Vil du bli bedre på jobben?

25 artikler
18 forfattere
Breddfull av konkrete tips til å løse redaktør-jobben.

Kan bestilles fra NR-sekretariatet;

send epost

NRs Hotline

Arne Jensen
Arne Jensen Generalsekretær

Tlf 90 77 87 47

Send epost

Reidun K. Nybø
Reidun K. Nybø Ass. generalsekretær

Tlf 91 10 55 11

Send epost

Bruk av kunst og foto i mediene

Kunstverk som ikke er tekst kan det siteres fra, og i visse tilfeller også gjengis fullt og helt i mediene. Dette gjelder særlig der kunstverket i seg selv er gjenstand for aktuell interesse, men også i enkelte andre sammenhenger kan de brukes eller siteres fra. Da vil det ofte være slik at rettighetshavere har krav på å bli forespurt først eller uansett har krav på betaling. Også fotografirettigheter reguleres i åndsverkloven, enten som andre kunstverk eller som fotografisk bilde etter åndsverkloven §43a.

Åndsverkloven §22 gir en generell sitatrett og er særlig aktuell i tekstlig sammenheng, men i noen grad er bestemmelsen også brukt ifm bilder og film. Bruken av bestemmelsen i slik sammenheng er særlig drøftet i Høyesteretts avgjørelse i Fiskescenesaken (Rt-2010-366), der Gøril Mauseth ble tilkjent erstatning og oppreisning av NRK-TV for urettmessig bruk av en nakenscene fra filmen "Brent frost".

Åndsverkloven §23 gir regler om bruk av kunstverk og fotografi i tilslutning til tekst i kritisk eller vitenskapelig fremstilling, og kan være aktuell for illustrasjon i anmeldelser av kunstverk, film, teater, bok o.l., men ikke på nett. §23a gir regler om bruk av kunstverk og fotografier som aktuell illustrasjon og særlig når verket selv er gjenstand for aktuell interesse, samt i tilfeller der kunstverket ikke er hovedmotiv. Lovens §24 gir adgang til å gjengi kunstverk som er satt opp utendørs når det ikke klart er hovedmotiv og til fritt å gjengi bilder av bygninger. Lovens §25 har spesielle regler for gjengivelse av verk i reportasje på film og ved kringkasting. Endelig er rettighetene til fotografiske bilder særlig regulert i lovens §43a.

Husk plikten til å oppgi kilde/opphavsmann ved gjengivelse av kunstverk!

Husk også at det ikke er noe som heter rett til å bruke faksimile. Loven kjenner ikke dette uttrykket. Gjengivelse av bilde eller tekst i faksimile er like lovstridig som å gjengi bildet i seg selv og teksten i seg selv - i alle tilfeller når gjengivelsen er så stor og kvaliteten så god at den i realiteten erstatter vanlig gjengivelse.

Rettspraksis: Borgarting lagmannsrett fastslo i Faksimilesaken (RG-1997-390) at "Bruk av faksimiler er ikke særskilt lovregulert, og rettighetene til opphavsmennene til verk som er gjengitt i faksimile, reguleres av de alminnelige regler om opphavsrett." Er faksimilen så stor at det i realiteten - med dagens trykkekvaliteter - er jevngodt med selve bildet, så er det en gjengivelse i lovens forstand.

Kunstverk som brukes til nyhetsreportasje

Åndsverkloven §23 første ledd gir anledning til vederlagsfritt å gjengi offentliggjort kunstverk og fotografisk verk i tilslutning til tekst i en kritisk eller vitenskapelig fremstilling, i den utstrekning formålet tilsier det. Bestemmelsen gjelder ikke for fremstillinger av allmennopplysende karakter, men vil neppe utelukke seriøse anmeldelser av bøker, teater, film, utstillinger m.v. i mediene.

Paragrafens andre avsnitt gir anledning til på samme måte å bruke fotografisk verk (ikke kunstverk) også når den skriftlige framstillingen er av allmennopplysende karakter, men da må det skje mot vederlag.

Åndsverkloven §23a første ledd gir aviser, tidsskrifter og kringkastingsmedier anledning til å gjengi offentliggjort kunstverk og fotografisk verk som illustrasjon til nyhetsreportasjer uten forhåndstillatelse, men i slike tilfeller skal det normalt betales vederlag til opphavsmannen. Det er den som bruker illustrasjonen som plikter å ta kontakt med opphavsmannen for å avtale vederlag. Derimot, når verket selv er gjenstand for aktuell interesse knyttet til en hendelse, for eksempel at det er stjålet, at det er gjort hærverk, at det er solgt, at det er flyttet eller lignende, kan verket gjengis i nyhetsreportasjen uten vederlag.

Når et verk skal brukes som illustrasjon utenom nyhetsreportasje, må det innhentes forhåndstillatelse og avtales vederlag. Mange billedkunstnere har overlatt klarering av sine kunstverk til BONO.

Dersom verket (og det gjelder oftest fotografiske verker, tegninger og grafikk) er skapt med sikte på bruk i avis, tidsskrift eller kringkasting, gjelder ikke denne retten til å bruke det til å illustrere nyheter og tillatelse må innhentes av den som har rettigheten. Formålet med dette er å sikre at mediene ikke kan gjengi konkurrentenes nyhetsbilder. Karikatur- og kommentartegninger kan ikke gjengis av andre uten tillatelse.

Rottefangeren

Rotterfangeren i Fredrikstad november 2010.

