Ber om at regjeringen skroter forslaget til endringer i offentleglova
Norsk Redaktørforening er svært kritisk til justisdepartementets forslag om endringer i offentleglova. I høringsuttalelsen kritiserer NR forslaget for verken å være godt begrunnet eller utredet. Det står i sterk kontrast med målsetningen om å vise størst mulig grad av offentlighet og det "premierer" i realiteten forvaltningens lovbrudd, heter det i uttalelsen.
31. mars sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslag til endringer i offentleglova som gjelder organinterne dokumenter på høring. Forslaget er meget omstridt og har fått massiv kritikk, ikke minst fra mediebransjen, men også fra en rekke andre instanser - både jurister, foreninger og ulike organisasjoner.
Dersom forslaget blir vedtatt, vil det være mulig å skjule at det faktisk foregår, eller har foregått, en saksbehandling.
28. juni har Norsk Redaktørforening avgitt sin høringsuttalelse. Høringsfristen er 5. juli.
- Forslaget er både dårlig begrunnet og i strid med regjeringens egen utredningsinstruks. I tillegg bryter det både med Hurdalsplattformen og Arbeiderpartiets program og selve intensjonen med offentleglova. Det er nedslående at regjeringen ikke ser de mange negative følgende av økt hemmelighold, ikke bare for medienes mulighet til å følge med på det som skjer, men for hele det norske demokratiet. Å innføre denne lovendringen vil også være skadelig for tilliten til regjeringen, sier Nrs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.
Det er allerede kommet en rekke høringsuttalelser - mange av dem svært kritiske.
NR ber om at forslaget legges til side, eventuelt at det utsettes i påvente av en grundig utredning der man ser den i sammenheng med oppfølgingen av evalueringen av offentleglova.
Forøvrig konkluderer NR slik i sin høringsuttalelse:
- Det foreliggende forslaget er ikke utredet eller begrunnet i håndfast empiri.
- Forslaget er ikke forankret i de hensyn som i utgangspunktet begrunner unntaket for organinterne dokumenter.
- Forslaget står i sterk motstrid til den overordnede målsetningen om å utvise størst mulig grad av offentlighet.
- Forslaget «premierer» i realiteten forvaltningens lovbrudd.
- Forslaget vil gjøre det vanskeligere å drive kritisk journalistikk på forvaltningens saksbehandling – stikk i strid med det regjeringspartiene ellers prediker at de er for.
- Både for riksmediene og for norske regional- og lokalmedier vil forslaget, dersom de blir vedtatt, medføre langt vanskeligere arbeidsforhold.
- Best mulig tilgang på relevant informasjon er en form for pressestøtte som kommer uten direkte kostnader for det offentlige. Regjeringens forslag vil gjøre det dyrere og vanskeligere å drive nettopp den journalistikken man sier at man vil ha mer av.
NR trekker fram eksempler på typiske dokumenter som kan bli helt skjult for allmennheten – også for folkevalgte politikere – om departementets forslag går gjennom:
- Møtereferat (eks referat fra et møte i Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser, referat fra diskusjon om nedstengning av Norge).
- Operasjons- og lydlogger fra politiet, for eksempel lydfil fra da politiet ble oppringt og varslet om terrorangrepet på moskeen i Bærum, lydlogger fra AMK mv. ved alvorlige hendelser.
- Ekspertutredninger, for eksempel i NAV- saken; utredningen om utreiseforbud.
- Planer om portforbud i forbindelse med covid-pandemien.
- Avviksmeldinger ved skoler, sykehus mv når de ikke sendes videre til Helsetilsynet.
- Rapporteringer om alvorlige hendelser, for eksempel ved kommunale institusjoner.
- Utredninger om miljøkonsekvenser av tiltak.
- Rapport om nødnettet.
- Granskningsrapporter, f eks internt i en kommune.