prøvd det. Headset'ene er på plass. Og innholdet kommer. Men... foreløpig er bruksområdene utenfor gaming uklare. Det innholdet vi har sett er fortsatt underwhelming, og det er litt uklart om det vil skalere til publikum. Foreløpig ser det ut som det klokeste er å holde tunga rett i munnen og avvente. Når det gjelder 360°-video, er det lite fokus på dette som teknologi iår.

STEMMESTYRING Stemmestyrt navigasjon er i ferd med å vokse frem som et alternativ til tradisjonelle menyer etterhvert som stemmegjenkjenning blir bedre, og brukes for eksempel i Apple TV, intelligente hjemmesystemer som Amazon Alexa og Google Home, og i bil. En utfordring er at antall alternativer folk får blir enda færre enn i vanlig Google-søk, og er ikke det man tilbyr synlig nok for de globale søkene "finnes man ikke". Dette krever teknisk og metadatamessig synlighet, men også en klok brandstrategi og en gjennomtenkt innholdsportefølje.

På sikt kan teknologiske fremskritt i å tolke hjerneaktivitet la oss hoppe over også stemmestyringen, og kontrollere omgivelsene med tankekraft og Bluetooth.

Samfunn under press

Dette året har mange sesjoner handlet om samfunnsfølgene av endringene, enkelte med en ganske tydelig "Går det til helvete?"-undertone. Men det er også dem som ser lyst på mulighetene og tenker problemer som oppstår vil løse seg.

SAMFUNN OG TEKNOLOGI Fremvoksende teknologier som automatisering og kunstig intelligens, men også såpass enkle ting som økende netthandel, endrer samfunnet på godt og vondt – alt fra arbeidsmarked til bosetningsmønstre, økonomi, overvåking og befolkningskontroll.

Eierskap til teknologi og datagrunnlag samles på relativt få hender i internasjonale giganter, og det er delvis ugjennomsiktig hva dataene er og hvordan de brukes.

Samfunnet utfordres av endringene i arbeidsmarkedet, manglende dataferdigheter, ​"Skill gap"​ og omskoleringsbehov for store grupper. Det kan gi skarpere og vanskeligere overstigbare klasseskiller, der deler av befolkningen er overflødige og lever på ​Universal Basic Income​ – borgerlønn. F.eks. kan en overgang til førerløse kjøretøy i USA gjøre ca 5% av befolkningen arbeidsløse; i enkelte deler av landet 10-15% av mannlige arbeidstakere. Strukturelle endringer kan medføre politisk ustabilitet og gi grobunn for enkle politiske budskap.

SPLITTELSE OG POLARISERING
Bakteppet for det som snakkes om på SXSW er et USA preget av splittelse og polarisering i en helt annen grad enn Norge.

Det er flere skillelinjer. En som har fått mye oppmerksomhet er den mellom ​"eliten"​ og ​"folk flest"​. Den er antagelig dels reell, dels kan den ha blitt oppblåst av politiske utfordrere som Bernie Sanders og Donald Trump, og av selvpiskende medier i etterkant av presidentvalget.

Noen bekymrer seg for en mer omfattende klassekonflikt i USA.

Mangelen på gode fellesmedier, oppblomstringen av ytterliggående medier med et ukonvensjonelt forhold til fakta og etikk, og sosiale mediers ​"red stream - blue stream"​-problemer forsterker splittelsen og gjør misnøye tydeligere.

RASKE ENDRINGER, LANGSOMME SAMFUNN
De digitale omveltningene beveger seg raskt, og det er vanskelig å forutsi følgene. Selv for fagfolk er fremtidige utfordringer og de etiske problemstillingene uoversiktlige. Det hersker tvil om lovmakere og politikere har oppdatert oversikt og er på ballen.

MEDIAS ANSVAR
Det er mange kompliserte praktiske, etiske, og moralske spørsmål rundt samfunn og teknologi. Media er for dårlige til å dekke samfunnsutviking og konsekvenser. Å forklare det som er komplisert og forvalte den etiske og moralske diskusjonen og forståelsen blir en stadig viktigere oppgave.

En motgift mot splittede samfunn er empati. Den kan oppstå ved å lese om og forstå ​"the Other"​. Vitenskap og fakta fungerer dårlig til dette, historiefortelling som vekker følelser og gir en følelse av "den andres" verden er mer effektivt.

