Foreslo endringer i ny åndsverklov

I fjor høst avga NR høringsuttalelse i forbindelse med lovarbeidet. 9. mai var det åpen høring om lovforslaget i Stortingets kulturkomite, og Norsk Redaktørforening var blant mange høringsinstanser som deltok på høringen.

Her er notatet som Norsk Redaktørforening leverte i forbindelse med høringen.

Stortingets høring 09.05.2017 – Familie- og kulturkomiteen: 

Prop. 104 L  (2016-2017) Lov om opphavsrett til åndsverk

Norsk Redaktørforening (NR), organiserer rundt 700 norske redaktører fra alle typer nyhets- og aktualitetsmedier. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet, redaksjonell uavhengighet og gode rammevilkår for journalistikken er blant foreningens viktigste oppgaver.

1. Generelt

NR er fornøyde med at Prop 104 L i noe større grad en høringsnotatet tar hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten som en sentral del av rammeverket. Vi merker oss at det i proposisjonen flere steder vises til at bestemmelsene må tolkes i lys av Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) art 10 og Grunnlovens § 100. Det er etter vårt syn viktig og en klar forbedring sammenlignet med høringsnotatet. Samtidig mener vi dette burde vært direkte hensyntatt i lovteksten på et par punkter, slik at de ble annerledes utformet,  jfr våre merknader blant annet under punkt 3 om sitatretten og punkt 11 om retten til eget bilde.

Vi vil konsentrere våre merknader om de forslagene og paragrafene som direkte berører nyhets- og reportasjeretten og muligheten for å trekke veksler på åndsverk i journalistisk virksomhet. Paragrafangivelsene i mellomtitlene refererer til angivelsene i proposisjonen.

2. Åndsverk som ikke har opphavsrettslig vern - § 14

Vi mener det er problematisk at ikke alle dokumenter utarbeidet av eller på vegne av offentlig myndighet skal omfattes av unntaket i § 9. Vi stiller oss også tvilende til om en avgrensning (selv om det er en videreføring av dagens bestemmelse) vil stå seg mot EMK art 10 og Grunnlovens § 100. Vi mener derfor setning 2 i første ledd bør omformuleres slik:

"Det samme gjelder forslag, utredninger, uttalelser og annet materiale utarbeidet av eller på vegne av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige."

3. Sitatretten - § 29

Vi mener det er uheldig at ikke departementet har benyttet anledningen til å modernisere en bestemmelse som både i sin utforming og sin premisser fremstår som noe gammelmodig i en verden hvor bilder og tekster deles hele tiden og i et voldsomt omfang. Under enhver omstendighet mener vi den avgrensningen som ligger i «offentliggjort verk» må modifiseres. Det er åpenbart for oss at den i mange tilfeller ikke vil stå seg mot nyhets- og informasjonsretten i lys av EMK art. 10 og Grunnlovens § 100. Dette kan gjøres på flere måter:

1)    De samme momentene kan innarbeides direkte i lovteksten, f eks slik:

«Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Når allmenn interesse og hensynene som begrunner informasjons- og ytringsfriheten tilsier det, kan det også siteres fra ikke offentliggjorte verk i tråd med de samme prinsippene.»

2)    Komiteen kan, i sine merknader, understreke at prinsippet om «offentliggjort verk» må vike dersom den allmenne interesse er tilstede og er tilstrekkelige sterk. Det siste gir ikke samme klarhet i rettstilstanden som alternativ 2.

4. Gjengivelse av offentlige forhandlinger mv - § 32

Vi mener det er nødvendig å gjøre vilkårene i denne paragrafen ikke-kumulative, slik at det er tilstrekkelig at «forhandlingene» enten foregår på et åpent møte eller at de omhandler forhold av allmenn interesse. Vi mener det ikke vil stå seg overfor EMK art 10 og Grunnlovens § 100 å bruke opphavsretten for å begrense gjengivelse av innlegg på et møte som behandler forhold av allmenn interesse, selv om dette formelt ikke skulle være åpent. På samme måte vil det neppe stå seg å nekte gjengivelse av et innlegg på et åpent møte, selv om noen ville argumentere for at temaet ikke hadde allmenn interesse. At et møte er åpent indikerer for øvrig alene at temaet nettopp har allmenn interesse. Vi foreslår dessuten å bytte ut «allmenne spørsmål» med «allmenn interesse» som er en lagt bedre innarbeidet rettslig standard. I så fall kan lovteksten formuleres slik, i en kombinasjon av vårt forslag og NRKs forslag i høringsrunden:

«Forhandlinger i offentlige forsamlinger, styrer, råd og lignende, i møter av valgte offentlige myndigheter, i rettssaker og andre møter som er åpne eller som behandler spørsmål av allmenn interesse, kan, med de begrensninger som følger av § 34, enhver gjøre tilgjengelig for allmennheten uten samtykke av opphaveren. Tilsvarende gjelder for øvrige forhandlinger og møter der dette er berettiget utfra en avveining av de hensyn som begrunner ytrings- og informasjonsfrihet. En opphaver har likevel enerett til å utgi samlinger av sine egne innlegg.»

5. Begrensninger i videre bruk av dokumenter mv - § 34

Vi mener kriteriet i paragrafens andre ledd er for strengt («…nødvendig for omtale av…») og at dette bør endres til «i forbindelse med». Paragrafens andre ledd kan da formuleres slik:

«Det kan likevel siteres fra slike dokumenter, i forbindelse med omtale av forhandlinger eller av sak dokumentet er av betydning for, selv om verket ikke har vært offentliggjort.»

6. Gjengivelse av verk ved medias omtale av dagshending - § 36

Vi mener begrepet «dagshending» er for snevert, jfr nyhets-og informasjonsretten i EMKart 10 og Grunnlovens § 100, og at dette bør byttes ut med «allmenn interesse».