I kommentarlitteraturen er det drøftet hva som omfattes av regelen om at man ikke uten tillatelse kan gjengi bilder som er tatt med henblikk på gjengivelse i avis, tidsskrift eller kringkasting. Vil for eksempel bilder tatt av tilfeldige forbipasserende, og som gir eller selger sitt bilde til en redaksjon, falle inn under unntaket? Ole-Andreas Rognstad synes å mene at de ikke gjør det. I sin bok "Opphavsrett" (Universitetsforlaget, Oslo 2009), side 275, skriver han: "Utgangspunktet får nok være at det er de egentlige pressefotografiene og pressetegningene som må klareres, mens mer "tilfeldige" prestasjoner dekkes av tvangslisensen". Bildet til høyre av det som ble kalt en monsterrotte i Fredrikstad, tatt av en avisleser, gikk landet rundt i ulike nettaviser høsten 2010, og det ble krevd inn honorarer for bildebruken. Det var da ikke bildet i seg selv som var nyheten, men i påfølgende nyhetsdekning av spørsmålet om nettavisredaktørene skulle betale honorar for bildet, var det blitt en nyhetssak i seg selv og kunne i den forbindelse gjengis i avis, tidsskrift eller kringkasting. Om dette også gjelder bruk på nett, som her, det er enda en annen diskusjon!

Rettspraksis: Forskjellen mellom det å ha rett til å bruke et verk som illustrasjon til nyhetshendelse vederlagsfritt eller bare mot betaling av vederlag kom godt fram i Faksimilesaken (RG-1997-390). Se og Hør brakte faksimile av et intervju og foto i Dagbladet, av hjemkomsten til en musikkartist og hans kone, etter at de hadde giftet seg i utlandet i mai 1991. Ukebladet mente at man kunne gjengi Dagbladets tekst og bilde uten vederlag fordi det dreide seg om en nyhetshendelse som omhandlet de to som var fotografert. Retten godtok at bladet kunne bruke bildet uten å be om forhåndstillatelse, fordi det illustrerte en nyhetsreportasje om at paret var gift - som var nyhetshendelsen. Men i og med at Dagbladets bilde som sådan ikke var selve nyhetshendelsen, måtte likevel Se og Hør betale vederlag for bruken. (Etter denne tid er loven endret, slik at verk og bilder som "er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrift eller kringkasting" uansett faller helt utenfor bruksretten i første setning i bestemmelsen.) 

Kunstverk som tilfeldigvis kommer med i bakgrunnen

Andre ledd i §23 gir de samme medier, samt i bok- og filmproduksjon, anledning til å gjengi slike verk i tilfeller der verket utgjør "en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen". Dette vil dekke de tilfeller der kunstverket tilfeldigvis kommer med på et bilde eller opptak, og ikke er hovedmotiv.

Utendørs kunstverk som er satt opp på offentlig sted

Åndsverkloven §24 andre ledd gir anledning til å avbilde kunstverk (og fotografisk verk) som er varig satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei, men likevel slik at opphavsmannen har krav på vederlag hvis verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig. Mediene kan altså bruke avbildninger av slike utendørs kunstverk som illustrasjon uten å innhente samtykke, men er likevel pliktig til å betale for bruken når illustrasjonen er hovedmotiv. Legg merke til at dette gjelder utendørs kunstverk og ikke f eks innendørs utsmykning i rådhus, museum, skoler, sykehus e.l. Skjer avbildningen i forbindelse med at verket selv er gjenstand for reportasjen, gjelder reglene i §23a - se ovenfor.

Byggverk kan fritt avbildes og gjengis

Bygninger er det ingen restriksjoner på; de kan fritt avbildes og gjengis i journalistiske sammenhenger. Dette framgår av åndsverkloven §24 tredje ledd. Ved bruk av f eks arkitekttegninger, gjengivelse av spesielle bygninger og lignende, er det god presseskikk å oppgi arkitektens navn.

Reportasje i kringkasting og film; 17. mai-paragrafen

Åndsverkloven §2 5 kalles "reportasjeregelen" og "17.mai-paragrafen". Bestemmelsen gir særlige regler for å dekke kringkastings- og film-medienes behov for å kunne sende fra aktuelle hendelser, uten å måtte klarere bruken. Dette gjelder alle typer verk og også hele verk, så lenge fremføringen eller visningen bare utgjør en del av bakgrunnen eller spiller en tilsvarende underordnet rolle i forhold til hovedemnet for reportasjen. Bestemmelsen gir også grunnlag for å lage reportasjer fra nye teaterforestillinger eller show, åpning av utstillinger etc.

Retten til fotografiske bilder

Åndsverkloven §43a inneholder bestemmelsen om fotografens enerett også til sine fotografiske bilder. Fotografiske bilder har noenlunde tilsvarende vern etter åndsverkloven som andre åndsverk. Regelen i §23a er viktig for fotografiske bilder, i det disse ikke kan brukes til å illustrere nyhetsreportasjer når bildet er tatt med sikte på bruk i nyhetsmedier. §43a lister opp hvilke paragrafer som også gjelder for fotografiske bilder.

I kommentarlitteraturen er det drøftet hva som omfattes av regelen om at man ikke uten tillatelse kan gjengi bilder som er tatt med henblikk på gjengivelse i avis, tidsskrift eller kringkasting. Vil for eksempel bilder tatt av tilfeldige forbipasserende, og som gir eller selger sitt bilde til en redaksjon, falle inn under unntaket? Ole-Andreas Rognstad synes å mene at de ikke gjør det. I sin bok "Opphavsrett" (Universitetsforlaget, Oslo 2009), side 275, skriver han: "Utgangspunktet får nok være at det er de egentlige pressefotografiene og pressetegningene som må klareres, mens mer "tilfeldige" prestasjoner dekkes av tvangslisensen".

Litteratur om fotorett (se generell liste under "TEKST OG TALE"):

  • Theo Jordahl: Fotorett i mediene, Juristforbundets forlag, Oslo 1996.
  • Andreas Galtung: Fotografiloven med kommentarer. Tano, Oslo 1991.