Media og innhold

I møtet med internasjonale medier blir det tydelig at både Norge og NRK ligger i forkant teknologisk. Dette gir noen åpenbare fordeler, men også utfordringer: Vi må i større grad finne kursen og tråkke løype selv.

PUBLIKUM
Nevrovitenskap og atferdspsykologi blir viktigere verktøy for å forstå publikum. Tildels for å ta analysearbeidet et skritt videre men også på grunn av AIs fremvekst, så vi kan forstå samspillet mellom kunstig og menneskelig intelligens.

Flere sesjoner poengterer at følelser og historier er langt vesentligere for å overbevise folk enn fakta. Gode historier godt fortalt knytter folk sammen, forteller flere av hjernegranskerne.

Det burde vært åpenbart, men påpekes likevel: ​"Millenials er ikke en publikumsgruppe"​: Det finnes ikke én type ungt menneske som liker alt innhold.

INNHOLD
Digital First-selskapene fortsetter trenden med å utvikle eget innhold, både sammen med studioene og på egenhånd, dermed hardnes konkurransen på filmer, serier og underholdning ytterligere.

Esports​ – å se på folk som spiller dataspill – går tildels under radaren på tradisjonelle medier. Tradisjonelle baseball-arenaer sliter med tomme tribuner og aldrende publikum. Å bygge om til esport ses som en mulighet. En utfordring og forskjell fra øvrig sport er at spillprodusentene kontrollerer alle rettigheter. For en stor aktør kan det være en mulighet å utvikle egne spill.

PUBLISERING
Det er for mye innhold i verden, og vanskelig å trenge gjennom.

Om stemmestyring griper om seg, vil det bli enda mer krevende å sikre synlighet. Det fordrer tydelig tilbud og brandstrategi, samt arbeid med metadata og optimalisering.

PRODUKSJON
Det er viktig å forstå den største medieplattformen, ​mobil​, bedre. Den er ikke desktop eller TV. Fortellerformatene bør videreutvikles løpende og systematisk. Ting ​må​ ikke være korte – lange (og gode) ting går godt på mobil. ​Offline first​ nevnes; å legge til rette for at datakrevende innholdselementer kan lastes hjemme. Man kan med hell integrere design tettere i historiefortellingen og også spille på mobilens univers av apper, sensorer osv. ​The Atlantic​ forteller at 49% av innholdselementene deres ikke er laget samme måned. Man kan redusere produksjonen og bruke ressursene bedre med de 3 R'ene: Reuse, Reduce, Recycle.

Digital forsidedesign ser i stor grad ut som avisdesign fra 1900 sier Josh Topolsky, og viser frem​ ​The Outline​ som er designet for mobil fra grunnen av og henter inspirasjon fra klassisk magasin-design.

ORGANISASJON

"Hvis du vil skape en spesifikk type innhold, må du begynne med å skape en organisasjon som er istand til å skape det innholdet"​, sies det med henvisning til Conway's lov. Redaktør for ​BBC News Labs​ Robert McKenzie sier de er enslags bro mellom BBCs forskning og utvikling og den virkelige verden. De er en intern inkubator med armlengdes avstand til BBCs redaksjonelle miljøer.

Organisasjonsstruktur og prosesser i mediebedrifter utfordres av endringstakten og mengden av ukjente ting. Arbeid med team, prosesser, og rutiner for å teste, feile, og evaluere blir nødvendig.

NYE MEDARBEIDERE
Det har skjedd store endringer i både media og publikum de siste årene. Etterhvert som også AI gjør seg gjeldende, vil behovet for annerledes og hardere jobbing med innsikt, forståelse, forskning og utvikling øke

ytterligere. Medarbeidere med fagfelt som atferdspsykologi, nevrovitenskap, og antropologi vil bli verdifulle for å bedre forstå publikum og samspillet mellom mennesker og maskiner.

Journalistikk

Donald Trumps angrep på fakta, kontrollinstanser og media er bakteppet for flere journalistikksesjoner i 2017, og også hvordan media lar seg manipulere av presidenten.

CNNs Jake Tapper snakker om ​The Dead Cat Effect​; ​"Under middagssamtalen legger du en død katt midt på bordet. Det forandrer alt. Denne presidenten er ekspert i å legge døde katter på bordet".