Til første setning spesielt: Vi er fornøyde med at kravet «nødvendig» er tatt ut, sammenholdt med høringsnotatet. Samtidig mener vi kriteriet «inngår i en dagshending» er problematisk, særlig når det i spesialmerknaden i proposisjonen understrekes at det ikke er tilstrekkelig at verket «belyser en dagshending» og at det i de generelle merknadene (punkt 5.11.5) understrekes at det ikke er tilstrekkelig at «et verk dokumenterer en dagshending». Etter vårt syn bør dette være tilstrekkelig, ut fra hensynet til å få belyst forhold av allmenn interesse.

Til andre setning spesielt: Vi er tilfredse med at «filmverk» er tatt inn oppregningen av hvilke verk som omfattes, og at bestemmelsen for øvrig videreføres, samt at «ervervsvirksomhet» er tatt inn som avgrensningskriterium til erstatning for dagens noe mer kronglete formulering. Vi er samtidig opptatt av at kriteriet «tilknytning til dagshendingen» ikke gis et for snevert omfang, og dette eventuelt presiseres i merknadene.

På denne bakgrunn mener vi bestemmelsen kan utformes slik:

«Et verk som som inngår i en omtale av forhold av allmenn interesse kan gjengis i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Også et offentliggjort kunstverk, offentliggjort fotografisk verk eller offentliggjort filmverk som har tilknytning til forhold av allmenn interesse, uten direkte å inngå i disse, kan på samme vilkår som i første ledd gjengis mot vederlag. Dette gjelder ikke verk som er skapt i ervervsvirksomhet med henblikk på gjengivelse i media. Når et fjernsynsselskap gjengir korte utdrag fra begivenheter av stor interesse for allmennheten i medhold av § 22 fjerde ledd, kan selskapet gjengi verk som inngår i utdraget fra begivenheten.»

7. Bruk av offentliggjort verk ved forhold av allmenn interesse - § 37

Vi mener også denne paragrafen burde moderniseres, ved å bytte ut det tungvinte kriteriet «kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter» (2. setning), med det noe mer begripelige allmenn interesse, slik at lovteksten blir slik:

«Med samme begrensning kan offentliggjort fotografisk verk mot vederlag gjengis også i fremstilling av allmenn interesse».

8. Forbud mot inngrep og andre overtredelser - § 79

Vi mener dette er i strid med Grunnlovens § 100 om forhåndssensur, og at denne paragrafen må tas ut av lovforslaget. Subsidiært støtter vi NRKs forslag til tillegg:

"Bestemmelsen i denne paragrafen kan ikke gjøres gjeldende dersom det vil stride mot ytringsfriheten, herunder forbudet mot forhåndssensur. "

9. Straff - §§ 80-81

Vi mener tiden er overmoden med hensyn til å foreta en grundig vurdering av hvorvidt straff er et egnet middel til konfliktløsning på opphavsrettsområdet – et område med et så tydelig sivilrettslig preg. Vi minner om at ærekrenkelser nå er fjernet fra straffeloven og overført til skadeerstatningsloven. Det opphavsrettslige vernet har primært et økonomisk mål, og et så vidt klart sivilrettslig preg at det burde være både tilstrekkelig og mer naturlig å løse disse ved bruk av erstatning. Vi minner også om Straffelovkommisjonens innstilling (NOU 2002:4) hvor det blant annet pekes på problemene knytte til straffebestemmelser i spesial-lovgivningen. Vi foreslår derfor at denne bestemmelsen fjernes fra loven og at brudd på opphavsrettslovgivningen henvises til erstatning. Alternativt ber vi om at komiteen, i sine merknader, understreker at straffebestemmelsene skal forbeholdes de særlig grove tilfeller.

10. Tiltak for å hindre overgrep - § 83

Vi reagerer på at man har fjernet reservasjonen «i god tro». Det er heller ikke tatt hensyn til mulige konflikter mot ytringsfrihet, kildevern eller forhåndssensur. Forslaget innebærer en betydelig utvidelse av en allerede problematisk paragraf. Vi mener primært at bestemmelsen bør fjernes fra loven. Subsidiært støtter vi NRKs forslag til tillegg:

"Pålegg om tiltak etter paragrafen her kan ikke gjøres gjeldende dersom det vil stride mot ytringsfriheten, herunder kildevernet og forbudet mot forhåndssensur. "

11. Retten til eget bilde - § 105

Bestemmelsen er en personvernregel og har strengt tatt ingenting i åndsverkloven å gjøre. Det er skuffende at dette bare gis en overfladisk drøfting i proposisjonen og at departementet skyver problemstillingen foran seg. Vi mener primært at hele paragrafen bør fjernes og at spørsmålet om publisering av personbilder henvises til den generelle avveiningen av grensene for privatlivets fred som trekkes opp gjennom straffelovens § 267. Subsidiært burde paragrafen overføres til straffeloven og samordnes med privatlivsbestemmelsen der. Atter subsidiært bør begrepet «aktuell» strykes fra lovteksten, jfr rettsutviklingen i lys av EMK art 10. Dette er et kriterium som ikke vil stå seg overfor rettsutviklingen i Europa (og i Norge), og det er mildt sagt uheldig å videreføre en lovtekst som, etter vårt syn, gir et misvisende bilde av rettstilstanden. Dersom det ikke er aktuelt å endre selve lovteksten, bør komiteen, i merknadene, understreke noe sånt som at «Tolkningen av begrepet ‘aktuell og allmenn interesse’ i § 105 må gjøres i lys av rettsutviklingen knyttet til EMK artikkel 10 og de hensyn som etter Grunnlovens § 100 begrunner informasjons- og ytringsfriheten.»