Arven etter Gunnar Gran

Kommentar: Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Denne kommentaren ble først publisert på mediedebatt.no

Da Norsk Redaktørforening reagerte på PFU-uttalelser om bruk av sitatstrek i vinter, ble Gunnar Grans bok "Forarbeid til revisjon av Vær Varsom-plakaten"  brukt flittig.  Gran skrev boka på bakgrunn av den store revisjonen som han var sekretær for i 1994. I boka ble det gjort rede for den vanlige tolkningen av bruk av anførselstegn og talestrek i mediene.  Gran sørget for å konkretisere presseetikken til hjelp både for journalister, redaktører - og publikum. Da Gunnar Gran gikk bort 12. juni i år ble nettopp dette arbeidet fremhevet. Det er god hjelp i klok og praktisk veiledning.

Vær Varsom-plakaten er den viktigste rettesnoren for norske redaktørstyrte medier. Det at vi følger og forplikter oss til disse 42 punktene er det viktigste skillet mellom ansvarlige, redaktørstyrte medier og all annen informasjon. Uten etikken, uavhengigheten og de privilegiene dette gir oss, mister vi vårt eksistensgrunnlag. Noen mener det holder med VVP, mens andre lager egne etiske retningslinjer med utgangspunkt i plakaten. Det er uansett viktig å lytte til argumentasjon fra ulikt hold og ikke minst ha kjennskap til hva som er gjort og tenkt tidligere. Å skaffe seg denne typen bakgrunnsinformasjon er alltid nyttig før man tar sine egne valg. PFU-basen, oversikten over alle avgjørelsene til Pressens Faglige Utvalg, er en viktig kilde til slik informasjon. Ofte er redaksjonene flinke til å diskutere PFU-saker og -konklusjoner som berører dem selv, men det er i tillegg mye læring i andre avgjørelser i utvalget. Alle forsøk på å systematisere og tilgjengeliggjøre dette materialet er velkomne. Det ferskeste eksempelet er Halvard Helles og Vidar Strømmes Kommentarutgave til Vær Varsom-plakaten som ble utgitt i vår. Mange journalister og redaktører reagerer med skepsis når jurister går inn på pressens etiske domene. Men boka de to advokatene har laget er en veldig god oversikt over de ulike kapitlene i våre etiske regler.

Presseetiske veiledere er ikke noe nytt. Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold har utarbeidet en utmerket veileder om presseetikkens akilleshæl - samtidig imøtegåelse. Presseforbundet har også utarbeidet en veileder om klager på digitalt innhold i mediene, og undertegnede utarbeidet en veileder om omtale av selvmord i kjølvannet av endringen i VVP i 2006.

Veiledning er også en av de viktigste oppgavene til oss som jobber i Norsk Redaktørforening. Vi skal bidra til at norske redaktører blir best mulig i stand til å fylle sin viktige rolle. I fjor høst utarbeidet vi en veileder om skillet mellom journalistikk og reklame. Behovet var åpenbart til stede, og tilbakemeldingen etterpå har vært at dette har vært matnyttig. I august i fjor, i kjølvannet av plagiatdebatten, laget vi en kort veileder om sitering og kreditering.  I mai kom Redaktørjakten -  om rekruttering av kvinnelige redaksjonelle ledere. Nettdebatt, digitalt kildevern og sponsing er områder der vi ser behov for veiledere framover.

Kjernen i veiledning er ikke å tre regler nedover hodet på folk. Det er stor forskjell på å anbefale og befale.  God veiledning gir bedre oversikt og setter igang refleksjoner - noe som kan være til hjelp når man selv skal velge hvilken vei man vil gå.

Også her var Gunnar Gran et godt forbilde. Det handler om å gi rom for refleksjon gjennom  velmente råd. Det viktigste kommer bakerst i Vær Varsom-plakaten. Gran bidro til at plakatens oppsummerende etiske imperativ ble gjeninnført i VVP fra 1995, i en modernisert form. Det eneste som står med uthevet skrift og som alle journalister og redaktører bør bære med seg - alltid:

Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!