Måten vi konsumerer nyheter på har gitt en økende frikobling mellom informasjon og pålitelige kilder. Dette har åpnet døren for falske nyheter og uredelige aktører.

Flere kommer inn på behovet for å vende tilbake til ​journalistikkens grunnleggende prinsipper​.

Som reiser interessante spørsmål. Hvorfor er vi ikke der? Hva gjorde vi isteden? Hva er de grunnleggende prinsippene? Hvorfor forlot vi dem?

Hvis en nyhetsorganisasjon skal optimalisere for tillit, kan den ikke samtidig optimalisere for fart.

NY Times' sjefredaktør Dean Baquet tar selvkritikk for at de ikke forsto folk bedre, og for ressursbruken: ​"Vi gjør masse småplukk som hindrer oss i å gjøre større ting. Kanskje skulle vi ta disse 700 ordene og gjøre noe viktigere".

FAKE NEWS
Falske nyheter er et problem, fordi de utfordrer journalistikkens troverdighet.

Transparens og åpenhet i kildebruk er et viktig virkemiddel. ​"Du trenger ikke ta vårt ord for det. Se på vår dokumentasjon og replikér arbeidet vårt"​, som Angie Holan fra PolitiFact sier.

Publikum kan tro medier er partiske når de gjør jobben sin i et asymmetrisk miljø der én side spiller etter helt andre regler. Det er viktig å tydeliggjøre journalistikkens rolle og virkemåte for publikum, så ikke de tror mediene er aktører.

Dan Rather: ​Journalistikkens rolle er ikke balanse, men presis dekning. Det vi forsøker, er å komme så tett på sannheten som mulig. Makthavere vil ofte velge bort, skjule og vri på fakta som befester deres maktposisjon.

FAKTASJEKK University of Texas Arlington viste frem ​ClaimBuster​, et verktøy som leter gjennom tekst etter påstander som kan sjekkes, og dermed sparer mye manuelt arbeid.

Faktasjekk virker motsatt på dem som har bestemt seg: En Stanford-studie viser ​holdningspolarisering:​ Har du et standpunkt, sementeres dette ytterligere av fakta som viser det motsatte. Det er følelser​, snarere enn rasjonell tenkning som kontrollerer hva vi tror. Om du f.eks. ønsker å få en klimaskeptiker eller vaksinemotstander til å skjønne hvor landet ligger, vil god historiefortelling med identifikasjon fungere bedre enn fakta og argumenter.

HVIT INTELLEKTUELL URBAN MIDDELKLASSE
En av flere årsaker til at ting havner i amerikanske mediers blindsone, er manglende representativitet i rekrutteringen. Skjevheter i redaksjonenes sammensetning forsterkes av at økonomiske kutt og løpende deadline gir mer deskjournalistikk og mindre omgang med verden utenfor kontordøren.

Å NÅ IGJENNOM
Folks oppfatninger er ofte en del av deres identitet. Det er en dårlig strategi å tvinge dem til å velge mellom fakta og identitet, og for enkelte grupper trigger ord som ​"klima"​ eller ​"alternative energikilder"​ automatisk motstand. Man kommer lengre ved å ikke tvinge dem til å måtte være enige og endre hovedoppfatning, men heller snakke om enkelttiltakene.

Det er også lettere å nå igjennom med en fortelling man kan identifisere seg med enn med abstrakte konsepter. Christopher Graves anbefaler at man i stedet for å ha lange, abstrakte konstruksjoner fortolker viktige budskap i 7 ord alle kan forstå. Han nevner som eksempel ​mission statements.

ATOMISERING
Det er færre sesjoner om teknologi og journalistikk enn vanlig. En av de gode handler om ​Atomisering av nyheter​; å sette sammen en artikkel av mindre biter, slik at man ikke trenger skrive hver bit hver gang, og slik at man kan gi leseren et produkt som tilpasser seg bedre til forkunnskapene og fordypningsbehovene. ​'Om folk lurer på mer idag, gir vi dem 5 hele artikler om Trump som tar dem ut av opplevelsen, isteden for bare å gi dem biten som svarer på "hvorfor skjedde dette"'

BBC har et pilotprosjekt på atomisering og forteller at det er viktig at produktet utformes i samspill mellom journalist, teknologi og publikum så man finner riktig form både på skrivingen og presentasjonen. NRK har allerede mye av det tekniske rammeverket på plass for å utforske feltet.