En rekke representanter fra presseorganisasjoner, teknologi-selskaper og andre aktører deltok på innspillsmøtet:

F.v. Elin Floberghagen (NP), kulturminister Lubna Jaffery, Faktisk-redaktør Stian Eisenträger, NJ-leder Dag Idar Tryggestad og NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø

(Foto: Kent Olsen/M24, Veslemøy Rysstad/MBL og Reidun K. Nybø)

Advarte mot statlig organ i i kampen mot desinformasjon

Det finnes ikke en fasit på hvordan vi bekjemper desinformasjon, men mange ulike løsninger. Det handler om et levedyktig mediemangfold, konkrete tiltak i regi av Faktisk, Tenk og Media City Bergen, åpenhet og kompetanse på kildekritikk i befolkningen. Det handler ikke om myndighetsorgan som skal definere hva som er sant og usant. Det understreket NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø på innspillsmøtet om digital motstandskraft 12. februar. Les hele innlegget her.

Mandag 12. februar deltok NR og en rekke andre organisasjoner og aktører på innspillsmøte om digital motstandskraft. Det var kulturminister Lubna Jaffery som hadde invitert til møtet. Kulturministeren har ansvaret for å koordinere regjeringens innsats for å styrke befolkningens digitale motstandskraft mot desinformasjon og uønsket påvirkning. 

NRs generalsekretær begynte med å lese fra to av samtalekortene til Tenks nye undervisningsopplegg om kunstig intelligens og kildebevissthet: 

«I fremtiden vil kunstig intelligens bli smartere, samtidig som mennesker blir dummere» Enig, uenig, diskuter! 

«Hvorfor kan vi ikke stole på alt en språkmodell forteller oss?» Begrunn og forklar.

Spørsmålene er hentet fra det nye undervisningsopplegget som Tenk, Faktisk sin skoleavdeling har laget om kunstig intelligens og kildebevissthet.  

Dette er ett av mange tiltak som skal styrke folks motstandskraft nå og i framtida. Flere andre konkrete eksempler har vi hørt om i dag: f eks når Media City Bergen gjennom prosjekt Reynir utvikler teknologi som kan fortelle oss hvilke bilder som er ekte – slik at vi unngår å bli lurt. 

Det finnes ikke én fasit i kampen mot desinformasjon. Løsningen er mange ulike tiltak – ikke minst i sivilsamfunnet.

Kildekritikk er en klassisk journalistisk dyd. Vi skal være kritiske i valg av kilder, og kontrollere om opplysningene er korrekte.

Hele befolkningen trenger den kompetansen som de redaktørstyrte mediene sitter på. Det er en av årsakene til at mediene har en nøkkelrolle i kampen mot desinformasjon. Vi trenger et bredt og levedyktig mangfold av redaktørstyrte medier og en klok mediepolitikk.  

Husk at det er langt lettere å rive ned enn å bygge opp et mediemangfold. 

Åpenhet og innsyn bygger motstandskraft og tillit i befolkningen. Og det er langt mer enn gode verktøy for journalister. Det er helt nødvendig for å sikre og styrke tilliten i befolkningen – særlig den delen av befolkningen som har lav tillit i dag og som i liten grad bruker de redaktørstyrte mediene.

Det er mange potensielle farer knyttet til påvirkningskampanjer og misbruk av kunstig intelligens. Da er det fristende å ty til regulering. Men å regulere seg bort fra usannheter og feilinformasjon er umulig. Det er dessuten svært skadelig for det norske demokratiet. 

Vi vil sterkt advare mot å opprette myndighetsorganer som på noe vis forvalter hva som er sant og usant i offentligheten. Da lager vi løsninger som har alle muligheter for å bygge ned det vi egentlig ønsker å bygge opp.

Ett av temaene vi er blitt utfordret på her i dag er informasjonsutveksling og samhandling: Dette møtet er en god start, men det er viktig å skape flere møteplasser for dialog og debatt rundt disse viktige spørsmålene.

Her vil vi gjerne bidra, og vår oppfordring til kulturministeren er: Still krav til oss alle, men still særlig krav til tek-plattformene. Følg opp EU-direktivene og følg opp kravene fra medieorganisasjonene. Bidra til et bredt åpenhetsløft.

Nettopp åpenhet er en helt sentral del av løsningen på de utfordringene som er tema her i dag.

Les mer i Kampanje, Medier24 og Journalisten.